Egenskaper de eldste må ha for å kunne dømme
«Hør på de saker som eders brødre har seg imellom, og døm med rettferdighet mellom en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham!» — 5 Mos. 1: 16.
1. Hvilke viktige krav ble stilt til dem som skulle dømme, i 5 Mosebok 1: 16, 17?
DET er et stort ansvar å skulle dømme i saker som gjelder andre menneskers liv. De eldste i den kristne menighet bør tenke nøye over hvordan de ivaretar sin oppgave. Én ting er å gi uttrykk for en oppfatning når en gir råd eller treffer avgjørelser; noe helt annet er å dømme med rettferdighet. For å kunne leve opp til Guds norm for dem som skal dømme, må de eldste huske hva Moses sa til dem som dømte på den tiden: «Hør på de saker som eders brødre har seg imellom, og døm med rettferdighet mellom en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham! I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for noen, for dommen hører Gud til.» (5 Mos. 1: 16, 17) De eldste må være upartiske, enten saken gjelder en som tilsynelatende er stor på grunn av sine materielle midler, sin utdannelse eller det han har utrettet, eller den gjelder en som er liten hva disse ting angår. Deres mål bør være å gjøre det som er rett, ikke i deres egne øyne, men i samsvar med Guds syn på tingene. (Ordspr. 21: 2, 3) På den måten vil dommen, som kommer til uttrykk gjennom Jehovas Ord og hans jordiske kanal, virkelig høre Jehova til.
2. Hvorfor må de som skal dømme, ha visdom, og hva fører det til når de legger visdom for dagen?
2 De eldste kan ikke treffe riktige avgjørelser hvis de bare har begrenset kunnskap. De må kunne danne seg et fullstendig bilde av situasjonen når de skal dømme i en sak. For å kunne skille hovedpunktene fra hverandre og forstå hvordan et problem har utviklet seg, eller hvorfor noe ble gjort, må de eldste på en taktfull måte stille de rette spørsmål. De berørte parter bør samarbeide med de eldste ved å komme med alle opplysninger og ikke bare fortelle noe av det de vet. Det vil gjøre det mulig for de eldste å se hvilke bibelske lover som kommer til anvendelse i forbindelse med de stridsspørsmål som er reist, eller de anklagepunkter som blir behandlet. Salomo ba om å få visdom til å kunne fullføre det ansvarsfulle oppdrag han hadde fått. (1 Kong. 3: 9, 12) De eldste trenger også himmelsk visdom for å kunne anvende det Guds Ord sier om de situasjoner de vurderer, på rette måte. Det fører til at rettferdighets frukt blir frambrakt i menigheten. — Jak. 3: 17, 18.
3, 4. a) På hvilke måter bør de eldste etterligne Jehova hva det å vise barmhjertighet angår? b) Hvem foruten dem som har handlet galt, må vises barmhjertighet på en positiv måte?
3 En annen egenskap de eldste må ha når de skal dømme, er barmhjertighet. (Jak. 2: 13) De må etterligne Jehova, som salmisten skrev følgende om: «Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer [Jehova] seg over dem som frykter ham.» (Sl. 103: 13) Hvordan reagerte Jehova da Israel hadde kommet på avveie, men så ga uttrykk for en rett hjertetilstand og søkte hans gunst? Han viste medfølelse, ikke bare på en negativ måte for å mildne dommen, men på en positiv måte for å dekke over overtredelser. Hans vrede var kortvarig sammenlignet med den miskunnhet og barmhjertighet han viste. (Es. 54: 7, 8) Med hensyn til dem som befant seg i en ugunstig stilling, sier salmisten under inspirasjon at Jehova «bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe». — Sl. 146: 9.
4 De eldste må likeledes ikke bare ’holde oppe’ dem som har handlet galt, og som angrer, men alle som er i en uheldig stilling. Vi har de syke, de funksjonshemmede, de gamle, de forsagte og de fattige iblant oss. (Jak. 1: 27) De eldste må derfor vise barmhjertighet, ikke bare ved å legge bånd på seg når de dømmer i saker hvor det blir lagt anger for dagen, men også ved å vise alle som trenger det, vennlig omtanke og medfølelse, enten det er slike som er blitt overlistet av synd, som er åndelig svake, eller som har fysiske handikap.
