Hold fast på det «gode budskap»!
«Dere holder fast på det . . . så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro.» — 1. Kor. 15: 2.
1. Hva var grunnen til at Paulus argumenterte så kraftig til fordel for troen på en oppstandelse?
APOSTELEN Paulus slutter sitt første brev til korinterne med en mesterlig drøftelse av oppstandelsen. Hva var grunnen til at han argumenterte så ivrig for å bevise at det skal finne sted en oppstandelse? Det var en betimelig grunn til det. Disse kristne i Korint var omgitt av en begjærlig, umoralsk verden, og det var til og med noen i menigheten som hadde falt i Djevelens snare. Men Paulus ville ikke at hans elskede brødre skulle ha ’kommet forgjeves til tro’, for det ville bety tilintetgjørelse for dem. Nei, han ønsket at de skulle holde fast på det «gode budskap», som han hadde forkynt for dem.
2. a) Hvorfor bør vi i dag arbeide hardt til gagn for det «gode budskap»? b) Hvordan er oppstandelsen knyttet til det «gode budskap»?
2 Vi lever også i en verden som ikke kjenner Gud. Vi som «har satt vårt håp til den levende Gud», må derfor ’arbeide og stride for å gjøre kjent det «gode budskap». (1. Tim. 4: 10) Dette «gode budskap» dreier seg nå i første rekke om «herredømmet over verden», som «er tilfalt vår Herre [Jehova] og hans Salvede [Kristus]». Det er oppstandelsen som gjør det mulig for Kristus Jesus og hans 144 000 medkonger å få dette rike, representert ved det himmelske Sions berg. Det er også oppstandelsen som gjør det mulig for det store flertall av menneskene å få leve i Rikets jordiske område. (Åp. 11: 15; 14: 1; 20: 12) Oppstandelsen er således et viktig trekk ved det «gode budskap».
OPPSTANDELSESHÅPET
3. Hvordan er læren om en oppstandelse i strid med læren om sjelens udødelighet?
3 Hva går så oppstandelseshåpet ut på? Det er ikke et håp som er basert på læren om at sjelen skulle være udødelig, en lære som blir forkynt i hele den falske religions verdensrike, både i og utenfor kristenheten. Nei, det er et håp for dødelige sjeler! Ordet «oppstandelse» (gresk: anástasis) forekommer omkring 40 ganger i de kristne greske skrifter. Det betyr å stå opp til liv igjen. For å kunne oppstå til liv igjen må en person først være død, for livet er det motsatte av døden. —5. Mos. 30: 19, 20; Jes. 38: 17—19.
4. Hva er det som viser at jødene i gammel tid ikke trodde på sjelens udødelighet, men på en jordisk oppstandelse?
4 De hebraiske skrifter lærer ikke at mennesket er udødelig. Denne tanken var fullstendig fremmed for jødene. Det finnes imidlertid mange beviser for at jødene trodde på en jordisk oppstandelse. Det var tydeligvis derfor de mente at Jesus kunne være den oppstandne ’døperen Johannes, Elia, Jeremia eller en annen av profetene’. — Matt. 16: 14.
5. Hva så Abraham og andre trofaste tjenere for Gud i gammel tid i samsvar med Guds hensikt fram til?
5 Etter at apostelen Paulus har beskrevet den trofaste handlemåte Abel, Enok, Noah og Abraham og hans familie fulgte, sier han: «I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.» De så fram til en oppstandelse, en oppstandelse til liv på jorden under det styre som skulle bli utøvd av «byen med de faste grunnvoller» —Guds rike med Messias som konge. Da den trofaste Abraham ble satt på prøve ved å få befaling om å ofre Isak, «regnet [han] med at Gud endog har makt til å vekke opp døde». Abraham trodde dessuten på det løftet Gud hadde gitt ham da han sa: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» Det sier derfor seg selv at det store flertall av dem som har tilhørt alle disse folk, vil måtte bli oppreist for å få del i slike velsignelser gjennom denne ’ætten’. — 1. Mos. 22: 18; Hebr. 11: 4—19.
6. Hva viser det Job og det Korahs sønner sa, med hensyn til oppstandelsen?
6 Senere stilte den ustraffelige Job dette spørsmålet: ’Kunne en som er død, få liv igjen?’ Job trodde at det var mulig. Og han gav uttrykk for denne tro ved å be Gud om å gjemme ham i dødsriket (hebraisk: sheol, menneskehetens felles grav) og huske ham når hans tid var inne. (Job 14: 13—15) I Salme 45: 17 (EN) profeterte Korahs sønner om at Messias skulle få «sønner» som han ville sette til «fyrster på den hele jord» under sitt tusenårige styre. Disse ’sønnene’ skulle innbefatte dem av hans ’fedre’ som var verdige, og som han ville bli som en far for ved å gi dem en oppstandelse fra de døde.—Matt. 1: 1—16; Luk. 3: 23—38.
