1:2

nå, ved slutten av disse dagene: Paulus sikter tydeligvis til enden for den jødiske ordningen. (1Kt 10:11 og studienote) Denne ordningen begynte å eksistere da nasjonen Israel ble til i 1513 fvt. På den tiden talte Jehova til sitt folk gjennom Moses. Men han lovte at han skulle la det stå fram en profet lik Moses. «Ham skal dere høre på», sa Moses. (5Mo 18:15, 18, 19) Jesus Kristus var denne forutsagte profeten. (Joh 5:46) Paulus sier her om Jesus at Gud har talt til oss gjennom en Sønn. Fordi Jesus var Guds Sønn, var han langt større enn alle de ufullkomne menneskelige profetene som Gud hadde brukt tidligere. Paulus begynner her på et resonnement som er et hovedpoeng i dette inspirerte brevet: Den kristne måten å tilbe Gud på er mye bedre enn tilbedelsen under den jødiske ordningen.

Ham har Gud innsatt som arving til alle ting: En arving er en som har retten til å få, eller arve, en annens penger, eiendom eller myndighet. Men de fleste gangene ordene «arving» og «arve» forekommer i De kristne greske skrifter, blir de brukt i forbindelse med personer som får en belønning fra Gud. (Mt 5:5 og studienote; 19:29; 25:34 og studienote; 1Kt 6:9) I dette tilfellet innsetter Gud sin førstefødte Sønn som arving «til alle ting», noe som betyr at han gir ham myndighet over alt i himmelen og på jorden. (Sl 2:8; Mt 28:18; He 1:6; 2:8; 1Pe 3:22; Åp 11:15) Jesus er bare underlagt sin Far, Jehova. – 1Kt 15:27, 28; Flp 2:9–11.

gjennom ham har han dannet det som er i verden: Det greske ordet som er gjengitt med «det som er i verden», kan også gjengis med «tingenes ordninger». Dette ordet kan her forstås på minst to måter. For det første kan det sikte til de spesielle forholdene som kjennetegner bestemte tidsperioder, eller «tidsaldere», som er enda en måte det greske ordet kan gjengis på. I dette brevet skriver Paulus om trofaste personer i tiden før vannflommen, i patriarktiden og i de årene da Israels folk sto i et paktsforhold til Gud. I alle disse avgrensede tidsperiodene gjorde Gud det mulig for mennesker å tilbe ham på en måte som han godkjente. Men han rettet alltid sine tjeneres oppmerksomhet mot den tiden da mennesker skulle bli fullt ut forsonet med ham gjennom hans Sønn. I den kristne tidsalder opprettet han den nye pakt, som var basert på Jesu offer. Denne kristne tingenes ordning ble dannet gjennom Kristus fordi han, som «mellommannen for en ny pakt», har en viktig rolle i gjennomføringen av Guds hensikt. (He 1:3; 2:9; 12:24; se også Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».) For det andre kan det greske ordet for «tingenes ordninger» også forstås i betydningen verden eller universet, det vil si hele Guds fysiske skaperverk – solen, månen, stjernene og jorden innbefattet. Jesus hadde en rolle som «mesterarbeider» under skapelsen av alt dette. – Ord 8:30; Joh 1:3; se også He 11:3.