Utfordringene i det gjenforente Tyskland

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I TYSKLAND

«DA FORELDRENE mine og jeg krysset grensen mellom Øst-Berlin og Vest-Berlin, stod det et mylder av mennesker på broene over autobanen og vinket og jublet,» forteller Ronny. «Vi spaserte rundt i handlegaten Kurfürstendamm i Vest-Berlin, og så snart folk skjønte at vi kom fra Øst-Tyskland, spanderte de drinker på oss. Alle var i feststemning.» Dette var 10. november 1989, dagen etter at Berlin-muren ble åpnet.

Feststemningen spredte seg fra Berlin og kom til å prege folk i hele Øst-Tyskland og hele Vest-Tyskland, som da eksisterte som to atskilte stater. Die Wende — vendepunktet, som sikter til den fredelige revolusjon som førte til at den totalitære staten Øst-Tyskland falt — kom overraskende på nesten alle. Nå, flere år senere, er det fortsatt mange som betrakter die Wende som den lykkeligste tiden som har vært i løpet av de siste 50 år. Oppstemtheten har som kjent måttet vike for virkeligheten, og det er naturlig å spørre: På hvilken måte har livet forandret seg etter die Wende? Kan vi lære noe av det som har skjedd?

Farvel til den kalde krigen

For de fleste tyskere kom åpningen av Berlinmuren som en enorm befrielse. Ifølge noen kilder har nesten 1000 mennesker mistet livet på den dødbringende grensen mellom øst og vest. I oktober 1990 ble de to tyske statene slått sammen til én stat, Forbundsrepublikken Tyskland, med en befolkning på omkring 80 millioner. Den tyske demokratiske republikk (DDR), eller Øst-Tyskland, opphørte å eksistere, nøyaktig 41 år etter at republikken så dagens lys. Det området som tidligere var okkupert av DDR, er nå inndelt i seks delstater som er kjent som de nye delstatene.

Verden var forbløffet over at die Wende framskyndte oppløsningen av den kommunistiske blokken, oppløsningen av Warszawapakten og slutten på den kalde krigen. De rivaliserende supermaktenes tropper — som hadde skult på hverandre over den indre tyske grense i over 40 år — trakk seg tilbake fra tysk jord. Disse begivenhetene fant sted uten at det ble avfyrt et eneste skudd.

Etter gjenforeningen gjennomgikk Tyskland drastiske forandringer, som i første rekke berørte livet til folk i de nye delstatene. For mange var forandringen mer gjennomgripende enn de hadde regnet med.

Endelig fri!

Det som de brede lag av befolkningen i DDR ønsket mest at die Wende skulle gi dem, var frihet. Og det var ikke så rart, for den totalitære staten hadde holdt sine undersåtter som i en tvangstrøye. I tiden før die Wende var det vanskelig, for ikke å si umulig, å få visum til å krysse den indre tyske grensen. Plutselig var situasjonen forandret. En kvinne utbrøt: «Tenk at vi kan reise til Amerika!» Mange som ble gjenforent med familie og venner på den andre siden av grensen, har fortsatt grunn til å være takknemlige.

Friheten gjør det ikke bare mulig for østtyske borgere å dra vestover, men vesttyske borgere kan også dra østover. Turistattraksjoner i de nye delstatene har således igjen fått en plass på kartet, slik de en gang hadde. Turister kan for eksempel besøke Wittenberg, hvor Martin Luther satte i gang den reformasjonen som førte til at protestantismen så dagens lys. Så har vi Meissen, som er berømt for sitt håndlagde porselen, og Weimar, hvor to av Tysklands mest kjente forfattere, Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich von Schiller, en gang bodde. I 1999 ble Weimar utpekt til europeisk kulturby, den første byen i den tidligere kommunistblokken som er blitt vist en slik ære.

Hva med talefrihet? Folk i de nye delstatene kan snakke fritt uten frykt for å bli overvåket av Stasi, sikkerhetspolitiet. Og mannen i gata er glad for fritt å kunne velge hvilket TV-program han vil se, og hva slags lesestoff han vil lese. Matthias sier: «Da jeg gikk på skolen, ble all litteratur fra Vesten som vi fikk tak i, beslaglagt.»

Hva med religionsfrihet? I DDR oppmuntret man ikke til religionsutøvelse, og to av tre borgere hadde ingen religiøs tilknytning. Hele det gjenforente Tyskland har nå hatt religionsfrihet i en periode på over ti år, den lengste perioden siden Hitler begynte å slå ned på religion i 1933. Men religionsfrihet betyr ikke at religion er utbredt. De tradisjonelle kirkesamfunnene har beklaget seg over at deres innflytelse har vært avtagende en god stund, og die Wende har forsterket den trenden. Jehovas vitner, som ble forbudt og forfulgt av det totalitære styret, har på den annen side utvidet sin virksomhet. I løpet av de siste ti årene har Jehovas vitner bygd 123 Rikets saler og to stevnehaller i de nye delstatene.

