Åpenbaringen

16 Og jeg hørte en høy røst fra helligdommen+ si til de sju englene: «Gå og tøm de sju skålene med Guds vrede ut på jorden.»+

2 Den første gikk av sted og tømte sin skål ut på jorden.+ Og de menneskene som hadde villdyrets merke+ og tilba dets bilde,+ fikk et smertefullt og ondartet sår.+

3 Den andre tømte sin skål ut i havet.+ Og det ble til blod,+ som blodet av en død mann, og hver levende skapning* døde, ja alt som var i havet.+

4 Den tredje tømte sin skål ut i elvene og vannkildene.+ Og de ble til blod.+ 5 Jeg hørte engelen over vannet si: «Rettferdig er du, Den som er og som var,+ Den Lojale,+ for du har avsagt disse dommene+ 6 fordi de utøste de helliges og profetenes blod.+ Og du har gitt dem blod å drikke+ – de fortjener det.»+ 7 Og jeg hørte alteret si: «Ja, Jehova* Gud, Den Allmektige,+ dine dommer* er sanne og rettferdige.»+

8 Den fjerde tømte sin skål ut over solen.+ Og solen fikk lov til å svi menneskene med ild. 9 Menneskene ble svidd av den sterke heten, men de snakket blasfemisk om Guds navn, han som har myndighet over disse plagene, og de angret ikke og ga ham ikke ære.

10 Den femte tømte sin skål ut over villdyrets trone. Og villdyrets rike ble formørket,+ og folk begynte å bite seg i tungen av smerte. 11 Men de snakket blasfemisk om himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine sår, og de angret ikke sine gjerninger.

12 Den sjette tømte sin skål ut over den store elven Eufrat.+ Og vannet i den tørket bort,+ så veien kunne gjøres klar for kongene+ fra soloppgangen.*

13 Og jeg så tre urene inspirerte uttalelser* som så ut som frosker. De kom ut av dragens munn+ og ut av villdyrets munn og ut av den falske profetens munn. 14 De er i virkeligheten uttalelser som er inspirert av demoner, og de gjør tegn+ og går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen+ på Guds, Den Allmektiges, store dag.+

15 «Pass på! Jeg kommer som en tyv.+ Lykkelig er den som holder seg våken+ og tar vare på klærne sine. Ellers vil han bli nødt til å gå naken, og folk vil se hans skam.»+

16 Og de samlet dem til det stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.*+

17 Den sjuende tømte sin skål ut over luften. Da kom det en høy røst ut fra helligdommen,+ fra tronen, og den sa: «Det har skjedd!» 18 Det kom lynglimt og røster og tordenbrak. Og det kom et stort jordskjelv, et jordskjelv som det ikke hadde vært maken til siden menneskene ble til på jorden+ – så stort og omfattende var det. 19 Den store byen+ revnet i tre deler, og nasjonenes byer raste sammen. Og Gud husket Babylon den store+ og ga henne begeret med sin harmes vredesvin.+ 20 Og hver øy flyktet, og fjellene forsvant.+ 21 Da kom det store hagl – hvert av dem veide omkring en talent.* De falt ned fra himmelen over menneskene,+ og menneskene snakket blasfemisk om Gud på grunn av haglplagen,+ for plagen var usedvanlig stor.