Sefanja
3 Ve henne som gjør opprør* og besmitter seg, den undertrykkende byen!+ 2 Hun lyttet ikke til en røst;+ hun tok ikke imot tukt.+ Til Jehova satte hun ikke sin lit.+ Sin Gud* nærmet hun seg ikke.+ 3 Hennes fyrster i hennes midte var brølende løver.+ Hennes dommere var kveldsulver, som ikke gnagde ben til om morgenen.+ 4 Hennes profeter var frekke, de var forræderske menn.+ Selv hennes prester vanhelliget det som var hellig; de øvde vold mot loven.+ 5 Jehova var rettferdig i hennes midte;+ han begikk aldri noen urettferdighet.+ Morgen etter morgen fortsatte han å tilkjennegi sin rettslige avgjørelse.+ Når det ble lyst, viste det seg at den ikke manglet.+ Men den urettferdige kjente ikke til skam.+
6 «Jeg utslettet nasjoner; deres hjørnetårn ble ødelagt. Jeg herjet deres gater, så ingen gikk gjennom dem. Deres byer ble lagt øde, så det ikke var noe menneske* der, så det ikke var noen innbygger der.+ 7 Jeg sa: ’Du kommer sikkert til å frykte meg; du kommer til å ta imot tukt’,+ for at hennes bolig ikke skulle bli utryddet+ — alt som jeg måtte kreve henne til regnskap for.+ Sannelig, de var snare til å la alle sine gjerninger være fordervelige.+
8 ’FORTSETT derfor å vente på meg,’+ lyder Jehovas utsagn, ’til den dagen jeg reiser meg* til hærfanget,*+ for min rettslige avgjørelse er at jeg skal samle nasjoner,+ at jeg skal samle sammen riker, for å utøse min fordømmelse over dem,+ all min brennende vrede; for av min nidkjærhets ild skal hele jorden* bli fortært.+ 9 For da skal jeg gi folkeslag en forandring så de får et rent språk,*+ for at de alle skal påkalle Jehovas navn,+ for at de skal tjene ham skulder ved skulder.’*+
10 Fra området ved Etiopias* elver skal de som bønnfaller meg, nemlig mitt spredte folks datter, komme med en gave til meg.+ 11 På den dagen kommer du* ikke til å skamme deg på grunn av alle de gjerninger som du begikk overtredelse med mot meg,+ for da skal jeg ta dine hovmodig jublende bort fra din midte;+ og du kommer aldri mer til å være hovmodig på mitt hellige fjell.+ 12 Og jeg skal visselig la et ydmykt og ringe folk bli tilbake i din midte,+ og de skal virkelig ta sin tilflukt til Jehovas navn.+ 13 De som er igjen av Israel,+ de skal ikke begå noen urettferdighet+ og ikke tale løgn,+ og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn;+ for de skal beite* og ligge utstrakt,+ og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.»+
14 Rop av glede, Sions datter! Bryt ut i jubelrop,+ Israel! Fryd deg og juble av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!+ 15 Jehova har tatt dommene over deg bort.+ Han har drevet din fiende bort.+ Israels konge, Jehova, er i din midte.+ Du kommer ikke lenger til å frykte ulykke.+ 16 På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: «Vær ikke redd, Sion.+ Måtte dine hender ikke synke.+ 17 Jehova din Gud* er i din midte. Som en som er veldig,* skal han frelse.+ Han skal juble over deg med fryd.+ Han skal bli taus i sin kjærlighet. Han skal glede seg over deg med lykkelige rop.
18 Dem som er rammet av sorg+ idet de er borte fra din festtid, skal jeg visselig samle;+ borte fra deg* var de, fordi de bar på skam på grunn av henne.+ 19 Se, jeg griper inn mot alle som plager deg, på den tid;+ og jeg vil frelse henne som halter;+ og henne som er drevet bort, skal jeg samle.+ Og jeg vil gjøre dem til en lovprisning og til et navn i hele deres skams land. 20 På den tid skal jeg føre dere inn, ja på den tid da jeg samler dere. For jeg skal gjøre dere til et navn og til en lovprisning blant alle jordens folk når jeg fører de fangne av dere tilbake for øynene på dere,» har Jehova sagt.+