Bibelens bok nummer 40 — Matteus

Skribent: Matteus

Sted skrevet: Palestina

Fullført: ca. 41 e.Kr.

Omspenner: 2 f.Kr.—33 e.Kr.

 1. a) Hvilket løfte har Jehova holdt fram for menneskeheten helt siden opprøret i Eden? b) Hvordan ble håpet om Messias grunnfestet blant jødene?

HELT siden opprøret i Eden har Jehova holdt fram for menneskeheten det trøsterike håpet at han ved hjelp av sin ’kvinnes’ Ætt vil tilveiebringe en befrielse for alle som elsker rettferdighet. Denne Ætt eller Messias hadde han til hensikt å frembringe av Israels folk. Etter hvert som århundrene gikk, sørget han for at det gjennom de inspirerte hebraiske skrifter ble nedskrevet en hel rekke profetier som viste at Ætten skulle være Hersker i Guds rike og den som ville sørge for å helliggjøre Jehovas navn ved for alltid å rense det for den vanære det var blitt utsatt for. Gjennom profetene ble det tilveiebrakt mange detaljer angående ham som skulle opphøye Jehova og befri menneskene fra frykt, undertrykkelse, synd og død. Da nedskrivningen av de hebraiske skrifter var fullført, var håpet om Messias grunnfestet blant jødene.

 2. Hvordan lå forholdene godt til rette for at det gode budskap kunne bli utbredt, på den tiden Messias framstod?

² I mellomtiden hadde det skjedd store forandringer i verden. Gud hadde manøvrert nasjonene med tanke på Messias’ komme, og forholdene lå meget godt til rette for å utbre budskapet om denne begivenheten vidt og bredt. Den femte verdensmakt, Hellas, hadde tilveiebrakt et verdensspråk. Romerriket, den sjette verdensmakt, hadde sveist de nasjonene det hadde underlagt seg, sammen til et verdensrike og anlagt veier for å skape forbindelse mellom alle deler av riket. Mange jøder var blitt spredt omkring i dette riket, slik at også andre hadde fått høre om at jødene ventet på en kommende Messias. Og nå, over 4000 år etter at løftet var blitt gitt i Eden, hadde Messias stått fram! Den lenge ventede, lovte Ætt hadde kommet! De viktigste begivenhetene i menneskehetens historie fram til da fant sted mens Messias trofast utførte sin Fars vilje her på jorden.

 3. a) Hvilken foranstaltning traff Jehova for at detaljene i forbindelse med Jesu liv skulle bli nedskrevet? b) Hva er særegent for hvert av evangeliene, og hvorfor er alle fire nødvendige?

³ Tiden var igjen inne til å nedskrive inspirerte skrifter. Beretningene om disse viktige hendelsene måtte bevares for ettertiden. Jehovas ånd inspirerte fire trofaste menn til uavhengig av hverandre å skrive sine beretninger og tilveiebrakte derved et firfoldig vitnesbyrd om at Jesus var Messias, den lovte Ætt og Konge. Disse beretningene inneholdt mange enkeltheter i forbindelse med Jesu liv, tjeneste, død og oppstandelse. De kalles evangeliene, og ordet «evangelium» betyr «godt budskap». Selv om alle fire evangelieberetningene er parallelle og ofte omtaler de samme hendelsene, er de på ingen måte likelydende. De tre første evangeliene blir ofte kalt synoptiske, som betyr «samme synspunkt», ettersom de gjengir beretningen om Jesu liv på jorden fra samme synsvinkel. Men hver og en av de fire skribentene — Matteus, Markus, Lukas og Johannes — forteller sin egen beretning om Kristus. Hver av dem har sitt eget spesielle tema og sin egen hensikt med det han skriver, lar sin egen personlighet skinne igjennom og har de menneskene beretningen i første rekke ble skrevet for, i tankene. Jo mer vi gransker deres skrifter, desto tydeligere vil vi se deres særpreg og forstå at disse fire inspirerte bibelske bøkene er uavhengige beretninger om Jesu Kristi liv som utfyller hverandre og er i harmoni med hverandre.