7. a) Hvordan støtter profetiene håpet om en jordisk oppstandelse? b) Hvorfor vil den oppstandelse Daniel og andre får del i, være «den oppstandelse som er bedre»?
7 Profetene talte også under inspirasjon om en oppstandelse, som de forstod skulle være jordisk. (Jes. 25: 8; 26: 19; Hos. 13: 14) Da den gamle Daniel nærmet seg slutten, fikk han dette løftet: «Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» (Dan. 12: 13) Daniel, som «ved sin tro . . . [til og med] stoppet gapet på løver», så fram til å «få del i den oppstandelse som er bedre». Dette ville bety en oppstandelse til liv under Guds opprettede rike, i motsetning til den oppstandelse som de som Elia, Elisja, Jesus og apostlene oppreiste, fikk del i. Disse menneskene måtte jo dø igjen. — Hebr. 11: 33, 35.
8. Hvilket syn hadde Johannes’ sendebud og Marta på oppstandelsen?
8 Da Jesus hadde begynt sin tjeneste, sendte døperen Johannes, som satt i fengsel, sendebud av sted for å spørre om Jesus virkelig var Messias. Etter at Jesus hadde utført enda flere mirakuløse handlinger, sa han til dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet [det gode budskap, NW] forkynnes for fattige.» (Luk. 7: 19—23) Jesus slo således ikke bare fast at han var Messias, men han styrket også troen på hva han ville kunne utrette ved sitt rike — at han til og med ville kunne oppreise døde. Folk den gang trodde at det ville være en oppstandelse til liv på jorden. Det gjorde for eksempel Maria, noe hun viste da hun senere sa til Jesus om den døde Lasarus: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» — Joh. 11: 24.
DEN HIMMELSKE OPPSTANDELSE
9. Hvordan kunne Lasarus få en himmelsk oppstandelse?
9 Hvis ikke Jesus hadde oppreist Lasarus den gang, ville Lasarus ha hatt et jordisk håp. Men Jesus utførte dette miraklet og brakte på den måten Lasarus midlertidig tilbake fra de døde. Lasarus levde uten tvil lenger enn til pinsedagen i år 33, og det betydde at han fikk enda en velsignelse fra sin Herre. For på pinsedagen ville han bli avlet av Guds ånd og få et himmelsk håp og utsikt til å få del i en himmelsk oppstandelse. Hvordan ble en slik anledning mulig?
10. Hvilken feilaktig oppfatning oppstod på Paulus’ tid, men hvordan imøtegikk han den?
10 I sitt første brev til de kristne i Korint drøfter apostelen Paulus oppstandelsen. Noen i menigheten sa «at det ikke er noen oppstandelse fra de døde». De hadde tydeligvis den oppfatning at de kristne som var i live den gang, allerede hadde opplevd en eller annen slags åndelig «oppstandelse», og det er mulig at de knyttet dette til Platons filosofi om sjelens udødelighet. Hva deres feilaktige synspunkt i detalj enn gikk ut på, fant Paulus det passende å sette dem på plass ved på en mesterlig måte å argumentere til fordel for den sanne lære om oppstandelsen, idet han la vekt på ’det gode budskap som de også var blitt frelst ved’. — 1. Kor. 15: 1, 2, 12; vers 1 fra NW.
11. Hvordan er det «gode budskap» knyttet til håpet om en oppstandelse?
11 Hva går dette «gode budskap» ut på? Det dreier seg om Kristus. Blant det Paulus «først og fremst» regnet for å være av betydning, var at Kristus døde, ble begravd, ble reist opp og viste seg, først for Kefas (Peter), så ved forskjellige anledninger for flere andre, deriblant mer enn 500 på en gang, og til slutt for ham selv. Ja, Kristus var blitt oppreist i ånden! (1. Pet. 3: 18, EN) Som Paulus to ganger understreket, inntraff disse gripende begivenhetene «etter skriftene». De bekreftet alt det Jehovas Ord hadde profetert om Messias. Vår tro ville være uten mening hvis den ikke var forankret i den kjensgjerning at Jesus Kristus oppstod fra de døde. — 1. Kor. 15: 3—8, 17.
«HVER OG EN I SIN ORDEN»
12. Hvordan ble Jesus en ’førstegrøde’?
12 Apostelen Paulus knytter videre oppstandelsen til Jehovas hensikter med sitt rike. Fylt av tillit sier han: «Nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.» Hvis Kristus er en ’førstegrøde’, da må det også være andre som blir oppreist, «men hver og en i sin orden». De andre må vente inntil Kristi «nærvær» (NW) i Rikets makt, da Jesus Kristus som gjenløseren begynner å gi liv til dem som har dødd på grunn av den synd de har arvet fra Adam. — 1. Kor. 15: 20—23.
