Vår åndelige sunnhet og «nyrene»
1. Hvorfor er vi glade når nyrene våre funksjonerer godt?
GOD fysisk helse avhenger for en stor del av nyrenes tilstand. Jo lenger vi lever, desto bedre forstår vi dette. Nyrene kan minne oss om sitt nærvær i kroppen vår ved å volde store smerter på grunn av dårlig funksjon, som kan ha forskjellige årsaker. I en slik situasjon kan det være vanskelig for oss å stå og gå oppreist. Og likevel ville vi ikke med tanke på det som er best for kroppen vår, like å miste en av nyrene våre. Hvis de begge ble hardt skadd, eller hvis vi mistet begge to, ville det bety døden for oss. Hvor glade kan vi ikke være når de begge funksjonerer godt!
2. Hvorfor er det ofte tilrådelig å kontrollere nyrene, og hva blir nyrene ofte forbundet med i Bibelen?
2 Et besøk hos en lege medfører ofte en kontroll som viser hvordan nyrene våre virker. De spiller en så viktig rolle for det legemlige velvære at det er nødvendig å undersøke om de virker som de skal. Slik har det vært helt siden menneskekroppens anatomi ble klarlagt. En konge i fortiden som var interessert i vitenskapelige spørsmål, skrev en rekke visdomsord. Naturlig nok hadde han en del å si om hjertet, leveren, nyrene og beinene. Han sa disse forstandige ord: «Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i beinene.» (Ordspr. 14: 30) Han taler også om at hans «nyrer skal juble». (Ordspr. 23: 16, eldre norsk overs.) I fortiden ble nyrene ikke bare satt i forbindelse med vårt legemlige velvære, men også med vårt åndelige. Et menneskes åndelige sunnhet er det viktigste. Den fortjener å bli vernet om.
3. Hvilke undere i menneskekroppen blir Skaperen lovprist for i Salme 139: 12—14?
3 Nyrene utmerker seg blant menneskekroppens undere. De blir spesielt nevnt i en salme som ble komponert av kong David i Jerusalem. Han lovpriser Skaperen med disse ord: «Så gjør heller ikke mørket det for mørkt for deg, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset. For du har skapt mine nyrer, du virket meg i min mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.» — Sl. 139: 12—14.
4. Hva ønsket salmisten David å poengtere da han nevnte nyrene her?
4 Hvorfor nevnte så kong David spesielt nyrene? Han gjorde det for å få fram et poeng. Han framhevet hvor gjennomtrengende Guds ånd og synsevne var, og nevnte at de kunne trenge helt ned til dødsriket eller sheol, menneskehetens felles grav. Gud kan også se langt ned i det menneskelige legeme, helt ned til nyrene, som ligger lavere enn hjertet og mellomgulvet, ved den nedre delen av ryggraden. Og da Gud skapte det foster som ble David, og holdt det avskjermet i hans mors liv, kunne han se helt inn i disse dyptliggende organer. Ikke noe hindret hans synsevne eller begrenset rekkevidden av hans skapende ånd. Patriarken Job viser hvor dypt disse følsomme organer sitter, når han i sine store lidelser sier: «Mine nyrer tæres bort i mitt liv [eller bokstavelig: «i mitt skjød», eldre norsk overs.].» — Job 19: 27.
5. a) Hva er det som gjør at nyrene er enda bedre skjult for det menneskelige øye? b) Hvorfor var nyrene en ikke ubetydelig del av offerne til Gud i fortiden?
5 Vi kan også tenke på at nyrene er innkapslet i et fettlag som kan være opptil halvannen centimeter tykt eller enda mer, avhengig av kroppsstørrelsen. Dette betyr at disse organene blir liggende enda dypere og enda bedre skjult for det menneskelige øye. Det at nyrene er dekket med et slikt solid fettlag, gjorde dem til spesielt verdifulle deler av de dyreoffer som Jehovas folk i fortiden bar fram for ham. Det blir for eksempel sagt følgende om de første dyreoffer til Gud som vi har beretning om, nemlig dem som ble frambåret av Adams sønn Abel, Kains bror: «Han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett [fettstykker, NW].» (1 Mos. 4: 4) Disse stykkene må ha innbefattet nyrene. Og angående de offer som israelittene skulle frambære for Jehova, kan vi gang på gang lese at «begge nyrene med det fett som er på dem» skulle tilhøre Jehova. (3 Mos. 3: 4, 10, 15; 4: 9; 7: 4; 8: 16) Nyrenes fett brant godt og avga en behagelig duft. Nyrene var altså en ikke ubetydelig del av offerne til Gud.