 4. Hva vet vi om ham som har skrevet det første evangeliet?

⁴ Den første som nedskrev det gode budskap om Kristus, var Matteus. Hans navn er sannsynligvis en forkortet form av det hebraiske navnet «Mattithjah», som betyr «Jehovas gave». Han var en av de 12 apostler som ble utvalgt av Jesus. I den tiden da Mesteren drog omkring i Palestina og forkynte og underviste om Guds rike, stod Matteus i et nært, fortrolig forhold til ham. Før Matteus ble en Jesu disippel, var han skatteoppkrever, et yrke som jødene hadde den største avsky for, ettersom det til stadighet minnet dem om at de ikke var frie, men underlagt Romerriket. Matteus ble også kalt Levi. Han var sønn av Alfeus. Han fulgte straks Jesu oppfordring om å følge ham. — Matt. 9: 9; Mark. 2: 14; Luk. 5: 27—32.

 5. Hvordan blir det fastslått at Matteus har skrevet det første evangeliet?

⁵ Det evangeliet som blir tilskrevet Matteus, oppgir ikke ham som skribenten, men vitnesbyrdene fra de tidlige kirkehistorikerne levner ingen tvil om at det er han som har skrevet evangeliet. Det finnes kanskje ingen annen bok fra den tiden som så klart og entydig viser hvem skribenten er, som Matteus’ bok. Fra så langt tilbake som Papias fra Hierapolis’ tid (tidlig i det andre århundre etter Kristus) har vi en rekke vitnesbyrd om at Matteus skrev dette evangeliet, og at det er en autentisk del av Guds Ord. McClintock og Strongs Cyclopedia sier: «Deler av Matteus’ evangelium blir sitert av Justinus martyr, av forfatteren av Diognetus-brevet (se Ottos Justin Martyr, bind ii) og av Hegesippus, Irenaeus, Tatianos, Atenagoras, Teofilus, Clemens, Tertullianus og Origenes. Det er ikke bare på grunn av sitatenes innhold, men også på grunn av den måten de blir brukt på — disse forfatterne bruker dem tillitsfullt som man bruker en anerkjent autoritet, og gir ikke uttrykk for den minste antydning til tvil — som gjør at vi betrakter det som bevist at den boken vi er i besittelse av, ikke har vært gjenstand for noen plutselig forandring.»a Det faktum at Matteus var en apostel og som sådan hadde Guds ånd, er en forsikring om at det han skrev, ville være en pålitelig beretning.

 6, 7. a) Når og på hvilket språk ble Matteus’ evangelium først skrevet? b) Hva er det som tyder på at det ble skrevet hovedsakelig med tanke på jødene? c) Hvor mange ganger bruker New World Translation navnet Jehova i dette evangeliet, og hvorfor?

⁶ Matteus skrev sin beretning i Palestina. Det nøyaktige året for nedskrivningen kjenner man ikke, men etterskriftene til noen håndskrifter (alle av senere dato enn det tiende århundre) sier at det var i 41 e.Kr. Det er ting som tyder på at Matteus opprinnelig skrev sitt evangelium på sin tids folkelige hebraisk og senere oversatte det til gresk. Hieronymus sier i sitt verk De viris inlustribus (Om berømte menn), kapittel III: «Matteus, som også heter Levi, og som fra å være toller ble apostel, utarbeidet som den første et evangelium om Kristus i Judea på det hebraiske språk og med hebraiske skrifttegn til gagn for dem av de omskårne som hadde vist tro.»b Hieronymus tilføyer at den hebraiske teksten til dette evangeliet på hans tid (det fjerde og det femte århundre etter Kristus) var bevart i det biblioteket som Pamfilius hadde samlet i Cæsarea.

⁷ I begynnelsen av det tredje århundre skrev Origenes om evangeliene, ifølge Evsebios: Det «første ble skrevet . . . av Matteus, . . . som utgav det med tanke på dem av jødedommen som kom til troen, og skrev det på hebraisk».c At det ble skrevet hovedsakelig med tanke på jødene, fremgår av dets slektstavle, som viser at Jesus juridisk sett stammer fra Abraham, og av dets mange henvisninger til uttalelser i de hebraiske skrifter som viser at de pekte fram til den kommende Messias. Det er rimelig å tro at Matteus benyttet Guds navn, Jehova, i form av tetragrammet når han siterte fra deler av de hebraiske skrifter som inneholdt navnet. Det er grunnen til at Matteus’ evangelium i New World Translation inneholder navnet Jehova 18 ganger. Det er også tilfellet med den hebraiske oversettelsen av Matteus som opprinnelig ble utarbeidet av F. Delitzsch i det 19. århundre. Matteus hadde uten tvil den samme innstilling til Guds navn som Jesus hadde, og ville derfor ikke være bundet av den utbredte overtroiske frykt som jødene hadde for å bruke det. — Matt. 6: 9; Joh. 17: 6, 26.

