2:19

Guds faste grunnvoll: Paulus sier ikke konkret hva denne ‘faste grunnvollen’ er, men i de andre brevene sine bruker han ordet «grunnvoll» om noe som er stabilt og pålitelig. Han sammenligner for eksempel den rollen Jesus har i Jehovas hensikt, med en grunnvoll. (1Kt 3:11) I Ef 2:20 nevner han «apostlenes og profetenes grunnvoll». Og han beskriver den kristne menighet i lignende ordelag. (Se studienote til 1Ti 3:15; se også He 6:1.) I de to foregående versene (2Ti 2:17, 18) omtaler Paulus de frafalnes lære, som han sier at Timoteus må avvise. For å få fram at Jehovas framgangsmåter, handlinger og egenskaper alltid er pålitelige og varige, bruker han formuleringen «Guds faste grunnvoll [blir] stående». – Sl 33:11; Mal 3:6; Jak 1:17.

den har et segl med denne innskriften: Ordet «segl» kunne sikte til det avtrykket som var blitt laget med et segl, eller til en innskrift som viste hvem som eide noe, eller bekreftet at noe var ekte. (Se Ordforklaringer: «Segl».) Det var ikke uvanlig at en grunnvoll eller en annen del av en bygning hadde en innskrift som viste hvem som var byggmesteren eller eieren, eller hva som var formålet med bygningen. (Se også studienoter til 2Kt 1:22; Ef 1:13.) Åpenbaringsboken beskriver grunnsteiner som hadde innskrifter med apostlenes navn. (Åp 21:14) Det ‘seglet’ som Paulus nevner her, består av to viktige uttalelser, slik det blir forklart i de følgende studienotene.

Jehova: Paulus siterer her fra 4Mo 16:5 (ifølge Septuaginta), der Moses sa til Korah og dem som støttet ham, at Jehova «kjenner dem som er hans». Den hebraiske grunnteksten bruker Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), og navnet Jehova er derfor med rette brukt i hovedteksten i denne oversettelsen. – Se Tillegg C1 og C2.

«Jehova kjenner dem som tilhører ham»: Paulus siterer fra 4Mo 16:5, og han bruker tydeligvis beretningen om opprøret til Korah, Datan og Abiram for å forsikre Timoteus om at Jehova er oppmerksom på dem som gjør opprør mot Ham. Han kan og vil bekjempe deres onde handlinger. Jehova ville ikke la de frafalne i det første århundre hindre ham i å gjennomføre sin hensikt, like lite som han lot Korah og hans medsammensvorne gjøre det mange hundre år tidligere. På den annen side kjenner Jehova dem som er trofaste mot ham, slik Moses sa, og han lar dem få vite at de har hans godkjennelse. – Se studienoter til Ga 4:9.

«La alle som påkaller Jehovas navn, ta avstand fra det som er urett»: Paulus’ formulering tyder på at denne uttalelsen er et sitat. Men det er ingen tekst i De hebraiske skrifter som er helt lik disse ordene. Paulus har nettopp sitert fra 4. Mosebok, kapittel 16, som inneholder beretningen om Korahs opprør. Det er derfor mulig at han sikter til den samme beretningen og gir uttrykk for samme tanke som den Moses kommer med i 4Mo 16:26. De som var lojale mot Jehova på Moses’ tid, måtte besluttsomt trekke seg unna de onde. I tråd med det oppfordret Paulus Timoteus og andre lojale kristne til å ta avstand fra, eller vende seg bort fra, alt som var urett, deriblant det Paulus nevnte i denne sammenhengen – «heftige diskusjoner om ord», «tomt snakk», frafalnes lære og «tåpelige og meningsløse diskusjoner». – 2Ti 2:14, 16, 18, 23.

påkaller Jehovas navn: Denne delen av uttalelsen kan hentyde til ordlyden i Jes 26:13 ifølge Septuaginta. Den hebraiske grunnteksten i det verset inneholder Guds navn. – Se Tillegg C3 innledning; 2Ti 2:19b.