Lukas

18 Så fortalte han dem en illustrasjon for å vise at de alltid måtte be og ikke gi opp.+ 2 Han sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noe menneske. 3 Det var også en enke i den byen, og hun gikk gang på gang til ham og sa: ‘Sørg for at jeg får min rett overfor motparten min.’ 4 Lenge ville han ikke, men senere sa han til seg selv: ‘Jeg frykter ikke Gud og har ikke respekt for noe menneske, 5 men fordi denne enken stadig skaper vanskeligheter for meg, vil jeg likevel sørge for at hun får en rettferdig behandling. Ellers kommer hun til å slite meg ut med maset sitt.’»+ 6 Så sa Herren: «Tenk over hva dommeren sa, enda han var urettferdig! 7 Vil ikke da Gud sørge for at hans utvalgte blir rettferdig behandlet, de som roper til ham dag og natt,+ mens han er tålmodig med dem?+ 8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å sørge for at de blir rettferdig behandlet. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne en slik tro på jorden?»

9 Han fortalte også en illustrasjon til noen som var sikre på at de selv var rettferdige,+ og som mente at andre ikke var noe verdt: 10 «To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre skatteoppkrever. 11 Fariseeren stilte seg opp og ba for seg selv: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre – utpressere, urettferdige, ekteskapsbrytere – eller som denne skatteoppkreveren.+ 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg skaffer meg.’+ 13 Men skatteoppkreveren, som sto et stykke borte, ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg gang på gang for brystet og sa: ‘Gud, jeg er en synder. Vær barmhjertig mot meg.’+ 14 Jeg sier dere: Da denne mannen gikk hjem, hadde han vist seg å være mer rettferdig enn fariseeren.+ For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+

15 Folk kom også til Jesus med de små barna sine for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, begynte de å snakke strengt til dem.+ 16 Men Jesus kalte barna til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og prøv ikke å hindre dem, for Guds rike tilhører slike som dem.+ 17 Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+

18 En av folkets ledere spurte ham: «Gode Lærer, hva må jeg gjøre for å få* evig liv?»+ 19 Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Det er bare én som er god – det er Gud.+ 20 Du kjenner budene: ‘Du skal ikke være utro mot ektefellen din,*+ du skal ikke myrde,+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ du skal ære din far og din mor.’»+ 21 Da sa han: «Alle disse har jeg holdt helt siden jeg var ung.» 22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: «Det er én ting til du må gjøre: Selg alt du eier, og del ut pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»+ 23 Da mannen hørte dette, ble han svært lei seg, for han var veldig rik.+

24 Jesus så på ham og sa: «Det vil virkelig være vanskelig for dem som har penger, å komme inn i Guds rike.+ 25 Ja, det er lettere for en kamel å komme gjennom øyet på en synål enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+ 26 De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»+ 27 Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»+ 28 Men Peter sa: «Vi har forlatt alt vi eide, og fulgt deg.»+ 29 Han sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Alle som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,+ 30 skal få mange ganger mer i denne tiden* og i den kommende verdensordningen evig liv.»+

31 Så tok han de tolv til side og sa til dem: «Vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet gjennom profetene+ om Menneskesønnen, skal bli oppfylt.+ 32 Han skal bli overgitt til mennesker fra nasjonene+ og bli gjort narr av,+ ydmyket og spyttet på.+ 33 De skal piske ham og drepe ham,+ og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+ 34 Men de skjønte ikke noe av dette, for betydningen av disse ordene var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.+

35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt det en blind mann ved siden av veien og tigget.+ 36 Mannen hørte at en folkemengde gikk forbi, og han spurte om hva som skjedde. 37 De svarte ham: «Jesus, nasareeren, går forbi.» 38 Da ropte han: «Jesus, Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!» 39 De som gikk foran, sa strengt til ham at han skulle tie stille, men han fortsatte bare å rope: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!» 40 Jesus stanset og sa at de skulle føre mannen bort til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: 41 «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet tilbake.» 42 Da sa Jesus til ham: «Bli seende igjen. Din tro har gjort deg frisk.»*+ 43 I samme øyeblikk fikk han synet tilbake, og han begynte å følge Jesus+ og æret Gud. Da folk så det, lovpriste de Gud.+