Habakkuk
1 Et budskap som profeten Habạkkuk* fikk i et syn:
2 Hvor lenge, Jehova, skal jeg rope om hjelp uten at du hører?+
Hvor lenge skal jeg be om hjelp på grunn av vold uten at du griper inn?*+
3 Hvorfor lar du meg se ondskap?
Og hvorfor tillater du undertrykkelse?
Hvorfor er det ødeleggelse og vold foran meg?
Og hvorfor er det så mange stridigheter og konflikter?
4 Loven er uten kraft,
og rettferdigheten blir aldri håndhevet.
De onde omringer den rettferdige,
derfor blir retten forvrengt.+
5 «Se på nasjonene, se dere om!
Stirr forbløffet og bli overrasket!
For det skal skje noe i deres dager
som dere ikke kommer til å tro selv om det blir fortalt dere.+
De raser fram over store avstander på jorden
for å ta i eie hus som ikke er deres.+
7 De er skremmende og fryktelige.
De fastsetter sin egen rett og myndighet.*+
Krigshestene deres galopperer av sted,
hestene deres kommer langt bortefra.
De stuper ned som ørnen på jakt etter bytte.+
9 Alle er bestemt på å bruke vold.+
Forent drar de fram som østavinden,+
og de samler fanger som sand.
De ler av alle festninger,+
de dynger opp jord til en rampe og inntar dem.
12 Er du ikke fra evigheten, Jehova?+
Min Gud, min Hellige, du dør aldri.*+
Jehova, du har satt dem til å fullbyrde dom.
Min Klippe,+ du har utnevnt dem til å straffe.*+
Så hvorfor tolererer du forræderne+
og er taus når en som er ond, oppsluker en som er mer rettferdig enn ham selv?+
14 Hvorfor lar du menneskene bli som fiskene i havet,
som kryp som ikke har noen hersker?
15 Alle disse drar han* opp med fiskekrok.
Han fanger dem i slepenoten sin,
og han samler dem i fiskegarnet.
Derfor gleder han seg stort.+
For på grunn av dem er hans måltider gode og fete*
og hans mat utsøkt.
17 Skal han få fortsette å tømme slepenoten?*
Skal han få fortsette å slakte ned nasjoner uten medfølelse?+