Forente tilbedere av den eneste sanne Gud

«[Jehova], . . . Du alene er Gud.» — SALME 86: 9, 10.

1. a) Hva har Jehova opprettet med tanke på en forent tilbedelse? b) Hva ble snart resultatet av denne «administrasjon»?

FORENT tilbedelse — så tiltalende det høres ut! Men de fleste mennesker har aldri opplevd noe slikt. En forent tilbedelse er imidlertid ikke bare en drøm. Det er Guds hensikt at vi skal få oppleve det. For 1900 år siden opprettet Jehova en «administrasjon», som har som mål å skape enhet — samme slags enhet som den en vil finne i en nær sammenknyttet, kjærlig familie eller husholdning. Den enhet som denne «administrasjon» skapte, fikk snart kristne jøder til å tilbe i kjærlig samvær med samaritaner. Senere ble uomskårne hedninger ønsket velkommen i menigheten. Av enda større betydning var det at de alle ble forent med Jehova Gud på grunnlag av sin tro på verdien av Jesu sonoffer. Sammen med Jesus stod de nå i det samme forhold til Gud som sønner står i til en kjærlig far.

2. a) Hva er denne «administrasjon», og når begynte den å virke? b) Hva betyr det at han skulle samle sammen «det som er i himlene»?

² Efeserne 1: 9, 10 (NW) retter oppmerksomheten mot denne «administrasjon» når det der sies: «Den er i samsvar med hans gode hensikt, den beslutning han fattet hos seg selv om en administrasjon [eller: måten å styre en husholdning på] ved den ytterste grense for de fastsatte tider [fra pinsedagen år 33 e.Kr. og framover], nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og [senere] det som er på jorden.» Innsamlingen av «det som er i himlene», det vil si, av dem som skal være sammen med Kristus i hans himmelske rike, fant sted først blant jødene, deretter blant samaritanene og til slutt blant hedningene.

3. Hva er resultatet blitt av at «det som er på jorden», er blitt samlet inn?

³ I vår tid, særlig siden 1935, ser vi hvordan «det som er på jorden», det vil si, de som får liv på en paradisisk jord, blir samlet inn. Det er allerede millioner av mennesker som har reagert positivt på denne annen fase av Guds kjærlige «administrasjon». De kommer fra alle nasjoner og språkgrupper. De oppnår virkelig enhet, for de er ikke bare en gruppe mennesker som fortsetter å holde seg til sine tidligere oppfatninger og skikker. Nei, som forutsagt i Jesaja 2: 3, lærer de Jehovas veier, så de kan «ferdes på hans stier».

4. a) Hvilket omfang vil den forente tilbedelse få, og hvordan beskriver Bibelen dette? b) Hvilket forhold til Jehova vil fullkomne mennesker oppnå etter den endelige prøve?

⁴ Det vi ser i dag, er imidlertid ikke det fulle omfang av den enhet som vil bli skapt. Ifølge Guds hensikt er det sikkert at hele det fornuftutstyrte skaperverk kommer til å bli forent i den sanne tilbedelse. Apostelen Johannes fikk på forhånd et syn av de enestående forhold som vil råde ved slutten av Kristi tusenårige styre, og han beskriver dette i Åpenbaringen 5: 13: «Hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som der finnes, hørte jeg si: Han som sitter på tronen [det vil si Jehova], han og Lammet [Jesus Kristus] skal ha all takk og ære, pris og makt i all evighet.» Johannes så der alle forent under Jesus Kristus i tilbedelsen av Jehova. Deretter, når den endelige prøve er avlagt og alle de som da gjør opprør, er blitt tilintetgjort for evig, vil Jehova gjennom Kristus i sin kjærlighet adoptere alle de fullkomne mennesker som har vist sin lojalitet, som sine sønner. De vil bli en del av Guds forente, universelle familie, og for dem alle skal Jehova for evig være den eneste Gud, den universelle Overherre og deres kjærlige Far. For noen oppmuntrende framtidsutsikter! Ønsker du oppriktig å tilhøre denne lykkelige familie av tilbedere? — Romerne 8: 20, 21.

«Du alene er Gud»

5, 6. Hva skrev David i Salme 86 om Ham som er gjenstand for vår tilbedelse?

⁵ En undersøkelse av Salme 86 kan hjelpe oss til å bli klar over hva vi må gjøre for å få del i disse velsignelsene. David, som skrev denne inspirerte salmen, hadde allerede vist sin hengivenhet når det gjaldt den sanne tilbedelse. Men han forstod at han personlig måtte gjøre fremskritt i åndelig henseende, og dette fremgår også av det han skrev.