13. Hvordan blir de som får en oppstandelse, oppreist «i sin orden»?
13 Etter at Kristus var blitt oppreist, skulle de 144 000 salvede Rikets arvinger, som har fulgt i Jesu fotspor like til døden, bli oppreist «i sin orden». Denne oppstandelsen begynner «under hans nærvær [gresk: parusía]» (NW), som har vært en realitet siden det begivenhetsrike året 1914. Noen få som er igjen av Kristi åndelige «brødre», tjener fremdeles på jorden, og disse vil på lignende måte bli oppreist i sin «orden», «på et øyeblikk» når de dør som mennesker. Hele «[det åndelige] Guds Israel» vil bli samlet til det himmelske rike. — 1. Kor. 15: 22, 23, 50—52; Hebr. 2: 10—13; Åp. 7: 4—8; Gal. 6: 16.
14. Hvilken illustrasjon bruker Paulus i forbindelse med den himmelske oppstandelse?
14 Apostelen benytter en vakker illustrasjon når han omtaler de åndsavlede kristnes død og oppstandelse. Han sammenligner det med et nakent korn av hvete eller et annet slag som dør, og som det kommer opp en ny plante av. Ja, kroppen, «det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig». Det oppstår et herlig, åndelig legeme som ’bærer den siste Adams bilde’ — Herren Jesu Kristi bilde. — 1. Kor. 15: 35—49.
15. Hvor finner den «oppstandelse som er bedre», sted, og hvem får del i den?
15 Men er de 144 001, som innbefatter Kristus, de eneste som blir oppreist i den rette orden? Nei, på ingen måte, for Hebreerne 11: 40 forteller at de oppstår til «noe bedre», et himmelsk, åndelig liv. Bedre enn hva? Bedre enn den oppstandelse som dernest finner sted, også i sin orden. Denne oppstandelsen må innbefatte dem som vil bli satt til «fyrster på den hele jord». Det er rimelig å tro at de vil være blant de første som blir oppreist på jorden etter Jehovas avgjørende seier i Harmageddon-krigen. De vil på den måten bli i stand til å ivareta sine tildelte plikter på den ’nye jord’ — i Guds folks teokratiske samfunn på den rensede jord. Den oppstandelse de får del i, er en «oppstandelse som er bedre», for den finner sted under Guds rikes styre, og de som blir oppreist, har mulighet til å oppnå evig liv. I den gruppen som blir oppreist i dette tidsrommet, kan vi vente å finne trofaste, innviede kristne som i dag har et jordisk håp, og som av forskjellige grunner dør før den ’nye jord’ kommer. — Jes. 32: 1, EN; Åp. 16: 14, 16; 21: 1, 3, 4.
EN BEGUNSTIGET GRUPPE
16. Hvilken spesiell gunst får de som tilhører en annen gruppe, del i, og hvilke privilegier får de?
16 Det finnes imidlertid én gruppe som er spesielt begunstiget. Hvem består denne gruppen av? Den består av dem som utgjør den ’store skare’, som apostelen Johannes forteller en del om i Åpenbaringen 7: 9—17. Deres håp er å oppnå evig liv på den ’nye jord’. Som gruppe betraktet kommer de gjennom den «store trengsel» uten å måtte dø. Hvilket enestående privilegium får de ikke del i som følge av at de har «vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod»! Nå i den mest betydningsfulle, siste delen av de «siste dager», da et kraftig vitnesbyrd må bli avlagt for folk og nasjoner på jorden, utfører denne ’store skare’, som nå teller over 2 300 000, «hellig tjeneste» (NW) i de jordiske forgårder til Jehovas arrangement for tilbedelse. De som tilhører denne ’store skare’, blir ikke utsatt for noen «brennende hete»; de blir ikke rammet av Guds dom. Og hvorfor ikke? «For Lammet [Jesus Kristus], som står midt foran [den himmelske] tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»
17. a) Hvilken glede venter den ’store skare’? b) Hvem vil til slutt få en oppstandelse?
17 De som utgjør den ’store skare’, vil uten tvil glede seg på den nye jord når de får hilse de trofaste som blir oppreist, velkommen. Når Guds tid er inne til det, vil også milliarder av mennesker som befinner seg i gravene, komme fram på jorden i en alminnelig oppstandelse på en ordnet måte. (Joh. 5: 28, 29; Åp. 20: 12) Når den ’nye jords’ samfunn begynner å fungere og Kristus og hans medregenter anvender Kristi gjenløsningsoffers gagnlige virkninger for å helbrede menneskene og løfte dem opp til fullkommenhet både fysisk og mentalt, vil gleden være stor blant den lykkelige, forente menneskelige familie. — Jes. 65: 17, 18; 2. Pet. 3: 13.
