Apostlenes gjerninger
11 Apostlene og brødrene i Judẹa fikk nå høre at folk fra nasjonene også hadde tatt imot Guds ord. 2 Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte derfor de som var tilhengere av omskjærelsen,+ å kritisere* ham. 3 De sa: «Du gikk inn i huset til menn som ikke var omskåret, og spiste sammen med dem.» 4 Da begynte Peter å forklare i detalj hvordan det hele hang sammen. Han sa:
5 «Jeg var i byen Joppe. Mens jeg ba, kom jeg i transe og fikk et syn av noe* som kom dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.+ 6 Da jeg så nærmere på den, la jeg merke til jordens firbente dyr og ville dyr og krypdyr og himmelens fugler. 7 Jeg hørte også en stemme som sa til meg: ‘Reis deg, Peter, slakt og spis!’ 8 Men jeg svarte: ‘Nei, Herre, det kan jeg ikke! For noe besmittet eller urent har aldri kommet inn i min munn.’ 9 For andre gang hørte jeg stemmen fra himmelen: ‘Slutt med å kalle det som Gud har renset, for urent.’ 10 Dette skjedde en tredje gang, og så ble alt sammen trukket opp til himmelen igjen. 11 I samme øyeblikk sto det tre menn ved det huset vi bodde i. De var blitt sendt til meg fra Cæsarẹa.+ 12 Da sa ånden til meg at jeg skulle bli med dem uten å nøle.* Disse seks brødrene dro sammen med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss at han hadde sett en engel stå i huset hans og si: ‘Send noen menn til Joppe, og be Simon, som blir kalt Peter,+ komme til deg. 14 Han skal fortelle deg hvordan du og hele din husstand kan bli frelst.’ 15 Men da jeg begynte å tale, kom den hellige ånd over dem, akkurat som den kom over oss i begynnelsen.+ 16 Da husket jeg at Herren pleide å si: ‘Johannes døpte med vann,+ men dere skal bli døpt med hellig ånd.’+ 17 Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som har kommet til tro på Herren Jesus Kristus – hvordan kunne da jeg hindre* Gud?»+
18 Da de hørte dette, kom de ikke med flere innvendinger,* og de æret Gud og sa: «Så har da Gud også gitt folk fra nasjonene mulighet til å angre og få liv.»+
19 De som var blitt spredt+ på grunn av den forfølgelsen som oppsto i forbindelse med Stẹfanus, dro helt til Fønịkia,+ Kypros og Antiọkia. De forkynte budskapet bare for jøder.+ 20 Men noen menn blant dem, som var fra Kypros og Kyrẹne, kom til Antiọkia og begynte å forkynne det gode budskap om Herren Jesus for dem som snakket gresk. 21 Jehovas hånd var med dem, og mange ble troende og vendte om til Herren.+
22 Menigheten i Jerusalem fikk høre om dem, og de sendte Bạrnabas+ til Antiọkia. 23 Da han kom fram og så hvordan Gud hadde vist sin ufortjente godhet, ble han glad og begynte å oppmuntre dem alle til å fortsette å være trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.+ 24 For han var en god mann, full av hellig ånd og tro. Og en stor mengde mennesker begynte å tro på Herren.+ 25 Så dro han til Tarsus for å lete etter Saulus.+ 26 Han fant ham og tok ham med seg til Antiọkia. Og i et helt år var de sammen med menigheten der og underviste mange mennesker. Det var i Antiọkia at disiplene ved Guds ledelse for første gang ble kalt kristne.+
27 På den tiden kom det noen profeter+ fra Jerusalem ned til Antiọkia. 28 En av dem het Ạgabus,+ og han sto fram og forutsa ved ånden at en stor matmangel skulle komme over hele den bebodde jord.+ Og den kom faktisk da Claudius var keiser.+ 29 Disiplene ble derfor enige om at hver enkelt av dem skulle sende det han hadde råd til,+ som nødhjelp+ til brødrene i Judẹa. 30 Det gjorde de, og de sendte det med Bạrnabas og Saulus til de eldste.+