⁶ I versene 8—10 retter han oppmerksomheten mot Ham som var gjenstand for hans tilbedelse, og sier: «[Jehova], blant guder er ingen som du, og ingen gjerninger er som dine. Alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, [Jehova], tilbe deg og ære ditt navn. For du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud.»

7. Hvorfor er det så viktig å anerkjenne at Jehova alene er Gud?

⁷ På Davids tid var det som det er i dag. Nasjonene hadde mange guder. Men med oppriktig verdsettelse sa David til Jehova: «Du alene er Gud.» Jesus Kristus understreket den samme sannhet. Kvelden før sin død bad han til sin Far og tiltalte ham som «den eneste sanne Gud». (Johannes 17: 3) Kristenheten tilber imidlertid en treenighet, millioner bøyer seg for avgudsbilder, og andre igjen har gjort fremtredende mennesker, penger, sitt eget jeg eller sex til en gud. Hva med deg? Er du personlig overbevist om at det «er ingen som» Jehova, at han er «den eneste sanne Gud»?

8. Hva kreves ifølge Salme 86: 11 av alle som ønsker å tilbe Jehova?

⁸ David rettet blikket mot framtiden og så for seg hvordan mennesker fra alle nasjoner kom for å tjene Jehova. Han var utvilsomt klar over at når disse menneskene kom for å tilbe Jehova, ville det være mye de måtte lære. De ville bli nødt til å foreta forandringer i sitt liv. Men David var også realistisk når det gjaldt ham selv, og erkjente at også han trengte lærdom og måtte foreta ytterligere forandringer. I Salme 86: 11 sa han: «[Jehova], lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.» Ønsker du det samme?

9. Hvorfor er vi et forent folk, og hvilket ansvar har vi hva dette angår?

⁹ Den enhet som allerede finnes blant Jehovas vitner, er i sannhet enestående. Dette kommer av at vi som gruppe betraktet oppriktig føler det på samme måte som David — vi søker Jehovas rettledning, og vi handler i harmoni med den. Vi bør også ønske personlig å bidra til denne enheten ved vår holdning og vår oppførsel. Vi kan dessuten verne om vår enhet og hjelpe andre til å få del i den ved å arbeide for at de nyinteresserte skal forstå de forskjellige ting som forener oss.

Faktorer som bidrar til enhet

10. Hva er den første faktor som forener oss?

¹⁰ Først har vi det faktum at vi alle tilber Jehova og erkjenner at han har rett til å fastsette normer for hva som er godt, og hva som er ondt. (Åpenbaringen 14: 6, 7; 1. Mosebok 2: 16, 17) For en enestående virkning det har hatt på Jehovas folk verden over! Jehova er, som Bibelen sier, «han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige». (Jesaja 57: 15) Når vi tilber ham og handler i samsvar med hans normer, har dette en oppløftende virkning på oss. Og ettersom disse normene gjelder overalt på jorden, har det at vi følger dem, ført oss sammen som ett folk.

11. Hvordan kan vi hjelpe dem vi studerer med, til å få del i denne enheten?

¹¹ Enkeltpersoner som har vært sammen med oss, har likevel fra tid til annen gjort seg skyldig i alvorlige overtredelser. Hvorfor? Når de er blitt spurt om sitt personlige forhold til Gud, har enkelte sagt: ’Gud var ikke virkelig for meg.’ Derfor tok de heller ikke hans krav alvorlig. Kan vi hjelpe dem vi studerer med, slik at Jehova kan bli virkelig for dem? Vi bør gjøre det klart for dem at sann tilbedelse ikke bare dreier seg om å godta enkelte læresetninger, gå til Rikets sal og kanskje bruke et par timer i felttjenesten fra tid til annen. De som ønsker å tjene Jehova, må ha et nært personlig forhold til ham. De bør lære å be til ham regelmessig og på en personlig måte og søke hans rettledning i alt det de gjør. (Filipperne 4: 6; Ordspråkene 3: 5, 6) Da vil de begynne å få del i den storslagne enhet vi kan glede oss over.

12, 13. a) Hvordan bidrar den andre faktor som er nevnt her, til å forene oss? b) Hva bør en gjøre for å få fullt utbytte av dette?

¹² Den andre faktor er følgende: Vi er forent fordi vi, uansett hvor i verden vi befinner oss, har Guds Ord, Bibelen, som kan veilede oss. Vi anerkjenner at Bibelen er inspirert, og en av de ting som gjorde at mange av oss følte oss tiltrukket av Jehovas vitner, er det faktum at de virkelig holder seg til Bibelen. — 2. Timoteus 3: 16, 17.