LEGG GUDLIGNENDE EGENSKAPER FOR DAGEN
5. a) Hvilken virkning har ros? b) Hva kan de eldste gjøre når de legger merke til uheldige tilbøyeligheter, og hvorfor bør vi prøve å være moderate i alle ting?
5 Når de eldste har med brødrene å gjøre, bør de legge merke til deres gode sider og de framskritt de gjør, og være snare til å rose dem. Dette vil skape et ønske hos brødrene om å gjøre det enda bedre. De eldste bør ikke prøve å påtvinge andre sine personlige oppfatninger i spørsmål som har med smak og behag å gjøre. De vil være klar over at ikke alle har samme smak, og at det er rom for smak og behag innenfor rammen av det Bibelens prinsipper tillater. Dette gjelder slike ting som fritidsbeskjeftigelser, spise- og drikkevaner og klesdrakt og hårfasong. Når eldste som har god dømmekraft, legger merke til visse lite ønskverdige tilbøyeligheter, vil de ikke prøve å motvirke dem ved å fastsette strenge regler, men heller være oppbyggende og oppmuntre til det som er ønskverdig. Hvis det derimot er noen som ikke lenger er moderate, men går til ytterligheter eller begynner å krenke Guds Ord, vil det naturligvis være nødvendig å si eller gjøre noe for å hjelpe dem. — Rom. 14: 19—23; Tit. 2: 2—5.
6. a) Hvilke bibelske prinsipper bør vi ta i betraktning for å kunne treffe rette avgjørelser med hensyn til klesdrakt og hårfasong? b) Hvis gunst bør vi søke å oppnå, i samsvar med det som sies i Ordspråkene, og hvordan kan vi gjøre det?
6 Ta for eksempel spørsmålet om klesdrakt. Til tross for at Vakttårnet har tatt opp dette spørsmålet fra tid til annen, er det enkelte som har vanskelig for å vurdere de bibelske prinsippene som kommer inn i bildet. Det kan også være at de prøver å omgå prinsippene eller å tøye en uttalelse for langt for å få den til å passe i bestemte situasjoner. Deres syn kan bli korrigert ved at de tenker over grunnleggende spørsmål og resonnerer over tingene. Er det plagget det dreier seg om, rent og ordentlig? Er det moderat og tekkelig, slik at det sømmer seg for dem som ærer Gud, å bære det? Er det «den saktmodige og stille ånd» det blir lagt størst vekt på, eller er det en ytterliggående klesdrakt? (1 Tim. 2: 9, 10; 1 Pet. 3: 3—5) Vil andre føle seg ille berørt av det en har på seg? Er det et klesplagg som passer for anledningen, eller som er passende på et sted for tilbedelse? (2 Kor. 6: 3, 4) Hvilket ansvar har faren eller ektemannen i egenskap av familiens overhode? (Kol. 3: 18—21) Hvilken framgangsmåte anbefaler Bibelen hvis klesplagget gjør at det oppstår spørsmål, eller hvis det kaster et uheldig lys over menigheten? (1 Kor. 10: 31—33) Er en ydmyk nok til å gi avkall på noe en selv foretrekker, for ikke å støte noen som har en mer følsom samvittighet? (Rom. 14: 21) Ved å overveie slike spørsmål og de prinsipper som får sin anvendelse, kan de eldste legge vekt på Guds Ord i stedet for å la seg presse til å fastsette regler. De vil oppmuntre andre til å gjøre det som er rett i Guds øyne, og hjelpe dem til å treffe en avgjørelse som er basert på Bibelen, i stedet for å stole på sin egen forstand eller la seg lede av sine egne følelser eller meninger. — Ordspr. 3: 5—7; 12: 15; 16: 2.
7. a) Hva kan en gjøre hvis en har begått mindre feil? b) Hva sier Bibelen om den eneste måten å oppnå tilgivelse på?
