Markus

3 Jesus gikk igjen inn i en synagoge, og der var det en mann med en lam* hånd.+ 2 De holdt øye med ham for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.+ 3 Han sa til mannen med den lamme* hånden: «Reis deg og still deg her i midten.» 4 Så spurte han dem: «Er det tillatt å gjøre noe godt eller å gjøre noe ondt på sabbaten, å redde et liv eller å drepe?»+ Men de svarte ikke. 5 Da så han på dem som var rundt ham, opprørt og full av sorg fordi de hadde så ufølsomme hjerter.+ Og han sa til mannen: «Rekk ut hånden.» Han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen. 6 Da gikk fariseerne ut, og sammen med tilhengerne av Herodes’ parti+ begynte de straks å legge planer om å drepe ham.

7 Men Jesus dro ned til sjøen sammen med disiplene sine, og en stor folkemengde fra Galilẹa og Judẹa fulgte etter.+ 8 Også fra Jerusalem, fra Idumẹa, fra den andre siden av Jordan og fra områdene rundt Tyrus og Sidon kom det mange mennesker til ham da de hørte om alt det han gjorde. 9 Og han sa til disiplene at de skulle ha en liten båt klar for ham, i tilfelle folkemengden skulle presse seg inn på ham. 10 Han helbredet mange, og alle som hadde alvorlige sykdommer, flokket seg derfor rundt ham for å røre ved ham.+ 11 Og når de urene åndene+ så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn.»+ 12 Men gang på gang ga han dem streng beskjed om at de ikke skulle gjøre kjent hvem han var.+

13 Han gikk opp på et fjell og tilkalte de disiplene han hadde i tankene,+ og de kom til ham.+ 14 Så valgte han ut* tolv menn, som han kalte apostler. De skulle være med ham, og han ville sende dem ut for at de skulle forkynne+ 15 og ha myndighet til å drive ut demoner.+

16 De tolv+ som han valgte ut,* var Simon, som han også ga navnet Peter,+ 17 Jakob, sønn av Sebedẹus, og Johannes, Jakobs bror (disse ga han også navnet Boanẹrges, som betyr «tordensønner»),+ 18 og Andreas, Filip, Bartolomẹus,+ Matteus, Tomas, Jakob – sønn av Alfẹus – Taddẹus, Simon Kananaios 19 og Judas Iskạriot, som senere forrådte ham.

Deretter gikk han inn i et hus, 20 og igjen samlet det seg mange mennesker, slik at de ikke engang fikk spist.+ 21 Da familien hans hørte om det som skjedde, gikk de for å få tak i ham, for de sa: «Han er blitt gal.»+ 22 De skriftlærde som kom ned fra Jerusalem, sa: «Han har Beẹlsebub i seg, og han driver demonene ut ved hjelp av demonenes hersker.»+ 23 Da kalte han dem til seg og talte til dem ved å bruke illustrasjoner: «Hvordan kan Satan drive ut Satan? 24 Hvis et rike kommer i strid med seg selv, kan ikke det riket bestå.+ 25 Og hvis en husstand kommer i strid med seg selv, vil ikke den husstanden kunne bestå. 26 Hvis nå Satan har gjort opprør mot seg selv og er blitt splittet, kan han ikke bestå – det vil bety slutten for ham. 27 Nei, ingen kan gå inn i huset til en sterk mann og stjele det han eier, uten at han først binder ham. Først da kan han plyndre huset hans. 28 Jeg sier dere i sannhet: Menneskene skal få tilgivelse for alt, uansett hvilke synder de begår, og hvilke blasfemiske ting de sier. 29 Men den som snakker blasfemisk mot den hellige ånd, vil aldri bli tilgitt,+ men er skyldig i evig synd.»+ 30 Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.»+

31 Nå kom moren og brødrene hans.+ De sendte noen inn for å be ham komme ut, mens de selv ble stående utenfor.+ 32 Det satt mange rundt ham, så de sa til ham: «Moren din og brødrene dine står utenfor og spør etter deg.»+ 33 Men han svarte: «Hvem er min mor og mine brødre?»+ 34 Da så han på dem som satt rundt ham i en sirkel, og sa: «Se, dette er min mor og mine brødre!+ 35 Den som gjør Guds vilje, det er min bror og søster og mor.»+