¹³ De vi studerer med, er kanskje enig med oss når vi sier at Bibelen er Guds Ord. Men hvor mye av Bibelen har de lest? Det vil være nyttig å oppmuntre dem til å lese hele Bibelen, og når de gjør det, å oppfordre dem til å se hvordan Bibelen bør påvirke de avgjørelser de treffer i det daglige liv. Jesus kjente sin Fars vilje så godt og hadde den så dypt innprentet i sinn og hjerte at han kunne si: «Jeg gjør alltid det som er etter hans gode vilje.» (Johannes 8: 29) Hvilket fint mål er ikke dette for oss alle!

14. Hvorfor er den tredje faktor som er nevnt her viktig, og hva kan vi gjøre for å hjelpe nyinteresserte til å verdsette dette?

¹⁴ En tredje faktor som forener oss, er at vi alle høster gagn av det samme program for utdeling av åndelig føde. Vi anerkjenner ’den tro og kloke tjener’ som det redskap Jehova bruker for å dele ut åndelig mat i rette tid. (Matteus 24: 45—47) Det finnes ikke tvil i vårt sinn om at denne «tjener» består av de åndssalvede arvinger til det himmelske rike som i dag bare finnes blant Jehovas vitner. Vi setter pris på det denne «tjener» og dens styrende råd gjør for å dekke vårt åndelige behov. Og vi takker Gud for all den gode, åndelige mat vi får. (Jesaja 65: 13, 14) Setter vi også av tilstrekkelig tid til å hjelpe mennesker som nylig har begynt å komme sammen med menigheten, til å verdsette denne ordningen?

15, 16. a) Hvem er vår leder? b) Hvordan har vår verdsettelse av den rolle Jesus spiller i vår tilbedelse, innvirkning på vår holdning overfor hverandre?

¹⁵ Den fjerde forenende faktor, som er en svært viktig faktor, er at Jesus Kristus og ikke noe menneske er vår «Leder» (NW), og at vi alle tilber Jehova gjennom ham. I den siste uken Jesus levde som menneske, understreket han betydningen av dette. Ifølge Matteus 23: 8, 10 (NW) sa han: «Dere skal ikke la dere kalle . . . ’ledere’, for én er deres Leder, Kristus.» Uansett hvor en person befinner seg i verden i dag, kan han gå til et av Jehovas vitner og spørre: «Hvem er din leder?», og han vil få det samme svar overalt: ’Det er Herren Jesus Kristus.’

¹⁶ Det er bare gjennom Jesus at vi på en antagelig måte kan nærme oss Jehova som tilbedere av ham. Hvorfor? Fordi vi alle ble født i synd, under dødens fordømmelse. Ingen av oss skiller oss ut fra andre i denne henseende. Det var på grunnlag av vår tro på Jesu Kristi offer at vi ble godtatt som tjenere for Gud, og det er bare gjennom Jesus vi nå kan nærme oss Jehova i bønn. Oppriktig verdsettelse av dette er en viktig faktor i den sanne tilbedelse. — Romerne 3: 23; Johannes 14: 6.

17. Hvordan har vår innstilling til Guds rike skilt oss ut fra kristenheten, men knyttet oss sammen som Jehovas vitner?

¹⁷ Den femte faktor som knytter oss sammen, er at uansett hvor vi bor, ser vi hen til Guds rike som menneskenes eneste håp. (Matteus 6: 9, 10; Daniel 2: 44) Kristenhetens presteskap har ikke gjort dette. Resultatet er at de er blitt innviklet i denne verdens politikk og i dens kriger. I sterk kontrast til dette har Jehovas vitner i alle land lagt seg på sinne det faktum at Jesus Kristus sa at hans disipler ikke skulle være «av verden». (Johannes 17: 15, 16) I harmoni med Guds Ord har vi smidd våre sverd om til plogskjær og våre spyd til vingårdskniver. Vi løfter ikke kjødelige våpen mot våre medmennesker, og vi lærer heller ikke mer å føre krig. (Mika 4: 3) Vi er fast overbevist om at den eneste løsningen på menneskehetens problemer er Guds rike. Derfor er vi også, uansett hvor vi bor, forent med alle andre Jehovas vitner verden over i et virkelig internasjonalt brorskap .