6. Hva ville det kristne offer som blir nevnt i Romerne 12: 1, innbefatte?
6 I Romerne 12: 1 sier Paulus følgende til de kristne, som var gjenstand for Guds miskunn: «Jeg formaner eder . . . at i framstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer.» Et slikt offer ville innbefatte både hjerte og nyrer. Disse kristne ville med rette gi både sitt hjerte og sine nyrer hen i tjenesten for Gud.
HJERTE OG NYRER ER FORBUNDET MED HVERANDRE I BIBELEN
7, 8. Hvordan virker nyrenes reaksjoner på hjertet?
7 I den hellige skrift blir hjerte og nyrer stadig satt i forbindelse med hverandre. Dette gjenspeiler den kjensgjerning at disse organer har tilknytning til hverandre i menneskekroppen.
8 Hvor effektivt hjertet utfører sin funksjon, kan avsløres av nyrenes virksomhet, som viser om blodomløpet er dårlig. Vi vet at nyrene spiller en livsviktig rolle ved å holde blodstrømmen ren og skille ut avfallsstoffer. Når vi blir utsatt for en følelsesmessig påkjenning, reagerer nyrene, og det blir produsert hormoner som trekker blodkarene sammen. Dette øker blodtrykket og får hjertet til å arbeide hardere. Også i åndelig forstand knytter Bibelen hjerte og nyrer sammen.
9. I egenskap av hva gransker Jehova våre nyrer, og hvordan blir våre utsikter til å få leve berørt av det resultat han kommer til?
9 I Jeremias 17: 10 har vi et eksempel på dette: «Jeg, [Jehova], ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» Jehova foretar ikke en slik undersøkelse på samme måte som en lege ville gjøre det, men i egenskap av dommer. Han ser ikke bare på disse organers rent fysiske tilstand, men på den moralske og åndelige tilstand som forbindes med dem. Dette er tanken i Salme 7: 10, hvor vi kan lese: «Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.» Vårt fysiske liv er i høy grad avhengig av nyrenes tilstand, og vårt evige liv i Guds kommende ordning med rettferdighet, fred og fullkommen legemlig sunnhet er på lignende måte avhengig av hvordan Gud i egenskap av Dommer vurderer oss på grunnlag av vårt hjerte og våre nyrer. Hva vil han gi enhver av oss etter vår ferd? Hvordan vil han bedømme frukten av våre gjerninger, slik at han kan gi oss det som passer, det vi fortjener? Vil det bli tilintetgjørelse eller evig liv?
10. Hva sammenlignet Jeremias Jehova med da Han ble Israels fiende, og hva førte såret i nyrene til?
10 Vi ønsker ikke å få Jehova Gud til fiende. (Jak. 4: 4; Es. 63: 10) Fortidens Israel fikk ham til fiende. I noe profeten Jeremias skrev, benyttet han seg selv som et symbol på hele Israels folk den gang Jerusalem ble ødelagt av de babyloniske hærstyrker i 607 f. Kr. Han sammenlignet Jehova med en bueskytter i krigen og sa: «Han spente sin bue og stilte meg opp til mål for sin pil. Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer [ved at han skjøt].» (Klag. 3 :12, 13) Når piler med mothaker ble skutt mot et menneske på flukt og trengte inn i nyrene, betydde det døden for vedkommende. Når det folk som ble representert ved Jeremias, ble dødelig såret på denne måten, innebar det at Juda rike døde som en uavhengig nasjon og ikke lenger hadde noen konge av Davids ætt i Jerusalem. For en ulykke!
11. Hvilken undersøkelse må vi ta alvorlig hensyn til hvis vi skal unngå Jehovas «piler» i den kommende «store trengsel»?
11 Vi lever nå i «de siste dager» for kristenheten, som det troløse Jerusalem og Juda rike i fortiden var et forbilde på. Hvis vi nå skal unngå Jehovas «piler» i den kommende «store trengsel», må vi gi akt på våre «nyrer». Vi må ta alvorlig hensyn til den undersøkelse av disse livsviktige organer som Jehova foretar. Hvordan finner han at vår moralske, åndelige tilstand er dypt i vårt indre, i «nyrene»? Er den dårlig, eller tilsier den at vi kan få evig liv? Når det gjelder dette billedlige sete for vårt egentlige jeg, så ønsker vi at det skal fortsette å funksjonere riktig. Det innebærer at vi må passe på hva vi spiser og drikker. Det er tilfelle med de bokstavelige nyrer. Det gjelder også åndelig sett.
