2. Kongebok
5 Naạman, hærføreren til Syrias konge, var en betydningsfull mann som var høyt ansett av sin herre, for gjennom ham hadde Jehova gitt Syria seier.* Han var en stor kriger, men han var spedalsk.* 2 På et plyndringstokt hadde syrerne tatt en liten jente fra Israel til fange, og hun ble tjenestejente for Naạmans kone. 3 Hun sa til sin frue: «Om bare min herre dro til profeten+ i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.»+ 4 Han* dro og fortalte sin herre hva jenta fra Israel hadde sagt.
5 Kongen i Syria sa til Naạman: «Dra dit! Jeg skal sende et brev til kongen i Israel.» Han dro så av sted og tok med seg ti talenter* sølv, 6000 gullstykker og ti sett med klær. 6 Han leverte brevet til kongen i Israel, og i det sto det: «Sammen med dette brevet, som du nå har mottatt, sender jeg min tjener Naạman for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.» 7 Så snart Israels konge hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: «Er jeg Gud, så jeg har makt over liv og død?+ Her sender han denne mannen til meg og sier at jeg skal helbrede ham for spedalskheten! Dere ser selv at han prøver å yppe strid med meg.»
8 Da Elịsja, den sanne Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flerret klærne sine, sendte han straks bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret klærne dine? La mannen komme til meg, så han kan forstå at det finnes en profet i Israel.»+ 9 Så kom Naạman med hester og stridsvogner, og han stanset ved inngangen til Elịsjas hus. 10 Men Elịsja sendte en budbringer ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger+ i Jordan,+ så skal huden din bli frisk, og du blir ren.» 11 Da ble Naạman sint og dro bort. Han sa: «Jeg sa til meg selv at han ville komme ut til meg og stå her og påkalle sin Gud Jehovas navn og bevege hånden fram og tilbake over spedalskheten for å fjerne den. 12 Er ikke Abạna og Parpar, elvene i Damaskus,+ bedre enn alle vann i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i raseri.
13 Men tjenerne hans kom bort til ham og sa: «Far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier til deg: ‘Vask deg og bli ren’?» 14 Da dro han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik den sanne Guds mann hadde sagt.+ Og huden hans ble frisk igjen som huden til en liten gutt,+ og han ble ren.+
15 Etter det dro han tilbake til den sanne Guds mann,+ han og hele følget* hans. Han stilte seg framfor ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel.+ Ta nå imot en gave* fra din tjener.» 16 Men Elịsja sa: «Så sant Jehova lever, han som jeg tjener:* Jeg tar ikke imot noe.»+ Naạman insisterte på at han skulle ta imot gaven, men han ville ikke. 17 Til slutt sa Naạman: «La meg i så fall få så mye jord fra dette landet som to muldyr kan bære. For jeg, din tjener, skal ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til noen andre guder enn Jehova. 18 Men én ting håper jeg Jehova vil tilgi meg: Når min herre går inn i Rimmons tempel* for å bøye seg ned der, støtter han seg til min arm, så jeg må bøye meg ned i Rimmons tempel. Måtte Jehova tilgi meg, din tjener, når jeg gjør dette.» 19 Elịsja sa til ham: «Dra i fred.» Etter at Naạman hadde dratt fra ham og kommet et stykke på vei, 20 sa Gehạsi,+ tjeneren til Elịsja, den sanne Guds mann,+ til seg selv: «Min herre har latt denne syreren Naạman+ slippe unna uten å ta imot noe av det han hadde med seg. Så sant Jehova lever, jeg løper etter ham og får noe av ham.» 21 Dermed skyndte Gehạsi seg etter Naạman. Da Naạman så at noen kom løpende etter ham, steg han ned av vognen for å møte ham. Han spurte: «Står alt bra til?» 22 Han svarte: «Alt står bra til. Min herre har sendt meg, og han sier: ‘To unge menn fra Ẹfraims fjellområde, to av profetsønnene, har nettopp kommet til meg. Jeg ber deg, gi dem en talent sølv og to sett med klær.’»+ 23 Naạman sa: «Vær så god, ta to talenter.» Han insisterte på det+ og pakket to talenter sølv i to sekker sammen med to sett med klær og ga det til to av tjenerne sine, som bar det foran Gehạsi.
24 Da han kom til Ofel,* tok han det fra dem, la det i huset og sendte mennene av sted. Etter at de hadde dratt, 25 gikk han inn og stilte seg hos sin herre. Elịsja spurte ham: «Hvor kommer du fra, Gehạsi?» Men han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»+ 26 Elịsja sa til ham: «Tror du ikke jeg visste det i mitt hjerte da mannen steg ned av vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot sølv eller til å ta imot klær eller olivenlunder og vingårder, sauer og kveg eller tjenere og tjenestekvinner?+ 27 Nå skal Naạmans spedalskhet+ henge ved deg og dine etterkommere for alltid.» Da Gehạsi gikk bort fra ham, var han spedalsk, hvit som snø.+