 8. Hvordan gir det at Matteus hadde vært skatteoppkrever, seg til kjenne i innholdet av hans evangelium?

⁸ Ettersom Matteus hadde vært skatteoppkrever, var det naturlig for ham å være nøyaktig når han kom inn på penger, tall og verdier. (Matt. 17: 27; 26: 15; 27: 3) Han var meget takknemlig for at Gud i sin barmhjertighet hadde latt ham, en foraktet skatteoppkrever, få bli en forkynner av det gode budskap og en av Jesu nære følgesvenner. Vi finner derfor at Matteus er den eneste av evangelieskribentene som gjør oss kjent med at Jesus gjentatte ganger framholdt at det foruten offer også kreves barmhjertighet. (9: 9—13; 12: 7; 18: 21—35) Matteus følte seg svært oppmuntret av Jehovas ufortjente godhet, og han gjengir derfor noen av de mest trøsterike ordene Jesus kom med: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg skal gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (11: 28—30) Hvor oppmuntrende må ikke disse milde ordene ha vært for denne tidligere skatteoppkreveren, som utvilsomt ikke hadde fått høre stort annet enn hånlige og spottende bemerkninger av sine landsmenn!

 9. Hvilket tema og hvilken måte å ordne stoffet på karakteriserer Matteus’ evangelium?

⁹ Matteus fremhever særlig at temaet i Jesu forkynnelse var «himlenes rike». (4: 17) For ham var Jesus Forkynneren og Kongen. Han brukte ordet «rike» så ofte (over 50 ganger) at hans evangelium godt kunne bli kalt evangeliet om Riket. Matteus var mer opptatt av å komme med en logisk fremstilling av Jesu offentlige taler og prekener enn av å gjengi tingene i strengt kronologisk rekkefølge. I de første 18 kapitlene, hvor Matteus kraftig understreker temaet om Riket, har han ikke ordnet stoffet kronologisk, men i de siste ti kapitlene (19 til 28) har han stort sett gjort det, samtidig som han fortsetter å fremheve temaet om Riket.

10. Hvor mye av innholdet finnes bare i Matteus’ evangelium, og hvilken tidsperiode omspenner evangeliet?

¹⁰ Førtito prosent av det som det fortelles om i Matteus’ evangelium, står ikke i noen av de tre andre evangeliene.d Dette gjelder minst ti lignelser eller illustrasjoner: ugresset i åkeren (13: 24—30), den skjulte skatten (13: 44), den verdifulle perlen (13: 45, 46), slepenoten (13: 47—50), den ubarmhjertige slaven (18: 23—35), arbeiderne og denaren (20: 1—16), faren og de to sønnene (21: 28—32), kongesønnens bryllup (22: 1—14), de ti jomfruene (25: 1—13) og talentene (25: 14—30). Boken omhandler begivenheter fra Jesu fødsel i år 2 f.Kr. til Jesu møte med disiplene like før sin himmelfart i år 33 e.Kr.

BOKENS INNHOLD

11. a) Hva begynner evangeliet med, og hvilke begivenheter blir det først fortalt om? b) Nevn noen av de oppfylte profetiene som Matteus retter oppmerksomheten mot.

¹¹ Jesus og budskapet om «himlenes rike» introduseres (1: 1 til 4: 25). Som rimelig er, begynner Matteus med Jesu ættetavle, som viser at Jesus er Abrahams og Davids rettmessige arving. Den jødiske lesers oppmerksomhet blir derved fanget. Deretter leser vi beretningen om Jesu mirakuløse unnfangelse, hans fødsel i Betlehem, astrologenes besøk, Herodes’ ondsinnete nedslakting av alle gutter i Betlehem under to år, Josefs og Marias flukt til Egypt med det lille barnet og deres etterfølgende reise til Nasaret, hvor de slår seg ned. Matteus er meget omhyggelig med å henlede oppmerksomheten på oppfyllelsen av profetiene for å vise at Jesus er den forutsagte Messias. — Matt. 1: 23 — Jes. 7: 14; Matt. 2: 1—6 — Mi. 5: 1; Matt. 2: 13—18 — Hos. 11: 1 og Jer. 31: 15; Matt. 2: 23 — Jes. 11: 1, NW, 1984, fotnoten.