12, 13. a) Hva drikker den kristne menighet, og hvilken virkning har det? b) Hvilken drikk oppfordret apostelen Peter de kristne i Lilleasia til å lengte etter?
12 I 1 Korintierne 12: 13 kan vi lese: «For vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er treller eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke.»
13 Denne ene ånd er Guds ånd. Vi blir oppfordret til å be om at den må bli gitt oss i den grad vi trenger den. (Luk. 11: 13) Når alle medlemmer av den kristne menighet drikker denne ånd, fører det til at harmonien og enheten blir bevart i hele det menighetslegeme som Jesus Kristus er hode for. Den forfrisker oss på samme måte som noe vi drikker. (Rom. 12: 11) Apostelen Peter skrev følgende til de kristne i Lilleasia: «Lenges som nyfødte barn etter den åndelige uforfalskede melk, for at I kan vokse ved den til frelse.» (1 Pet. 2: 2) Etter hvert som barna vokser, blir de naturligvis avvent fra melk og begynner å spise fast føde. — Heb. 5: 14.
14. Hva må vi vokse opp til for å oppnå evig liv, og hvordan kan vi klare dette?
14 For å bli endelig frelst må vi vokse opp til kristen modenhet; vi må bli fullvoksne. Det krever at vi ernærer oss av hele Guds Ord og ikke begrenser oss til å tilegne oss den grunnleggende bibelske lære. Vi må ta til oss dens videregående lære, dens råd, dens formaninger, dens veiledning for fullvoksne kristne. Dette vil gagne oss i dypet av vårt kristne vesen. Kong David omtalte slike guddommelige råd da han skrev: «En lodd er tilfalt meg som er liflig, og en arv som behager meg. Jeg vil love [Jehova], som ga meg råd; også om nettene minner mine nyrer meg om det.» — Sl. 16: 6, 7.
15. Hvor dypt ned i David sank Jehovas «råd» og hva var det som ga ham påminnelser om natten?
15 Vi merker oss at salmisten David her forbigår hjertet og nevner det som er lenger nede, nyrene. Davids bokstavelige nyrer ga ham ikke i seg selv slike påminnelser. Det var Guds «råd» som gjorde dette. Men disse guddommelige «råd» hadde trengt inn i Davids vesen, inn i de innerste dyp i hans vesen som en tilbeder av Jehova. Han hadde tatt disse rådene så godt til seg at de ville forbli der. De var blitt så dypt innplantet og rotfestet i ham at de var blitt en del av ham selv. De kunne ikke viskes ut eller fjernes av andre mennesker.
16. Hvorfor kunne en slik påminnelse finne sted «om nettene», og hvordan?
16 Fordi disse «råd» hadde festnet seg så dypt i ham, ble de identifisert med hans «nyrer». I den forstand kunne nyrene påminne David, irettesette ham, vise ham hva som var best, og gi ham det rette svar. En slik påminnelse kunne finne sted om nettene når han lå søvnløs på sitt leie, for da var han alene med sine tanker, og Guds ånd kunne da minne ham om de «råd» som Jehova hadde gitt ham i løpet av dagen. På denne måten fikk David et godt innblikk i seg selv og hvordan han egentlig var.
17. Hva representerer nyrene setet for, og hva ser Jehova derfor når han betrakter dette?
17 Liksom «hjertet» representerer setet for motiver og verdsettelse, står altså «nyrene» som et uttrykk for setet for ens sanne personlighet. Ens egentlige personlighet påvirker ens motiver. Når Gud gransker dette sete for personligheten, ser han hva et menneske virkelig er, ved den måten det innerst inne reagerer på. «Nyrene» virker derfor også billedlig talt på «hjertet». Når vi gir akt på Jehovas «råd» og i oppriktighet former vår personlighet i samsvar med dem, styrker vi vår åndelige sunnhet. Vi blir renset og «ekte».
18, 19. a) Hvorfor kan vi se helt annerledes ut for mennesker enn for Gud? b) Hvordan var Jehova langt borte fra nyrene til visse mennesker som hadde ham nær i sin munn?
