Jeremia

2 Og Jehovas ord kom så til meg,+ og det lød: 2 «Gå av sted,* og du skal rope for Jerusalems ører og si: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Jeg husker godt, hva deg* angår, din ungdoms kjærlige godhet,*+ kjærligheten i din forlovelsestid,+ hvordan du vandret etter meg i ødemarken, i et land som ikke var tilsådd.+ 3 Israel var noe som var hellig* for Jehova,+ førstegrøden for ham.»’*+ ’Alle som fortærer ham, vil føre skyld over seg.+ Ja, ulykke vil komme over dem,’ lød Jehovas utsagn.»+

4 Hør Jehovas ord, du Jakobs hus,+ og alle dere slekter av Israels hus.+ 5 Dette er hva Jehova har sagt: «Hva fant DERES fedre hos meg som var urett,+ ettersom de kom langt bort fra meg+ og de fortsatte å vandre etter den tomme avguden+ og ble tomme selv?+ 6 Og de sa ikke: ’Hvor er Jehova, han som førte oss opp fra Egypts land,+ han som lot oss vandre gjennom ødemarken, gjennom et land med ørkensletter+ og dype groper, gjennom et land uten vann+ og med dyp skygge,*+ gjennom et land som ingen mann* drog gjennom, og som ikke noe menneske* bodde i?’

7 Og jeg førte dere etter hvert til et land med frukthager, så dere kunne spise dets frukt og dets gode ting.+ Men dere kom inn og besmittet mitt land; og min arv gjorde dere til noe vederstyggelig.+ 8 Ikke engang prestene sa: ’Hvor er Jehova?’+ Og de som befattet seg med loven, de kjente meg ikke;+ og selv hyrdene begikk overtredelser* mot meg,+ og profetene profeterte ved Bạ’al;+ og etter dem som ikke kunne være til gagn, vandret de.+

9 ’Derfor skal jeg gå ytterligere i rette med dere,’+ lyder Jehovas utsagn, ’og med DERES sønnesønner skal jeg gå i rette.’+

10 ’Men dra over til Kịttims+ kystland* og se. Ja, send bud også til Kẹdar+ og vær spesielt oppmerksom og se om noe slikt har skjedd.+ 11 Har en nasjon byttet bort guder,+ ja mot dem som ikke er guder?*+ Men mitt eget folk har byttet bort min* herlighet mot det som ikke kan være til gagn.+ 12 Stirr forbløffet på dette, dere himler; og gys av meget stor forferdelse,’* lyder Jehovas utsagn,+ 13 ’for det er to onde ting mitt folk har gjort: Meg har de forlatt,+ kilden med levende vann,+ for å hogge seg ut cisterner, sprukne cisterner, som ikke kan holde vann.’

14 ’Er Israel en tjener,*+ eller en slave som er født i husstanden? Hvorfor er han blitt til rov? 15 Mot ham brøler ungløver med manke;+ de har latt sin røst lyde.+ Og de gav seg til å gjøre hans land til noe en forferdes over. Hans byer er blitt satt i brann, slik at det ikke finnes noen innbygger der.+ 16 Til og med Nofs*+ og Tahpạnes’*+ sønner fortsatte å avbeite din isse.+ 17 Var det ikke dette du begynte å gjøre mot deg selv ved at du forlot Jehova din Gud+ på den tiden da han ledet deg på veien?+ 18 Og nå, hva har du å gjøre på Egypts vei+ for å drikke Sjịkors*+ vann? Og hva har du å gjøre på Assyrias vei+ for å drikke Elvens* vann? 19 Din ondskap burde tilrettevise deg,+ og dine egne troløse handlinger burde irettesette deg.+ Vit da og se at det er noe ondt og bittert+ at du forlater Jehova din Gud, og at ingen redsel for meg er kommet over deg,’+ lyder Den Suverene+ Herres, hærstyrkenes Jehovas, utsagn.

20 ’For lenge siden brøt jeg jo ditt åk i stykker;+ jeg rev dine bånd over. Men du sa: «Jeg kommer ikke til å tjene», for på hver høy ås og under hvert frodig tre+ lå du utstrakt+ og prostituerte deg.*+ 21 Og jeg — jeg hadde plantet deg som en utsøkt rød vinranke,+ helt igjennom ekte sæd.* Hvordan er du da blitt forvandlet overfor meg til degenererte skudd fra en fremmed vinranke?’+

22 ’Men selv om du skulle vaske deg med alkali og ta deg store mengder lut,+ ville din misgjerning sannelig være en plett framfor meg,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. 23 Hvordan kan du si: ’Jeg har ikke gjort meg uren.+ Etter Bạ’alene* har jeg ikke vandret’?+ Se på din vei i dalen.+ Gi akt på det du har gjort. En rask ung hunnkamel som løper formålsløst hit og dit på sine veier; 24 en sebra+ som er vant til ødemarken, som i sin sjels begjær snapper etter vinden;*+ hvem kan drive henne tilbake i hennes paringstid? Ingen som søker henne, behøver å trette seg ut. I hennes måned vil de finne henne. 25 Hold din fot fra å bli bar og din strupe fra å bli tørst.+ Men du sa: ’Det er håpløst!+ Nei, for jeg er blitt forelsket i fremmede,+ og etter dem skal jeg vandre.’+

26 Liksom en tyv får skam når han blir grepet, slik har de som er av Israels hus, følt skam+ — de, deres konger, deres fyrster og deres prester og deres profeter.+ 27 De sier til et tre: ’Du er min far’,+ og til en stein: ’Det var du som fødte meg’. Men til meg har de vendt nakken og ikke ansiktet.+ Og i sin ulykkes tid kommer de til å si: ’Reis deg og frels oss!’+

28 Men hvor er dine guder* som du har laget deg?+ La dem reise seg, om de kan frelse deg i din ulykkes tid.+ For som tallet på dine byer, slik er dine guder blitt, Juda.+

29 ’Hvorfor fortsetter dere å stride mot meg?+ Hvorfor har dere alle sammen begått overtredelser mot meg?’+ lyder Jehovas utsagn. 30 Til ingen nytte har jeg slått DERES sønner.+ Ingen tukt tok de imot.+ DERES sverd har fortært DERES profeter, som en løve som ødelegger.+ 31 Dere som tilhører denne generasjon, se selv Jehovas ord.+

Er jeg blitt en ødemark for Israel+ eller et belgmørkt land? Hvorfor har disse, mitt folk, sagt: ’Vi har streifet omkring. Vi skal ikke mer komme til deg’?+ 32 Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sine brystbånd? Og likevel har de, mitt eget folk, glemt meg i dager uten tall.+

33 Hvorfor, du kvinne, gjør du din* vei bedre for å søke kjærlighet? Derfor har det også vært onde ting du har lært dine veier.+ 34 Ja, på dine kappefliker* er det blitt funnet blodflekker* fra uskyldige fattiges sjeler.*+ Jeg har ikke funnet dem mens de var i ferd med å bryte seg inn, men de er på alle disse.+

35 Men du sier: ’Jeg er forblitt uskyldig. Hans vrede har uten tvil vendt seg fra meg.’+

Se, jeg innleder strid med deg fordi du sier: ’Jeg har ikke syndet.’+ 36 Hvorfor anser du det som meget ubetydelig å endre din vei?+ Også av Egypt vil du få skam,+ liksom du fikk skam av Assyria.+ 37 Også av denne grunn skal du gå ut med hendene på hodet,+ fordi Jehova har forkastet de ting som er gjenstand for din tillit, og du vil ikke ha noen framgang ved dem.»