12. Hva finner sted ved Jesu dåp og umiddelbart deretter?

¹² Matteus’ beretning gjør nå et sprang på nesten 30 år. Døperen Johannes forkynner i Judeas ødemark: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» (Matt. 3: 2) Han døper de angrende jøder i elven Jordan og advarer fariseerne og saddukeerne om den kommende vrede. Jesus kommer fra Galilea og blir døpt. Straks daler Guds ånd ned og kommer over ham, og en røst fra himlene sier: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» (3: 17) Jesus blir så ført opp i ødemarken, hvor han etter å ha fastet i 40 døgn blir fristet av Satan Djevelen. Tre ganger viser han Satan bort fra seg ved å sitere fra Guds Ord, og han sier til slutt: «Gå bort, Satan! For det står skrevet: ’Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.’» — 4: 10.

13. Hvilket oppildnende budskap blir det nå satt i gang en forkynnelse av i Galilea?

¹³ «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» Disse oppildnende ordene blir nå forkynt i Galilea av den salvede Jesus. Han kaller fire fiskere til å forlate sine fiskegarn for å følge ham og bli «menneskefiskere», og sammen med dem drar han ’omkring i hele Galilea og underviser i synagogene deres og forkynner det gode budskap om riket og helbreder all slags sykdom og all slags skrøpelighet blant folket’. — 4: 17, 19, 23.

14. Hvilke lykkeligprisninger kommer Jesus med i Bergprekenen, og hva sier han om rettferdighet?

¹⁴ Bergprekenen (5: 1 til 7: 29). Ettersom mange mennesker begynner å følge Jesus, går han opp i fjellet, setter seg ned og begynner å undervise sine disipler. Han åpner denne fengslende talen med ni ’lykkeligprisninger’: Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, de som sørger, de som har et mildt sinn, de som hungrer og tørster etter rettferdighet, de barmhjertige, de rene av hjertet, de fredsommelige, de som er blitt forfulgt for rettferdighets skyld, og de som blir hånt, og som det blir snakket løgnaktig om. «Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene.» Han kaller sine disipler «jordens salt» og «verdens lys» og redegjør for den rettferdighet — noe helt annet enn de skriftlærdes og fariseernes formvesen — som kreves av dem som får komme inn i himlenes rike. «Dere skal derfor være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.» — 5: 12—14, 48.

15. Hva sier Jesus om bønn og om Riket?

¹⁵ Jesus advarer mot hyklerske gaver og bønner. Han lærer sine disipler å be om at Faderens navn må bli helliget, om at hans rike må komme, og om at de må få sitt daglige brød. Gjennom hele prekenen lar Jesus Riket komme i forgrunnen. Han advarer dem som følger ham, mot å bekymre seg for materielle ting eller bare arbeide for å skaffe seg slike ting, for Faderen vet hva de virkelig har behov for. «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — 6: 33.

16. a) Hvilket råd gir Jesus angående forholdet mellom menneskene, og hva sier han om dem som gjør Guds vilje, og dem som ikke gjør Guds vilje? b) Hvilken virkning har hans preken på tilhørerne?

¹⁶ Mesteren gir råd angående forholdet mellom menneskene og sier: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» De få som finner veien til livet, er de som gjør hans Fars vilje. De som øver lovløshet, skal kjennes på sine frukter og vil bli forkastet. Jesus sammenligner den som adlyder hans ord, med en «klok mann, som bygde huset sitt på klippen». Hvilken virkning har denne talen på folkemengden som hører på? De er «slått av forundring over hans måte å undervise på», for han underviser dem ’som en som har myndighet, og ikke som deres skriftlærde’. — 7: 12, 24—29.

17. Hvordan viser Jesus hvilken myndighet han har som Messias, og hvilken kjærlig omsorg gir han uttrykk for?

¹⁷ Forkynnelsen av Riket utvides (8: 1 til 11: 30). Jesus utfører mange mirakler. Han helbreder spedalske, lamme og demonbesatte mennesker. Han viser at han til og med har makt over vinden og bølgene, ved å få en storm til å stilne, og han oppreiser en pike fra de døde. Jesus føler stor medlidenhet med folket da han ser at de er flådd og kastet omkring «som sauer uten hyrde». Som han sier til sine disipler: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» — 9: 36—38.