18. Hvordan bidrar Guds ånds frukt til å forene oss? Nevn eksempler.

¹⁸ Som en sjette faktor i vår enhet kan vi peke på den frukt som Guds hellige ånd frembringer hos dem som tilber Jehova. Og hvilken tiltalende frukt er ikke dette — en frukt som gjør det virkelig behagelig for oss å være sammen! Uansett hvilke områder vi personlig har behov for å forbedre oss på, er det sant som Jesus sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Johannes 13: 35; Galaterne 5: 22, 23.

19. Hvem blir vi forent med når vi tar del i den kristne tjeneste?

¹⁹ I tillegg til alt det foregående har vi det sjuende punkt: Som Jehovas vitner er vi alle forpliktet til å forkynne det gode budskap om Guds rike. Dette er et ansvar, men det er også et privilegium. Som apostelen Paulus sa, blir vi Guds medarbeidere ved å ta del i den kristne tjeneste. En av oss kan plante, og en annen kan vanne, men de er Jehova som gir den vekst som frembringer nye disipler. — Matteus 24: 14, NW; 1. Korinter 3: 6—9.

Hold fast ved den sanne tilbedelse

20. a) Hvorfor oppnår noen av dem som kommer til Rikets sal, ikke fullt ut de velsignelser som en forent tilbedelse bringer? b) Hvorfor er det viktig at de nå tar et avgjort standpunkt på Jehovas side?

²⁰ Når de som nylig har begynt å komme samme med Jehovas vitner, etter hvert personlig godtar disse sannheter som knytter oss sammen, og handler i samsvar med dem, kan de også få oppleve gleden ved å ta del i den forente tilbedelse av den eneste sanne Gud. Noen nøyer seg imidlertid med å skaffe seg en overfladisk kjennskap til sannheten. De lærer litt om de velsignelser Guds rike vil bringe, men de lar ikke sannheten slå rot i sitt hjerte. De liker å være sammen med oss, men de har ikke lyst til å si at de kommer til å gjøre tingene på Jehovas måte hele tiden. I visse henseender er de lik noen mennesker på profeten Elias tid. Elia stilte dem dette spørsmålet: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er [Jehova] Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!» (1. Kongebok 18: 21) Når Jehovas fastsatte tid er inne til å ødelegge den nåværende, onde ordning, kommer han ikke til å nøle. Han kommer ikke til å utsette ødeleggelsen eller forandre sine normer, slik at de skal passe for dem som fremdeles forsøker å klynge seg til verden, de som bare er halvhjertet når det gjelder å lære Guds vilje å kjenne og så gjøre den. Hvor viktig er det ikke derfor for alle som viser interesse for sannheten, å gjøre noe positivt nå for å få opprettet et virkelig og varig forhold til Jehova!

21. Hvilke åndelige fremskritt bør vi hjelpe dem vi studerer Bibelen med, til å gjøre?

²¹ Vi ønsker ikke bare å studere grunnsannhetene med dem som gjør fremskritt med tanke på dåpen. Vi ønsker også å hjelpe dem til å trenge fram mot kristen modenhet. Det innbefatter at en utvikler appetitten på fast, åndelig føde. De må lære hvordan de skal kunne ta til seg slik åndelig føde, samle styrke fra den og forstå hvordan den kan hjelpe dem til å treffe fornuftige, personlige avgjørelser. — Hebreerne 5: 12—14.

22. Hvorfor er det virkelig et storslått privilegium å få utføre den tjenesten vi utfører?

²² Vi har det store privilegium å høste gagn av den ordning Jehova har truffet for at folk fra alle nasjoner skal kunne bli forent med ham gjennom Jesus Kristus, og å arbeide i harmoni med denne ordningen. Den eneste sanne Gud har gitt oss det enestående privilegium å få være vitner for hans hellige navn, Jehova. Hans egen elskede Sønn, som nå regjerer som konge, var og er vårt eksempel når det gjelder den tilbedelse som hjelper oss til å ha et nært forhold til Jehova og være forent med hverandre. La oss fullt ut ta del i opphøyelsen av Jehovas navn og hjelpe andre til å forstå hvordan de kan oppnå de velsignelser som bare blir utøst over dem som er forent i tilbedelsen av den eneste sanne Gud.

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilket omfang vil den forente tilbedelse få, og hva kan det komme til å bety for deg?

◻ Hvordan kan vi vise at vi har det samme ønsker som det som kommer til uttrykk i Salme 86: 11?

◻ Hvilke viktige faktorer bidrar til enhet?

◻ Hvilke ytterligere fremskritt bør vi hjelpe de nyinteresserte til å gjøre når de har studert Bibelens grunnsannheter?

[Bilde på side 18]

’Jehova, du alene er Gud’