Markus

4 Igjen begynte han å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham. Han gikk derfor om bord i en båt og ble sittende i den et stykke fra land, mens hele folkemengden sto langs vannkanten.+ 2 Så begynte han å lære dem mange ting ved hjelp av illustrasjoner.+ Mens han underviste, sa han til dem:+ 3 «Hør! En såmann gikk ut for å så.+ 4 Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp. 5 Andre falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og kornet skjøt straks opp fordi jordlaget var tynt.+ 6 Men da solen sto opp, ble det svidd av heten og visnet fordi det ikke hadde rot. 7 Noen såkorn falt blant tornete planter, og de tornete plantene vokste opp og kvalte dem, så de ikke bar frukt.+ 8 Men noen falt i god jord, og de spirte fram og vokste opp og begynte å bære frukt – de ga 30, 60 og 100 ganger mer enn det som var sådd.»+ 9 Så tilføyde han: «La den som har ører å høre med, høre.»+

10 Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, begynte de å spørre ham om illustrasjonene.+ 11 Han sa til dem: «Dere har fått det privilegiet å forstå den hellige hemmeligheten+ som gjelder Guds rike. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt ved hjelp av illustrasjoner,+ 12 for at de skal se, men likevel ikke oppfatte, og for at de skal høre, men likevel ikke få tak i meningen. Og de kommer aldri til å vende om og bli tilgitt.»+ 13 Så sa han til dem: «Når dere ikke skjønner denne illustrasjonen, hvordan skal dere da forstå alle de andre illustrasjonene?

14 Såmannen sår Guds ord.+ 15 Noen er som det som falt langs veien. Ordet blir sådd, men så snart de har hørt det, kommer Satan+ og tar bort ordet som ble sådd i dem.+ 16 Andre er som det som ble sådd på steingrunn. Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.+ 17 Men ordet slår ikke rot i dem, og de blir bare stående en tid. Så snart de møter vanskeligheter eller forfølgelse på grunn av ordet, snubler de. 18 Andre igjen er som det som ble sådd blant de tornete plantene. De hører ordet,+ 19 men bekymringer+ som er knyttet til denne verdensordningen,* og rikdommens bedragerske makt+ og lysten+ på alt annet trenger seg inn og kveler ordet, og det bærer ikke frukt. 20 Men det som ble sådd i god jord, er de som lytter til ordet, tar velvillig imot det og bærer frukt – 30, 60 og 100 ganger mer enn det som var sådd.»+

21 Han sa også til dem: «Henter man en oljelampe for å sette den under en kurv* eller en seng? Henter man den ikke for å sette den på en lampestake?+ 22 For alt som er gjemt, skal komme for dagen, og alt som er godt skjult, skal komme fram i lyset.+ 23 La den som har ører å høre med, høre.»+

24 Han sa videre til dem: «Merk dere det dere hører.+ Med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere, ja, dere skal få enda mer. 25 For den som har, skal få mer,+ men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»+

26 Så sa han: «Guds rike er som når en mann kaster såkorn i jorden. 27 Han sover om natten og står opp når det blir dag, og kornet spirer fram og vokser seg høyt – akkurat hvordan det skjer, vet han ikke. 28 Av seg selv bærer jorden litt etter litt frukt – først strå, så aks og til slutt modent korn i akset. 29 Og så snart avlingen er moden, svinger han sigden, for høsttiden er kommet.»

30 Han sa videre: «Hva kan vi sammenligne Guds rike med, og hvilken illustrasjon kan vi bruke? 31 Det er lik et sennepsfrø. Da det ble sådd, var det mindre enn alle andre frø på jorden.+ 32 Men etter at det er sådd, vokser det opp og blir som et tre som er større enn alle andre hagevekster. Det får store grener, slik at himmelens fugler kan finne beskyttelse i skyggen av det.»

33 Han forkynte Guds ord for dem ved hjelp av mange slike illustrasjoner,+ alt etter hvor mye de var i stand til å forstå. 34 Ja, når han talte til dem, brukte han alltid illustrasjoner, men han pleide å forklare alt for disiplene sine når de var for seg selv.+

35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.»+ 36 Etter at de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med i båten,* og noen andre båter fulgte etter ham.+ 37 Nå kom det en voldsom storm, og bølgene skylte over båten, slik at den holdt på å bli fylt med vann.+ 38 Men han lå og sov på puten bak i båten. Da vekket de ham og sa: «Lærer, bryr du deg ikke om at vi holder på å dø?» 39 Da reiste han seg og snakket strengt til vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!»+ Og vinden la seg, og det ble helt stille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!»+