18. a) Hvilke instrukser og formaninger gir Jesus sine apostler? b) Hvorfor forkynner han ve over «denne generasjon»?

¹⁸ Jesus velger ut de 12 apostler og gir dem deres oppdrag. Han gir dem bestemte instrukser med hensyn til hvordan de skal utføre sitt arbeid, og understreker det sentrale i deres forkynnelse: «Når dere går av sted, skal dere forkynne og si: ’Himlenes rike er kommet nær.’» Han gir dem forstandig og kjærlig formaning: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» «Vis dere derfor å være forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer.» De skal bli hatet og forfulgt, til og med av nære slektninger, men Jesus minner dem om at «den som finner sin sjel, skal miste den, og den som mister sin sjel for min skyld, skal finne den». (10: 7, 8, 16, 39) De begir seg så av sted for å undervise og forkynne i sine tildelte byer. Jesus viser at døperen Johannes er det sendebud som er utsendt før ham, at han er den lovte «Elia», men «denne generasjon» tar verken imot Johannes eller ham, Menneskesønnen. (11: 14, 16) Derfor, ve denne generasjon og de byene som ikke har omvendt seg etter å ha sett hans kraftige gjerninger! De som blir hans disipler, skal imidlertid finne ny styrke for sine sjeler.

19. Hvordan fordømmer Jesus fariseerne da de kritiserer hans oppførsel på sabbaten?

¹⁹ Fariseerne blir motsagt og fordømt (12: 1—50). Fariseerne forsøker å finne noe å utsette på Jesus angående sabbaten, men han tilbakeviser deres anklager og kommer med en sviende fordømmelse av deres hykleri. Han sier til dem: «Hoggormyngel, hvordan kan dere tale gode ting når dere er onde? For av hjertets overflod taler munnen.» (12: 34) Det vil ikke bli gitt dem noe annet tegn enn profeten Jonas tegn, nemlig at Menneskesønnen skal være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

20. a) Hvorfor taler Jesus ved hjelp av illustrasjoner? b) Hvilke illustrasjoner angående Riket kommer han nå med?

²⁰ Sju illustrasjoner angående Riket (13: 1—58). Hvorfor taler Jesus ved hjelp av illustrasjoner? Han forklarer disiplene: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» Han sier at disiplene er lykkelige fordi de ser og hører. For en styrkende veiledning han nå gir dem! Etter at Jesus har forklart illustrasjonen om såmannen, holder han fram for dem illustrasjonene om ugresset i åkeren, sennepsfrøet, surdeigen, den skjulte skatten, den verdifulle perlen og slepenoten — illustrasjoner som alle skildrer noe i forbindelse med «himlenes rike». Folket tar imidlertid anstøt av ham, og Jesus sier til dem: «Det er bare på sitt hjemsted og i sitt eget hus en profet ikke blir æret.» — 13: 11, 57.

21. a) Hvilke mirakler utfører Jesus, og hva viser de at han er? b) Hvilket syn blir gitt av Menneskesønnens komme i sitt rike?

²¹ Kristi senere forkynnelse og mirakler (14: 1 til 17: 27). Jesus blir dypt bedrøvet da han får høre at døperen Johannes er blitt halshogd på den holdningsløse Herodes Antipas’ befaling. Han bespiser på mirakuløst vis over 5000, går på vannet, tilbakeviser ytterligere kritikk fra fariseerne, som, sier han, ’overtrer Guds bud på grunn av sin tradisjon’, helbreder de demonbesatte, de «uføre, lemlestede, blinde, stumme og mange andre» og bespiser igjen over 4000 mennesker med sju brød og noen få små fisker. (15: 3, 30) Som svar på et spørsmål fra Jesus viser Peter hvem Jesus er, når han sier: «Du er Kristus, den levende Guds Sønn.» Jesus roser Peter og erklærer: «På denne klippe vil jeg bygge min menighet.» (16: 16, 18) Jesus begynner nå å tale om sin forestående død og om sin oppstandelse på den tredje dag. Men han gir også det løfte at noen av hans disipler «ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike». (16: 28) Seks dager senere tar Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell for at de skal få se ham forvandlet i herlighet. I et syn ser de Moses og Elia samtale med ham, og de hører en røst fra himmelen som sier: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent; hør ham.» Etter at de har kommet ned fra fjellet, sier Jesus til dem at den lovte Elia allerede er kommet, og de skjønner at han taler om døperen Johannes. — 17: 5, 12.

