2:10

ikke stjele: Det greske ordet som her er gjengitt med «stjele», er ikke det vanligste ordet for «å stjele». Dette verbet betyr bokstavelig «å legge til side til seg selv», men kan også overbringe tanken om «å tilvende seg midler for å berike seg selv» eller «å begå underslag». Det samme ordet er gjengitt med «i hemmelighet holde tilbake» i Apg 5:2, 3 i beretningen om Ananias’ synd. I den greske oversettelsen Septuaginta er dette verbet brukt i Jos 7:1 for å beskrive hvordan Akan tok noe som tilhørte Jehova. Et oppslagsverk forklarer at på Paulus’ tid ble mange slaver «betrodd oppgaven med å gjøre innkjøp, og de tok ofte hånd om store pengesummer». Slike slaver kunne derfor bli fristet til å stjele fra sine herrer. Kristne slaver, som motsto denne fristelsen, viste at de var til å stole på. – Se studienote til Ef 4:28.

være til ære for Guds, vår Frelsers, lære: Det greske ordet som her er oversatt med «være til ære for», kan også gjengis med «være til pryd for», «utsmykke» eller «pynte». Ordet ble blant annet brukt om de fine steinene som Herodes’ tempel var utsmykket med, de vakre egenskapene som kristne kvinner kunne utvikle, og skjønnheten til Det nye Jerusalem. (Lu 21:5; 1Ti 2:9; 1Pe 3:5; Åp 21:2) Som Paulus viser her, kan en kristen være til ære, eller pryd, for Guds budskap, det vil si vise andre hvor vakkert det er. Når en kristen slave respekterte og adlød sin eier, kunne andre få lyst til å undersøke Bibelens lære. De som så hvordan han oppførte seg, kunne tydelig se forskjellen mellom en kristen slave og en slave som var kjent for å være lat og kranglete og sannsynligvis ville stjele.

Guds, vår Frelsers: Se studienote til 1Ti 1:1.