7 Det hender fra tid til annen at noen feiler og begår mindre overtredelser. Det er ikke noe krav at de kristne skal henvende seg til de eldste med hver eneste mindre forseelse for igjen å komme i et rett forhold til Gud. Hva bør en for eksempel gjøre hvis en en enkelt gang har talt nedsettende om noen? Eller sett at en har mistet besinnelsen. Kanskje en har hatt et sammenstøt med en bror og trettet med ham, men angret det like etter. En kan nevne slike ting for en eldste, hvis en har lyst til det. Men vi må huske at de eldste ikke er «skriftefedre» som vi må bekjenne vår synd for hver gang vi har gjort oss skyldig i et mindre brudd på et eller annet prinsipp. Når noen henvender seg til en eldste i en slik sak, vil den eldste naturligvis bestrebe seg på å være til hjelp. Men saken blir ikke brakt ut av verden bare fordi den eldste gir veiledning i dette spørsmålet. Tilgivelse oppnår en ved å vende seg direkte til Jehova i bønn, bekjenne det gale en har gjort, angre og så vende seg bort fra den urette handlemåten. — 1 Joh. 1: 9; Heb. 4: 14—16.
8. Hvordan kan de eldste hjelpe en som henvender seg til dem fordi han føler seg fordømt i sitt hjerte på grunn av synder han har begått?
8 Brødre som på den annen side er foruroliget på grunn av et problem, bør føle seg fri til å henvende seg til de eldste. Hvis det er blitt begått alvorlige synder, er det et tegn på en svakhet som må overvinnes. En person kommer kanskje dithen at hans bønner tilsynelatende blir hindret eller ikke er så virkningsfulle; han føler seg kanskje fordømt i sitt hjerte og har mistet sin tillit og sin frimodighet til å tale. (1 Joh. 5: 14; 4: 17, 18, vers 17 fra NW) I slike tilfelle blir de kristne oppfordret til å henvende seg til de eldste og bekjenne sine synder og dra nytte av deres veiledning og deres bønner. — Jak. 5: 14—16.
9. Hvordan bør en ifølge Bibelen opptre overfor dem som er en kilde til irritasjon?
9 Enkelte saker krever at de eldste viser langmodighet og selvbeherskelse. Ufullkommenheten er dypt inngrodd hos den menneskelige familie. Dette kan komme tydelig til uttrykk hos noen som sier eller gjør ting som irriterer andre. En person kan uten å være klar over det være til bry for de eldste ved at han til stadighet henvender seg til dem med noe som irriterer ham, eller noe som han innbiller seg er galt. Andre er kanskje overdrevent kritiske når det gjelder de eldste og den måten de gjør tingene på. Hvordan bør en eldste reagere? Han kan følge Paulus’ råd i 2 Timoteus 2: 24, 25 og «være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt», slik at han «med saktmodighet [mildhet, NW] viser dem til rette som sier imot» når han tar seg av slike saker.
10. Hvordan kan de eldste legge visdom og barmhjertighet for dagen når uvitenhet er en faktor, eller når noen er blitt overlistet i et øyeblikks svakhet?
10 Det er ikke et utslag av visdom å tillegge folk urette motiver ved å trekke forhastede slutninger. Enkelte gale ting blir gjort i uvitenhet. Når det er tilfelle, vil den som har handlet galt, sette pris på å bli vist barmhjertighet. Paulus, som i uvitenhet hadde gjort mye galt før han ble omvendt, var takknemlig for den barmhjertighet han ble vist. (1 Tim. 1: 12—15) Men sett at noen blir overlistet av synd etter at de er blitt innvigde tjenere for Gud. I slike tilfelle er det de eldstes ansvar å gi veiledning og prøve å hjelpe dem til rette på en barmhjertig måte. — Gal. 6: 1.
MER ALVORLIGE OVERTREDELSER
11. Nevn noen av de alvorlige overtredelser som krever det dømmende utvalgs oppmerksomhet. Hvordan blir de eldste som oftest gjort oppmerksom på slike overtredelser?