22. Hvilket råd gir Jesus om det å tilgi?

²² Jesus veileder sine disipler (18: 1—35). Mens Jesus er i Kapernaum, taler han til sine disipler om ydmykhet, om den store glede det gir å finne igjen en sau som har gått seg vill, og om hvordan stridigheter mellom brødre skal ryddes av veien. Peter spør: ’Hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror?’, og Jesus svarer: «Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.» For å understreke dette kommer Jesus med illustrasjonen om slaven som fikk ettergitt en gjeld på 60 millioner denarer av sin herre. Denne slaven kastet senere en medslave i fengsel fordi denne skyldte ham 100 denarer, og på grunn av dette ble den ubarmhjertige slaven likeledes overgitt til fangevokterne.e Jesus fastslår deretter: «På samme måte vil også min himmelske Far behandle dere hvis dere ikke hver især av hjertet tilgir deres bror.» — 18: 21, 22, 35.

23. Hva sier Jesus om skilsmisse og om den veien som fører til liv?

²³ Den siste tiden av Jesu forkynnervirksomhet (19: 1 til 22: 46). Begivenhetene utvikler seg i et raskere tempo, og de spente forholdene tilspisser seg etter hvert som de skriftlærde og fariseerne blir mer og mer opphisset på grunn av Jesu forkynnelse. De forsøker å få ham i en felle i spørsmålet om skilsmisse, men det lykkes ikke for dem. Jesus viser at den eneste bibelske skilsmissegrunn er utukt. En rik ung mann kommer til Jesus og spør om hva han må gjøre for å få evig liv. Han går imidlertid bedrøvet bort da han skjønner at han må selge alt han har, og bli en etterfølger av Jesus. Etter å ha kommet med illustrasjonen om arbeiderne og denaren taler Jesus igjen om sin død og oppstandelse, og han sier: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» — 20: 28.

24. Hvilke sammenstøt har Jesus med sine religiøse motstandere den siste uken han lever som menneske, og hvordan behandler han deres spørsmål?

²⁴ Jesus går nå inn i den siste uken av sitt liv som menneske. Han foretar sitt triumfartede inntog i Jerusalem som ’konge, ridende på en eselfole’. (21: 4, 5) Han renser templet for pengevekslere og andre profittjegere, og hans fienders hat til ham blir enda større ved at han sier til dem: «Skatteoppkreverne og skjøgene går inn i Guds rike før dere.» (21: 31) Hans utvetydige illustrasjoner om vingården og om bryllupsfesten treffer midt i blinken. Han gir et klokt svar på fariseernes spørsmål angående skatt ved å si til dem at de skal betale tilbake til «keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er». (22: 21) Han stopper også munnen på saddukeerne, som forsøker å fange ham i ord ved å stille ham et spørsmål angående oppstandelseshåpet. Fariseerne kommer igjen til ham med et spørsmål angående Loven, og Jesus sier til dem at det største budet er å elske Jehova helt og fullt, og at det andre er å elske sin neste som seg selv. Jesus stiller dem så følgende spørsmål: ’Hvordan kan Kristus være både Davids sønn og hans Herre?’ Ingen kan svare ham, og ingen våger heller å spørre ham mer fra da av. — 22: 45, 46.

25. Hvilken kraftig fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne kommer Jesus med?

²⁵ ’Ve dere, hyklere!’ (23: 1 til 24: 2) I en tale til folket i templet kommer Jesus på ny med en sviende fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne. Det er ikke bare det at de selv har gjort seg uskikket til å komme inn i Riket, men de benytter seg av alle slags knep for også å hindre andre i å komme inn i det. I likhet med hvitkalkede graver ser de vakre ut utvendig, men innvendig er de fulle av forderv og råttenskap. Jesus kommer til slutt med følgende dom over Jerusalem: «Deres hus blir overlatt til dere selv.» (23: 38) Idet Jesus forlater templet, forutsier han dets ødeleggelse.