18 For mennesker kan vi se ut til å være slik eller slik, men for Gud, hvis ransakende øyne ikke bare ser det ytre og de ytre omstendigheter, men kan se inn i vårt innerste dyp, ser vi kanskje helt annerledes ut. At noen har det bra materielt sett, er ikke alltid ensbetydende med at de står i et godt og nært forhold til Gud. Hvis vi ikke er påpasselige, kan vi bli stilt i samme klasse som de israelitter som tilsynelatende hadde Guds gunst og støtte, men som i sitt indre var fremmedgjort for ham. Om slike mennesker sier Jeremias 12: 2: «Du [Gud] har plantet dem, og de har slått rot; de vokser opp og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.»
19 Når alt går glatt for den slags mennesker, tar de kanskje Guds Ord i sin munn og snakker en god del om ham. Men dypt i sitt indre — under overflaten — er de ikke nær knyttet til Gud. Han spiller ingen virkelig rolle for deres indre liv. Han er «langt borte fra deres nyrer». Hans «råd» er ikke innplantet i deres indre. Derfor kan de også forfølge kristne uten at deres «nyrer» irettesetter dem.
UNDERSØKELSE OG RETT DIAGNOSE
20. Hva bør vi sørge for at våre nyrer gjør, i stedet for å la vårt hjerte bli bittert på Guds organisasjon?
20 La bare religiøse hyklere ha materiell framgang og være populære så lenge Gud tillater det! Det bør være langt fra oss å misunne dem deres velstand og framgang i denne verden. Vi setter større pris på åndelige ting, ting som virkelig teller i Guds øyne, og som fører til hans gunst og godkjennelse. En salmist og tempelmusiker ved navn Asaf gjorde seg noen urette refleksjoner en gang i fortiden. Han mistolket visse forhold slik de tok seg ut i det ytre, og kom åndelig sett inn i et dårlig spor. Han sa: «Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer, da var jeg ufornuftig og forsto intet; som et dyr var jeg imot deg.» (Sl. 73: 21, 22) Vi bør ikke føle en stikkende smerte dypt i vårt indre, for det er langt bedre å la våre nyrer korrigere oss. Vi ønsker ikke at vårt hjerte skal bli bittert på Guds synlige organisasjon, som om det skulle være ødelagt. Vi ønsker ikke å bli som ufornuftige dyr i Guds øyne.
21. Hvem blir nå de kristne gransket av ifølge 1 Peter 4: 17 og Åpenbaringen 2: 23?
21 La oss huske dette: Vi er nå gjenstand for spesiell granskning. Helt siden den kristne menighet ble opprettet, på pinsefestens dag i år 33 e. Kr., da menigheten begynte å drikke «en Ånd» (Guds utgytte ånd) er vi ikke bare blitt gransket av Jehova. (1 Pet. 4: 17) Vi er nå også blitt gransket av Jesus Kristus, som er utnevnt til å være overhode for den kristne menighet. Da den herliggjorte Jesus Kristus sendte sine budskaper til de sju navngitte menigheter i Lilleasia, kom han med denne advarsel: «Alle menighetene skal kjenne at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av eder etter hans gjerninger.» — Åpb. 2: 23.
22. a) Hva betyr det at Jesu øyne er «som ildslue»? b) Hva kan vi være forvisset om når Jehova og Jesus Kristus gransker hjerter og nyrer, og hva oppmuntrer dette oss til å gjøre?
22 La oss ikke glemme dette: Den opphøyde Jesus Kristus ransaker nå ikke bare vårt hjerte, men også våre nyrer. I Åpenbaringen 2: 18 sier han om sine øyne at de er «som ildslue», og han antyder derved at hans synsevne er meget klar og skarp og i stand til å trenge dypt ned. I denne henseende ligner han Jehova Gud, som «ransaker hjerter og prøver nyrer». (Jer. 17: 10) Vi vet at det vil bli avsagt en rettferdig dom over alle som legger sin sak fram for Jehova Gud. «[Jehova], hærskarenes Gud, er en rettferdig dommer, han prøver nyrer og hjerte.» (Jer. 11: 20) Hvis vi ærlig gransker vårt hjertes motiver og undersøker hvordan vi egentlig er som kristne, kan vi ha mot til å legge vår sak fram for Jehova og vente på at han vil handle som den rettferdige Dommer som vil frikjenne oss.
