Job
2 Senere kom den dagen da den sanne Guds sønner*+ trådte fram for Jehova,+ og Satan kom også og stilte seg opp sammen med dem framfor Jehova.+
2 Jehova sa da til Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Jehova: «Jeg har streifet omkring på jorden og vandret rundt på den.»+ 3 Og Jehova sa til Satan: «Har du lagt merke til* min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden. Han er en rettferdig mann, en mann med integritet,*+ og han frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Han holder fremdeles fast ved sin integritet,*+ selv om du prøver å få meg til å knuse* ham uten grunn.»+ 4 Men Satan svarte Jehova: «Hud for hud. Et menneske vil gi alt det han har, for sitt liv.* 5 Men prøv til en forandring å rekke ut hånden og røre ved hans kjøtt og ben. Da kommer han til å forbanne deg rett opp i ansiktet.»+
6 Jehova sa da til Satan: «Se! Han er i din hånd!* Men du får ikke ta hans liv!» 7 Så gikk Satan bort fra Jehova* og slo Job med smertefulle byller*+ fra føttene til hodet. 8 Da satte Job seg midt i asken, og han tok et potteskår og skrapte seg med det.+
9 Til slutt sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet?* Forbann heller Gud og dø!» 10 Men han sa til henne: «Du snakker som en ufornuftig kvinne. Skal vi bare ta imot det gode fra den sanne Gud og ikke også det onde?»+ Gjennom alt dette syndet ikke Job med sine lepper.+
11 Tre av Jobs venner* fikk høre om alle de ulykkene som hadde rammet ham, og de kom fra hvert sitt sted – det var temanitten Ẹlifas,+ sjuhitten+ Bildad+ og naamatitten Sofar.+ De hadde avtalt å møtes for å gå og vise Job medfølelse og trøste ham. 12 Da de så ham på avstand, kjente de ham ikke igjen. De begynte å gråte høyt, og de flerret klærne sine og kastet jord opp i luften og over hodet.+ 13 Så satt de hos ham der på bakken i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at han hadde det forferdelig vondt.+