26. Hva skal ifølge Jesus være tegnet på hans nærvær i herlighet som konge?

²⁶ Jesus kommer med ’tegnet på sitt nærvær’ (24: 3 til 25: 46). På Oljeberget spør disiplene ham om hva som skal være ’tegnet på hans nærvær og på avslutningen på tingenes ordning’. I sitt svar peker Jesus fram til en tid med kriger — «nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike» — matmangel, jordskjelv, en tiltagende lovløshet og en verdensomfattende forkynnelse av «dette gode budskap om riket», en tid da det skal bli utnevnt en ’tro og klok slave’, og han kommer inn på mange andre trekk som utgjør det sammensatte tegnet som avmerker at ’Menneskesønnen har kommet i sin herlighet og satt seg på sin herlige trone’. (24: 3, 7, 14, 45—47; 25: 31) Jesus avslutter denne viktige profetien med illustrasjonene om de ti jomfruer og om talentene, som viser at den som er våken og trofast, skal motta gledebringende belønninger, og illustrasjonen om sauene og geitene, som viser at geitlignende mennesker «skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv». — 25: 46.

27. Hvilke begivenheter finner sted den siste dagen Jesus er på jorden?

²⁷ Begivenheter på Jesu siste dag som menneske (26: 1 til 27: 66). Etter å ha feiret påsken innstifter Jesus noe nytt og oppfordrer sine trofaste apostler til å nyte det usyrede brødet og vinen som symboler på hans legeme og blod. De går så til Getsemane, hvor Jesus ber. Judas kommer dit sammen med en stor, bevæpnet folkemengde og forråder Jesus med et hyklersk kyss. Jesus blir ført til øverstepresten, og overprestene og hele Sanhedrinet søker falskt vitnesbyrd mot Jesus. I prøvens stund fornekter Peter Jesus, som Jesus har forutsagt. Judas får samvittighetsnag og kaster de pengene han fikk for å forråde Jesus, inn i templet og går bort og henger seg. Om morgenen blir Jesus ført fram for den romerske landshøvdingen Pilatus, som overgir ham til å bli pælfestet etter påtrykk fra folket, som er påvirket av prestene, og som roper: «La hans blod komme over oss og over våre barn.» Landshøvdingens soldater gjør narr av hans kongeverdighet og fører ham deretter til Golgata, hvor han blir pælfestet mellom to røvere. Over hodet hans blir det anbrakt en innskrift hvor det står: «Dette er Jesus, jødenes Konge.» (27: 25, 37) Etter flere timers lidelser dør Jesus til slutt, omkring klokken tre om ettermiddagen, og blir deretter lagt i et nytt minnegravsted som tilhører Josef fra Arimatea. Det har vært den mest begivenhetsrike dag i historien!

28. Hvilket godt budskap kommer Matteus med som et høydepunkt i sin beretning, og hvilken befaling avslutter han med?

²⁸ Jesu oppstandelse og siste instrukser (28: 1—20). Matteus lar nå sin beretning nå et høydepunkt ved å komme med et meget godt budskap. Den døde Jesus er blitt oppreist fra de døde — han lever igjen! Tidlig den første dagen i uken kommer Maria Magdalena og «den andre Maria» til graven og får høre engelens kunngjøring av denne gledebringende begivenheten. (28: 1) Som en bekreftelse viser Jesus seg for dem. Fiendene forsøker til og med å bestride den kjensgjerning at han har oppstått, ved å bestikke soldatene som har holdt vakt ved graven, for å få dem til å si: «Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.» I Galilea har Jesus senere et nytt møte med sine disipler. Hvilken avskjedsbefaling gir han dem? Jo, denne: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» Skulle de få noen støtte i dette forkynnelsesarbeidet? Den siste uttalelsen av Jesus som Matteus gjengir, inneholder følgende forsikring: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — 28: 13, 19, 20.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

29. a) Hvordan bygger Matteus’ evangelium bro mellom de hebraiske og de greske skrifter? b) Hvilket privilegium som Jesus hadde del i, har også vi anledning til å få del i?

²⁹ Matteus’ evangelium danner som det første av de fire evangeliene en utmerket bro mellom de hebraiske og de kristne greske skrifter. Det viser på en umiskjennelig måte hvem det er som er Messias og Kongen i Guds lovte rike, gjør kjent de kravene som stilles til dem som vil bli hans etterfølgere, og redegjør for det arbeidet disse må utføre på jorden. Først forkynte døperen Johannes, deretter Jesus og til slutt hans disipler at «himlenes rike er kommet nær». Jesu befaling gjelder også avslutningen på tingenes ordning: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» Det var og er fremdeles et stort og vidunderlig privilegium å ta del i Rikets gjerning, som innbefatter å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’ ved å følge Mesterens eksempel. — 3: 2; 4: 17; 10: 7; 24: 14; 28: 19.

