Jesaja

51 Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet,

dere som søker Jehova.

Tenk på den klippen dere ble hogd ut av,

og det steinbruddet dere kom fra.

 2 Tenk på Abraham, deres far,

og på Sara,+ som fødte dere.*+

For han var bare én da jeg kalte ham,

men jeg velsignet ham og gjorde ham til mange.+

Han skal trøste alle ruinene der+

og gjøre ødemarken lik Eden+

og ørkensletten lik Jehovas hage.+

Jubel og glede skal høres der,

takkesang og vakker musikk.+

 4 Lytt til meg, mitt folk,

hør på meg, min nasjon.+

For lov skal gå ut fra meg,+

og min rettferdighet skal jeg gjøre til et lys for folkene.+

Min frelse skal gå ut,+

og mine armer skal dømme folkene.+

På meg skal øyene håpe,+

de skal vente på min arm.*

 6 Løft blikket mot himmelen,

og se på jorden her nede.

For himmelen skal løse seg opp som røyk,

jorden skal bli slitt ut som et klesplagg,

og de som bor der, skal dø som mygg.

Men min frelse skal vare evig,+

og min rettferdighet skal aldri ta slutt.*+

 7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet,

du folk som har min lov* i hjertet.+

Vær ikke redde for dødelige menneskers hån,

og bli ikke skremt av deres fornærmelser.

 8 For møllen skal spise dem opp som klær,

klesmøllen* skal spise dem som ull.+

Men min rettferdighet skal vare evig

og min frelse i alle generasjoner.»+

 9 Våkn opp! Våkn opp! Kle deg i styrke,

du Jehovas arm!+

Var det ikke du som knuste Rahab,*+

som gjennomboret havuhyret?+

10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dypet,+

som gjorde havets dyp til en vei, så de som var kjøpt tilbake, kunne gå over?+

De skal komme til Sion med gledesrop,+

og evig glede skal være deres krone.*+

Jubel og fryd skal følge dem,

og sorg og sukk skal flykte.+

Hvorfor skulle du være redd for et menneske, som kommer til å dø,+

for en menneskesønn, som visner som grønt gress?

13 Hvorfor glemmer du Jehova, han som skapte deg,+

han som spente ut himmelen+ og la jordens grunnvoll?

Dagen lang følte du redsel på grunn av undertrykkerens raseri,*

som om han kunne ødelegge deg.

Han skal ikke dø og fare ned i gravens dyp,

og han skal heller ikke mangle brød.

15 Men jeg er Jehova din Gud,

som rører opp havet og får bølgene til å bruse+

– hærstyrkenes Jehova er mitt* navn.+

16 Jeg skal legge mine ord i din munn,

og i skyggen av min hånd skal jeg skjule deg.+

Jeg skal grunnfeste himmelen og legge jordens grunnvoll+

og si til Sion: ‘Du er mitt folk.’+

17 Våkn opp! Våkn opp! Reis deg, Jerusalem,+

du som har drukket av harmens beger fra Jehovas hånd.

Du har drukket det som var i drikkekaret,

du har tømt det begeret som fikk deg til å sjangle.+

18 Ikke én av alle de sønnene hun fødte, er der for å lede henne,

og ikke én av alle de sønnene hun oppfostret, har grepet henne i hånden.

19 To ting har rammet deg

– hvem vil synes synd på deg?

Herjing og ødeleggelse, sult og sverd+

– hvem vil trøste deg?+

De ligger på hvert gatehjørne,

som villsauer fanget i et nett.

21 Så hør nå,

du kvinne som er hardt rammet og beruset, men ikke av vin.

«Se! Begeret som får deg til å sjangle, skal jeg ta ut av din hånd,+

drikkekaret, min harmes beger.

23 Jeg skal rekke det til dem som har plaget deg,+

de som sa til deg: ‘Bøy deg ned, så vi kan gå på deg!’

Derfor gjorde du din rygg til flat mark,

til en gate som de kunne gå på.»