23. Hvem ønsker vi å bli frikjent av, og når?
23 Vi ønsker selvfølgelig ikke å se det slik at det som har størst betydning for oss, er å renvaske oss selv. Framfor å rettferdiggjøre oss selv ønsker vi i likhet med Job at den rettferdige Dommer, Jehova, skal frikjenne oss. (Job 19: 25—27) Men hvis vi etter å ha gransket oss selv er overbevist om at vi er uskyldige ifølge Guds Ord, da kan vi uten frykt for å bli domfelt legge vår sak fram for ham og vente på hans «hevnens dag». Vi kan oppriktig si følgende til den høyeste Dommer: «Og [Jehova], hærskarenes Gud, prøver med rettferdighet, han ser nyrer og hjerte; jeg skal se din hevn over dem [våre forfølgere], for jeg har lagt min sak fram for deg.» (Jer. 20: 11, 12) På denne «hevnens dag» vil Jehovas piler ramme, ikke våre, men våre forfølgeres nyrer og lage et dypt og dødbringende sår. — Jer. 46: 10; Klag. 3: 13.
24. Hvilken holdning bør mennesker som bevarer sin ulastelighet, innta til det å bli gransket av Jehova?
24 Kristne som bevarer sin ulastelighet overfor Jehova, kan med glede se fram til å bli gransket av ham. De ber om det, i likhet med salmisten David. David sa: «Hjelp meg, Herre, til min rett! For jeg har vandret uten skyld [i min ulastelighet, NW]. Jeg stoler på Herren og vakler ikke. Prøv meg, Herre, gransk meg nøye, prøv [rens, NW] nyrer og hjerte som med ild! Din godhet har jeg hatt for øye, i din sannhet har jeg vandret.» — Sl. 26: 1—3, norsk oversettelse av Salmene, 1967.
25. Hva ba David om da han bønnfalt Jehova om å prøve hans nyrer som ved ild, og hva hadde han tillit til?
25 I Davids tilfelle var det at han vandret i ulastelighet, nøye forbundet med at han vandret i Guds sannhet. Vi i vår tid trenger også Guds sannhet for å kunne vandre i ulastelighet overfor ham. Foruten å bli gransket og prøvd ønsket David også at hans nyrer skulle bli renset. Han ville at Gud liksom ved ild skulle forvisse seg om at han var et menneske av rette slag, akkurat som en metallforedler gjør bruk av ild når han renser sølv og gull. David var trygg på at Jehova ikke ville finne noe «slagg» i ham eller noen urenhet eller åndelig syk tilstand, selv om han ble omhyggelig gransket på denne måten.
26. Hva kan vi som nå søker å bevare var ulastelighet, på lignende måte be Jehova om, og hva føler vi oss trygg på?
26 Vi som nå ærlig bestreber oss på å være ulastelige, kan likeledes be Gud granske oss på en måte som kan sammenlignes med den metode som benyttes av en som renser metall ved hjelp av ild. Hvorfor det? Fordi vi føler oss trygg på at en slik granskning ikke vil bringe for dagen noe syndig «slagg» som bevis for at vi i vårt indre er fordervede, urene og verdslige og mangler kristen ulastelighet.
27. Hva vil Jehova glede seg over å finne når han gransker oss?
27 Hva finner så Jehova når han i dag gransker våre «nyrer»? Vi håper at han finner vår sanne personlighet åndelig sunn. I så fall kan vi godtgjøre at vi har handlet forstandig, og da er vi nødt til å vinne Guds godkjennelse. Jehova vil da glede seg over oss i sitt indre. Han omtaler seg selv som en far og henviser til sine nyrer når han sier følgende til oss: «Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede seg, og jeg skal juble i mitt indre [mine nyrer skal juble, eldre norsk overs.] når dine lepper taler det som rett er.» — Ordspr. 23: 15, 16.
28. I hvilken grad vil vi passe på å være sanne tilbedere av og vitner for Jehova, og hvilket håp har vi da om å bestå den endelige prøven?
28 Med et ønske om å få vår himmelske Far til å juble vil vi derfor gi vårt hjerte og våre nyrer hen i vår hellige tjeneste for ham. Som hans tilbedere og vitner ønsker vi å være oppriktige helt inn i vårt innerste vesen. Da vil vi ikke ha noen hemmelige synder å skjule for ham. (Sl. 19: 13, 14) Da vil vi heller ikke frykte hans endelige undersøkelse av oss, uansett hvor grundig den er. Hvis vi er feilfrie i denne henseende, kommer vi til å bestå den prøven Jehova setter våre nyrer på, og det kommer til å være til evig gagn for oss. Han vil da med glede erklære at vi er ved «god helse».
[Bilde på side 20]
Nyrene representerer vår sanne personlighet, det menneske vi egentlig er