11 Tilfelle da det er blitt begått mer alvorlige overtredelser, krever de eldstes oppmerksomhet. De eldste må avgjøre hva som skal gjøres for å bevare alles åndelige helse. Slike overtredelser innbefatter de synder som apostelen Paulus nevner i 1 Korintierne 6: 9, 10 og Galaterne 5: 19—21, synder som blir begått etter dåpen. En som har gjort seg skyldig i et grovt brudd på Guds lov, kommer kanskje for å bekjenne sin synd. Eller det kan være at det blir reist en alvorlig anklage mot et medlem av menigheten. I slike tilfelle må eldste som skal dømme i saken, vurdere tingene nøye. De må være klar over at visse faktorer kan skille én situasjon fra en annen. I stedet for å prøve å finne strenge regler må de tenke på prinsipper og treffe en avgjørelse i hver enkelt sak på grunnlag av de foreliggende kjensgjerninger.
12. Hva må et dømmende utvalg gjøre for å kunne dømme med rettferdighet i en slik sak?
12 Ettersom de som utgjør det dømmende utvalg, vet hva Guds rettferdige normer krever, er de forpliktet til å sette seg inn i alle sakens fakta før de treffer en avgjørelse. (Ordspr. 18: 13) Hvis den som har handlet galt, eller som blir anklaget, ikke åpent bekjenner at han har gjort seg skyldig i en alvorlig overtredelse, er det nødvendig å avhøre vitner for å få brakt på det rene hvordan det forholder seg. (5 Mos. 19: 15; 1 Tim. 5: 19) De eldste vil også vurdere omstendighetene omkring saken. Er tidligere veiledning blitt ringeaktet? Viser kjensgjerningene at handlingen var forsettlig, eller at det dreier seg om praktisering av synd? Slike faktorer har innvirkning på hvordan saken skal behandles. De eldste vil som oftest kunne treffe en bestemt avgjørelse når de under bønn tar alle kjensgjerninger og omstendigheter i betraktning og nøye overveier Guds lov.
13. a) Hva bør være det dømmende utvalgs mål, og hvordan framgår det av Matteus 18: 17 at overtrederens reaksjon har betydning for utfallet av saken? b) Hvorfor er det noen ganger nødvendig å utstøte dem som har handlet galt?
13 Selv om det dreier seg om en alvorlig overtredelse, er de eldste klar over at deres mål er å hjelpe en som har begynt å følge en urett kurs, så sant det er mulig. Hvis han ’hører på dem’ og gir uttrykk for oppriktig anger, kan det føre til at han blir «vunnet» som en bror og ikke behøver bli utstøtt. (Matt. 18: 15—17) Men hvis ikke dette skjer, kan de ikke fortsette å vise ham barmhjertighet, for det ville være å ringeakte Guds norm for rettferdighet og hellighet. Hvis en overtreder som ikke angrer, fikk lov til å fortsette å være blant Guds folk, ville det ha en dårlig innvirkning på menighetens ånd. (1 Kor. 5: 3—6, NW) I slike tilfelle vil en utstøtelse fjerne vanæren og bevare den kristne menighets renhet.
14. Hvorfor kan det til sine tider være forstandig å rådføre seg med andre kvalifiserte eldste, i samsvar med Ordspråkene 13: 10?
14 Det kan imidlertid hende at det blir nødvendig å få klargjort forskjellige sider ved en bestemt sak. Hva kan de eldste gjøre for å forvisse seg om at de treffer en rettferdig avgjørelse, i stedet for hurtig å bestemme hva de skal gjøre? Særlig hvis de eldste som tar seg av problemet, ikke har så stor erfaring, kan de få hjelp til å trekke en riktig slutning ved å rådføre seg med andre kvalifiserte eldste i menigheten. (Ordspr. 13: 10) Hvis problemet fremdeles ikke blir løst, kan erfarne eldste i nærliggende menigheter eller den reisende tilsynsmann, hvis han kommer på besøk, bli bedt om å fortelle hvilke iakttagelser de har gjort. De har kanskje behandlet lignende problemer tidligere og vil derfor kunne bidra med verdifulle råd.
15. Hva er grunnen til at mange som en gang har vært utstøtt, nå har kommet tilbake og står i et godt forhold til Jehovas folk? Hvordan blir dette belyst av skriftsteder som det er henvist til i avsnittet?