30. Hvilken spesiell del av Matteus’ evangelium har oppnådd berømmelse for sin praktiske verdi?

³⁰ Matteus’ evangelium er virkelig et ’godt budskap’. Dets inspirerte budskap var et ’godt budskap’ for dem som gav akt på det i det første århundre av vår tidsregning, og Jehova Gud har sørget for at det er blitt bevart som et ’godt budskap’ helt fram til vår tid. Til og med ikke-kristne mennesker har vært nødt til å erkjenne den makt som ligger i dette evangeliet. Den hinduiske lederen Mohandas (Mahatma) Gandhi skal for eksempel ha sagt: «Drikk for all del i dype drag av de kilder som er gitt dere i form av Bergprekenen . . . For undervisningen i Bergprekenen var bestemt for hver og en av oss.»f

31. Hvem har vist at de virkelig verdsetter den veiledningen Matteus’ evangelium inneholder, og hvorfor er det nyttig å studere dette evangeliet om og om igjen?

³¹ Hele verden, innbefattet den delen som hevder å være kristen, har imidlertid fremdeles sine problemer. Det er bare en liten minoritet av sanne kristne som verdsetter, studerer og lever i samsvar med Bergprekenen og alle de andre gode rådene som det gode budskap «ifølge Matteus» inneholder, og dermed oppnår uvurderlige velsignelser. Vi vil ha stor nytte av om og om igjen å studere Jesu fine veiledning om hvordan man finner sann lykke, om moral og ekteskap, kjærlighetens makt, bønn og åndelige kontra materielle verdier og om det å søke Riket først, vise respekt for hellige ting og være årvåken og lydig. I det tiende kapittel i Matteus’ evangelium finner vi Jesu tjenesteinstrukser til dem som tar opp forkynnelsen av det gode budskap om «himlenes rike». Alle som har et hørende øre, kan ta lærdom av de mange illustrasjonene som Jesus kom med. Jesu profetier, for eksempel hans detaljerte forutsigelse av ’tegnet på hans nærvær’, gir oss dessuten et sterkt håp og tro på framtiden. — 5: 1 til 7: 29; 10: 5—42; 13: 1—58; 18: 1 til 20: 16; 21: 28 til 22: 40; 24: 3 til 25: 46.

32. a) Nevn noen av de profetiene om Messias som ble oppfylt på Jesus. b) Hvilken sterk forvissning gir disse oppfylte profetiene oss?

³² Matteus’ evangelium omtaler en mengde oppfylte profetier. Mange av sitatene fra de inspirerte hebraiske skrifter er gjengitt i den hensikt å peke på disse oppfyllelsene. De utgjør umiskjennelige beviser for at Jesus er Messias, for det ville ha vært helt umulig å arrangere alle disse detaljene på forhånd. Sammenlign for eksempel Matteus 13: 14, 15 med Jesaja 6: 9, 10; Matteus 21: 42 med Salme 118: 22, 23 og Matteus 26: 31, 56 med Sakarja 13: 7. Slike oppfylte profetier gir oss en sterk forvissning om at også alle de profetiske forutsigelsene som Jesus selv kom med, og som ble nedskrevet av Matteus, vil bli oppfylt til fastsatt tid, når Jehovas storslagne hensikter med hensyn til «himlenes rike» fullt ut blir gjennomført.

33. Hva kan alle som elsker rettferdighet, nå glede seg over å ha kunnskap og håp om?

³³ Hvor nøyaktig forutsa ikke Gud det liv Rikets konge skulle leve, selv i de minste detaljer! Og hvor nøyaktig var ikke Matteus da han under inspirasjon trofast fortalte om oppfyllelsen av disse profetiene! Når de som elsker rettferdighet, grunner over alle de oppfylte profetiene og alle de løftene som Matteus’ evangelium forteller om, kan de glede seg over kunnskapen og håpet om «himlenes rike», som er det redskap Jehova bruker for å hellige sitt navn. Det er dette riket ved Jesus Kristus som skal bringe usigelige velsignelser i form av liv og lykke til dem som har et mildt sinn, og som hungrer i åndelig forstand, «i gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone». (Matt. 19: 28) Alt dette er det gode budskap «ifølge Matteus».

[Fotnoter]