18. Hvordan vil Guds storslagne hensikt med jorden bli fullstendig gjennomført?
18 Tusen år vil være som en dag, i hvert fall sett fra Jehovas synspunkt. (2. Pet. 3: 8) Jorden vil da være oppfylt av fullkomne mennesker, slik som Jehovas hensikt var da han skapte det første menneske, omkring 7000 år tidligere. Hans 7000 år lange hvile-«dag» vil da være til ende, og den vil ikke ha vært forgjeves, for hans storslagne hensikt med jorden vil ha blitt gjennomført. Hva vil så skje?
19. Hva skjer etter at «den siste fiende» er blitt tilintetgjort?
19 Det forteller apostelen Paulus oss: «Så kommer enden, når [Kristus] overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde [som er i opposisjon]. For han skal herske som konge inntil Gud ’har lagt alle fiender under hans føtter’. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden. . . . så . . . skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.» (1. Kor. 15: 24—28) Da vil Satan bli sloppet løs, slik det blir beskrevet i Åpenbaringen 20: 7—10, og få anledning til å prøve alle fullkommengjorte menneskers ulastelighet. Deretter vil han og de som eventuelt følger ham, bli kastet i den symbolske «sjøen med ild», som står for evig tilintetgjørelse.
20. Hvilke storslagne framtidsutsikter vil menneskene ha når Guds hviledag ender?
20 Når den dagen da Gud ’hvilte etter det verk han hadde gjort’ hva jorden angår, nå er over, vil han uten tvil begynne på nye gjerninger, gjerninger som vil åpenbare seg i all evighet. Jordens innbyggere vil aldri ha et kjedelig øyeblikk. De vil alltid kunne glede seg over å ha ungdommens friskhet og styrke og kunne delta i enhver form for virksomhet som den Gud som har en hensikt, gir dem i oppdrag å utføre. — 1. Mos. 2: 3; Jes. 66: 22.
AV LIVSVIKTIG BETYDNING
21. Hvordan kan vi høste gagn av det Paulus sier i 1. Korinter 15?
21 Vi må ’holde fast på det gode budskap’, oppstandelseshåpet innbefattet, for oppstandelsen er av livsviktig betydning for alle Guds tjenere. Trofaste menn og kvinner i fortiden trodde på en jordisk oppstandelse, og de så fram til at den skulle finne sted. (Hebr. 11: 13—16) Kristus Jesus ble oppreist som «førstegrøden», noe som ble bekreftet av flere hundre øyenvitner. Salvede, åndsavlede kristne har «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen», både i apostolisk tid og i moderne tid, slik at det «gode budskap», som har tilknytning til oppstandelsen, er blitt utbredt over hele jorden. (Kol. 1: 23, NW) Og etter hvert som de som er igjen av de salvede, fullfører sitt jordiske løp for å få sin himmelske belønning, har en ’stor skare’, som har håp om å oppnå evig liv på jorden, tatt opp forkynnelsen av det «gode budskap» om Riket. — Matt. 24: 14, NW.
22. Hvilken formaning kommer Paulus med til slutt i sitt brev, og hvorfor har vi all grunn til å gi akt på den?
22 Hvor privilegert er ikke alle disse gruppene, som når det mål de har satt seg, hver i sin orden! Vi som lever nå, har virkelig all grunn til å gi akt på den formaning Paulus videre kommer med: «Vær våkne, stå fast i troen, vær tapre og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet.» (1. Kor. 16: 13, 14) Når vi gjør det, vil det være en god hensikt med at vi er kommet til troen.
Kan du besvare disse spørsmålene?
◼ Hva er det som viser at troende menn og kvinner i gammel tid så fram til oppstandelse på jorden?
◼ Hvor mange andre skulle få del i en himmelsk oppstandelse, «hver og en i sin orden», etter at Kristus var blitt oppreist som «førstegrøden»?
◼ Når vil den jordiske oppstandelse finne sted, og hvilken grupper vil få del i den?
◼ Hvordan er én klasse spesielt begunstiget ved at den kan vinne liv på jorden uten å behøve å oppstå?
◼ Hva må vi alle gjøre for ikke å bli slike som «forgjeves er kommet til tro»?
[Uthevet tekst på side 20]
DET HÅP DEN FALSKE RELIGIONS VERDENSRIKE HOLDER FRAM, ER BASERT PÅ PLATONS LÆRE OM AT ALLE SJELER ER UDØDELIGE
[Uthevet tekst på side 21]
DET HÅP DEN SANNE KRISTENDOM HOLDER FRAM, ER BASERT PÅ BIBELENS HÅP OM AT UBEVISSTE SJELER SKAL BLI OPPREIST FRA GRAVEN
[Bilde på side 20]
Det «gode budskap» dreier seg i første rekke om Guds rike med Kristus som konge, håpet om en gjenopprettelse av paradiset på jorden