Man har gitt seg i kast med omfattende byggeprosjekter i disse delstatene. Berlin er igjen blitt Tysklands hovedstad og gjennomgår en gigantisk ansiktsløftning. Infrastrukturen overalt i de nye delstatene blir oppgradert. Det blir for eksempel brukt enorme pengesummer på veier og jernbanenett. Det er blitt gjort ganske mye for å få et renere miljø og bringe helsehjelp og sosial velferd opp på samme nivå som i Vesten. De fleste borgere i de nye delstatene er enige om at de nå har høyere levestandard.

«Det var en fin tid»

Noen ser imidlertid med lengsel tilbake på tiden før die Wende. «Det var en fin tid,» sier en kvinne. Hva kan ha vært så fint under et diktatur? Noen sier at livet var forutsigbart og trygt. Mange satte pris på de nære båndene som var mellom venner og naboer, en følelse av at det alltid var mulig å få hjelp og støtte. Ifølge Allensbach meningsmålingsinstitutt gir «diktaturstater sine borgere en følelse av moralsk overlegenhet og trygghet». Så snart DDR-regimet forsvant, ble det også slutt på følelsen av samhørighet.

Et annet eksempel: I 1980-årene holdt prisene på nødvendighetsartikler og tjenester seg på et lavt nivå, og alle hadde en jobb. «Et rundstykke kostet fem pfennig, men nå koster det i hvert fall det tidobbelte,» sier Brigitte. Så snart det ble innført markedsøkonomi, var det flere tusen statseide bedrifter som ble nedlagt, noe som forårsaket arbeidsledighet. Det tidligere Øst-Tyskland har dobbelt så stor arbeidsledighet som det tidligere Vest-Tyskland.

Hittil har gjenforeningen kostet anslagsvis 7,2 billioner kroner. Og det er fortsatt mye som må gjøres. Hvem betaler regningen? Utgiftene dekkes delvis ved hjelp av en spesiell avgift. Die Wende har således ikke bare berørt de tyske hjerter, men har også gjort et dypt innhogg i de tyske pengepunger! Har det vært anstrengelsene vel verdt? Og er pengene blitt brukt på en fornuftig måte? De fleste ser på gjenforeningen som positiv og vel verd å kjempe for, som en triumf man kan være stolt av.

Hva kan vi lære?

Die Wende har vist at det å skifte fra én styreform til en annen, ikke tilfredsstiller alle. Mange mennesker — selv de som synes at die Wende var verd å kjempe for — har funnet ut at livet i et konkurransepreget kapitalistisk samfunn kan være like frustrerende som livet under et totalitært regime. Frihet og velstand er naturligvis ønskelig. Men når en kald og likegyldig levemåte er den prisen en må betale, kan lykken bli kortvarig.

En fersk rapport fra byen Dessau i det tidligere Øst-Tyskland sier: «Det har gått ti år siden gjenforeningen; man har brukt milliarder av dollar på å utradere en vanskelig fortid fra området.» Likevel er det mange som ikke er fornøyd med det de har oppnådd hittil.

Allensbach institutt melder at mange tror at det må finnes en tredje måte å styre menneskenes anliggender på, en måte som er en mellomting «mellom alternativene markedsøkonomi og planøkonomi». Jehovas vitner tror også på en forandring.

De tror imidlertid ikke at noe menneskelagd politisk eller økonomisk system noen gang vil kunne dekke alle de behov som menneskene har. Jehovas vitner tror at disse behovene bare vil bli dekket ved hjelp av Skaperens messianske rike. Ifølge Bibelen kommer denne himmelske regjeringen om kort tid til å innføre et kjærlig og rettferdig styre over hele jorden. Guds rike skal forene alle jordens nasjoner og gjøre det mulig for mennesker både i Tyskland og i resten av verden å leve i fred med hverandre. For en velsignelse dette riket kommer til å bli! — Daniel 2: 44.

[Kart på sidene 23 og 24]

(Se den trykte publikasjonen)

Bonn

Berlin

Wittenberg

Weimar

[Bilde på side 24]

Det at Berlinmuren ble revet og den indre tyske grensen ble fjernet, kom som en stor befrielse

[Rettigheter]

Foto: Landesarchiv Berlin

[Bilde på side 24]

Checkpoint Charlie, Berlins symbol på den kalde krigen, før og nå

[Rettigheter]

Foto: Landesarchiv Berlin

[Bilde på side 25]

Berlin, som igjen er blitt Tysklands hovedstad, gjennomgår en ansiktsløftning

[Bilde på side 25]

Jehovas vitner har hittil bygd 123 Rikets saler i de nye delstatene