15 Mange av dem som en gang har vært utstøtt, er nå kommet tilbake og står igjen i et godt forhold til Jehovas folk. Som angrende syndere ble de vist barmhjertighet, og de ordnet opp i sitt liv og vendte tilbake til Jehova. (Es. 55: 7) Jehova Gud har velsignet dem som ydmykt har godtatt at han har grepet inn. Det kan være at andre, som er utstøtt på grunn av tiltak som er blitt truffet mot dem i menigheten, nå har kommet til fornuft og har et inderlig ønske om å vende tilbake til Jehova. — Luk. 15: 17, 18.
16. Hva vil det dømmende utvalg forsøke å finne ut når en utstøtt ber om å bli gjenopptatt, og hvilke spørsmål vil det ha i tankene?
16 De eldste må ha et likevektig syn når noen kommer og ber om å bli gjenopptatt. En person kan ikke bli gjenopptatt bare fordi han ber om det. Det må finnes et bibelsk grunnlag for å gjenoppta en som har handlet galt og ført vanære over Jehovas navn og over menigheten. Før de eldste treffer noen avgjørelse, må de derfor finne ut om vedkommende virkelig angrer. Har han gjerninger som passer for anger? (Ap. gj. 26: 20, NW) Det kreves altså mer enn ord. Han må også ha gjerninger. Hvordan har han oppført seg? Hvor lenge? Hva viser hans hjertetilstand? Har han flittig studert Guds Ord og bestrebet seg på å anvende det for å rette på sin livsførsel? (Jer. 10: 23, 24) Forstår han virkelig at han handlet galt overfor Jehova? Har han foretatt merkbare forandringer til det bedre og vist at han virkelig føler sorg på grunn av det urette han har gjort, og ikke bare er lei seg fordi han er blitt avslørt? Dette er spørsmål de eldste må ha i tankene når de snakker med vedkommende. Det vil da være mye lettere for dem å avgjøre om det foreligger grunner til å gjenoppta vedkommende på dette tidspunkt.
17. a) Hvordan kan de eldste gå fram for å dømme på en rettferdig, vis og barmhjertig måte? b) Hvordan vil det være til gagn for dem selv?
17 I noen tilfelle har en del av vitneutsagnene vært motstridende første gang anklagene mot en person ble framført. De eldste vil vokte seg for å gå til ytterligheter ved å prøve å få vedkommende til å tilstå punkt for punkt en rekke synder som det kanskje ikke er blitt bevist at han har begått. Ta helhetsbildet i betraktning. Finn ut om vedkommende angrer overtredelser som han virkelig ble funnet skyldig i, og som det ble framlagt tydelige beviser for at han hadde begått. I tilfelle hvor det dreide seg om forretningstransaksjoner eller om gjeld som fremdeles ikke er betalt, er det ikke alltid nødvendig å stille full tilbakebetaling som et krav som må oppfylles før gjenopptagelse kan finne sted, for eksempel når et visst mål av bedrageri var med i bildet. Men hvis alle er enige om det, kan de eldste fastsette noe som vil være rimelig, for å få i stand en minnelig ordning. Det må være likevekt mellom god dømmekraft og rettferdighetssans på den ene siden og barmhjertighet på den andre siden. (Jak. 2: 13) De eldste kan da vente å bli vist barmhjertighet hvis de en gang i framtiden blir dømt.
TIL GAGN FOR OSS NÅ OG I FRAMTIDEN
18. Hva kan vi alle gjøre for å følge Guds rettferdige norm, og hvordan vil det være til gagn for oss både nå og i framtiden?
18 Vi har alle gode grunner for å være takknemlige for den ordning Jehova har gjeninnført blant sitt folk nå i de siste dager. I egenskap av dommere og rådgivere har de eldste fått det ansvar å hjelpe oss til å følge Guds rettferdige normer. Vi på vår side er forpliktet til å vise tilbørlig respekt for dem som dømmer, og som lar seg lede av gudlignende egenskaper. Hvordan kan vi best gjøre det? Ved at vi villig følger bibelsk veiledning og underordner oss under den teokratiske ordning. (Heb. 13: 17) Det vil fremme vår åndelighet og være til gagn for oss nå mens vi befinner oss i en lovløs verden. Det viser også at vi har et oppriktig ønske om å oppfylle Guds krav, idet vi søker hans godkjennelse og forbereder oss med tanke på livet i den nye ordning.