4. Mosebok
35 Jehova talte videre til Moses på Moabs ørkensletter, ved Jordan,+ nær Jeriko, og sa: 2 «Si til israelittene at de skal gi levittene byer å bo i av det området de får som arv,+ og at de skal gi levittene beitemarkene rundt disse byene.+ 3 De skal bo i byene, og beitemarkene skal de ha til husdyrene og alle de andre dyrene sine og til eiendelene sine. 4 Beitemarkene ved de byene dere gir levittene, skal strekke seg 1000 alen* utover fra bymuren på alle sider av byen. 5 Utenfor byen skal dere måle opp 2000 alen på østsiden, 2000 alen på sørsiden, 2000 alen på vestsiden og 2000 alen på nordsiden, med byen i midten. Dette skal være beitemarkene som hører til de byene de skal få.
6 Av de byene dere gir levittene, skal 6 være tilfluktsbyer,+ slik at en drapsmann skal kunne flykte dit,+ og i tillegg skal dere gi dem 42 andre byer. 7 Dere skal gi levittene til sammen 48 byer med tilhørende beitemarker.+ 8 De byene dere gir dem, skal tas av israelittenes eiendom.+ Fra en stor stamme skal dere ta mange, og fra en liten stamme skal dere ta få.+ Hvor mange byer hver stamme skal gi til levittene, skal stå i forhold til det området den får i arv.»
9 Jehova sa videre til Moses: 10 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Dere skal nå gå over Jordan og inn i Kạnaan.+ 11 Dere skal velge ut lett tilgjengelige byer til å være tilfluktsbyer, slik at en som dreper noen* uten å ville det, kan flykte dit.+ 12 Disse byene skal være et sted der man kan søke tilflukt for å slippe unna blodhevneren,*+ så drapsmannen ikke skal dø før han er blitt stilt for forsamlingens domstol.+ 13 Dette skal være formålet med de seks tilfluktsbyene dere gir. 14 Dere skal gi tre byer som tilfluktsbyer på denne siden av Jordan+ og tre byer i Kạnaan.+ 15 Disse seks byene skal være et sted der israelittene, de fastboende utlendingene+ og innvandrerne blant dem kan søke tilflukt. En som dreper noen* uten å ville det, kan flykte dit.+
16 Men hvis noen slår en annen med et jernredskap og han dør, er han en morder. Morderen skal dø.+ 17 Hvis han slår ham med en stein som man kan drepe med, og han dør, er han en morder. Morderen skal dø. 18 Og hvis han slår ham med et redskap av tre som man kan drepe med, og han dør, er han en morder. Morderen skal dø.
19 Det er blodhevneren som skal slå morderen i hjel. Når han treffer på ham, skal han slå ham i hjel. 20 Hvis noen dør fordi en annen dytter til ham på grunn av hat eller kaster noe på ham i ond hensikt,*+ 21 eller hvis noen dør fordi en annen slår ham med hånden på grunn av hat, da skal gjerningsmannen dø. Han er en morder. Blodhevneren skal slå morderen i hjel når han treffer på ham.
22 Men hvis han dyttet til ham ved et uhell og ikke på grunn av hat, eller hvis han kastet en gjenstand på ham uten ond hensikt,*+ 23 eller hvis han ikke så ham og han forårsaket at en stein falt på ham, uten å være en fiende og uten å prøve å skade ham, og personen døde, 24 da skal forsamlingen dømme mellom gjerningsmannen og blodhevneren i samsvar med disse forskriftene.+ 25 Forsamlingen skal redde drapsmannen fra blodhevneren og føre ham tilbake til den tilfluktsbyen han hadde flyktet til. Der skal han bo til øverstepresten dør, han som er salvet med den hellige oljen.+
26 Men hvis drapsmannen går utenfor grensen til den tilfluktsbyen han har flyktet til, 27 og blodhevneren finner ham utenfor grensen til tilfluktsbyen og dreper ham, da har han ingen blodskyld. 28 For drapsmannen må bo i tilfluktsbyen til øverstepresten dør. Men når øverstepresten er død, kan han dra tilbake til den jorden han eier.+ 29 Dette skal være en rettslig forskrift for dere i generasjon etter generasjon, uansett hvor dere bor.
30 Den som dreper noen,* skal dø som morder+ etter vitners utsagn.*+ Men ingen* skal dø etter bare ett vitnes utsagn. 31 Dere skal ikke ta imot løsepenger for livet til en morder som fortjener å dø, for han skal straffes med døden.+ 32 Og dere skal ikke ta imot løsepenger for en som har flyktet til en tilfluktsby, og la ham dra hjem til sin eiendom før øverstepresten dør.
33 Dere skal ikke besmitte det landet dere bor i, for blod besmitter landet.+ Og det kan ikke gjøres soning for det blodet som er blitt utøst i landet, med noe annet enn blodet til den som utøste det.+ 34 Du skal ikke gjøre det landet dere bor i, urent, det landet der jeg har min bolig. For jeg, Jehova, bor midt iblant Israels folk.’»+