Klagesangene
א [’Ạlef]*
3 Jeg er den sunne og sterke mann som har sett nød+ på grunn av hans heftige vredes stokk.
2 Meg har han ledet, og meg lar han vandre i mørke og ikke i lys.+
3 Ja, det er mot meg han gang på gang vender sin hånd dagen lang.+
ב [Beth]
4 Han har fått mitt kjøtt og min hud til å tæres bort.+ Han har knust mine ben.+
5 Han har bygd mot meg,* så han kan omringe+ meg med giftplanter+ og besværligheter.
6 På mørke steder+ har han latt meg sitte lik menn som har vært døde i lang tid.+
ג [Gịmel]
7 Han har sperret meg inne som med en steinmur, så jeg ikke kan gå ut.+ Han har gjort mine kobberlenker+ tunge.
8 Og når jeg roper om bistand og skriker om hjelp, hindrer han virkelig min bønn.+
9 Han har sperret mine veier med tilhogd stein.+ Mine stier har han gjort krokete.+
ד [Dạleth]
10 Som en bjørn som ligger på lur, er han for meg,+ som en løve på skjulte steder.+
11 Mine veier har han brakt i uorden, og han lar meg ligge brakk.* Han har gjort meg til en som ligger forlatt.+
12 Han har trådd sin bue,+ og han stiller meg opp som målet for pilen.+
ה [He’]
13 Han har latt sitt koggers sønner trenge inn i mine nyrer.+
14 Jeg er blitt til latter+ for alt folk som er imot meg,* den de synger om dagen lang.+
15 Han har gitt meg nok av bitre ting.+ Han har mettet meg med malurt.+
ו [Waw]
16 Og med grus får han mine tenner til å knekke.+ Han har fått meg til å krype sammen i asken.+
17 Du forkaster også, slik at det ikke er noen fred for min sjel. Jeg har glemt det som godt er.+
18 Og jeg sier stadig: «Min høyhet* har gått tapt, likeså det jeg hadde forventninger om fra Jehova.»+
ז [Zạjin]
19 Husk min nød og min hjemløshet,+ malurten og giftplanten.+
20 Din* sjel vil helt sikkert huske det og bøye seg ned over meg.+
21 Dette skal jeg minne mitt hjerte om.+ Derfor skal jeg være innstilt på å vente.+
ח [Cheth]
22 Det er på grunn av Jehovas gjerninger som er gjort i kjærlig godhet,*+ at vi ikke har gått til grunne,+ for hans barmhjertighetsgjerninger skal visselig ikke ta slutt.+
23 De er nye hver morgen.+ Din trofasthet er stor.+
24 «Jehova er min andel,»+ har min sjel sagt, «derfor skal jeg være innstilt på å vente på ham.»+
ט [Teth]
25 God er Jehova mot den som håper på ham,+ mot den sjel som stadig søker ham.+
26 Det er godt at en venter,+ ja i taushet,+ på Jehovas frelse.+
27 Det er godt for en sunn og sterk mann at han bærer åk i sin ungdom.+
י [Jodh]
28 La ham sitte ensom og tie,+ for han har lagt noe på ham.+
29 La ham trykke sin munn i støvet.+ Kanskje finnes det håp.+
30 La ham gi kinnet til nettopp den som slår ham.+ La ham få nok av skam.+
כ [Kaf]
31 For Jehova* kommer ikke til å forkaste til uavgrenset tid.+
32 For selv om han har voldt sorg,+ skal han med sikkerhet også vise barmhjertighet i samsvar med sin store kjærlige godhet.+
33 For det er ikke av sitt eget hjerte han har hjemsøkt menneskesønnene* eller volder dem sorg.+
ל [Lạmedh]
34 At en knuser alle jordens fanger+ under sine føtter,+
35 at en bøyer en sunn og sterk manns rett for Den Høyestes ansikt,+
36 at en lar et menneske* framstå uredelig i sin rettssak — det godkjenner ikke Jehova.*+
מ [Mem]
37 Hvem har vel sagt at noe skulle skje, når Jehova* selv ikke har befalt det?+
38 Fra Den Høyestes munn utgår ikke både det som er ondt, og det som er godt.+
39 Hvordan kan et levende menneske* hengi seg til klaging,+ en sunn og sterk mann på grunn av sin synd?+
נ [Nun]
40 La oss undersøke våre veier og utforske dem,+ og la oss virkelig vende om til Jehova.+
41 La oss løfte vårt hjerte så vel som våre hender til Gud* i himlene:+
42 «Vi har begått overtredelser, og vi har handlet opprørsk.+ Du har ikke tilgitt.+
ס [Sạmekh]
43 Du har sperret adgangen med vrede,+ og du fortsetter å forfølge oss.+ Du har drept; du har ikke vist noen medynk.+
44 Du har sperret adgangen til deg selv med en skymasse,+ for at ingen bønn skal trenge igjennom.+
45 Du gjør oss til avskum og avfall midt iblant folkene.»+
פ [Pe’]*
46 Mot oss har alle våre fiender åpnet sin munn.+
47 Ja, redsel og grop er blitt vår del,+ ødeleggelse og sammenbrudd.+
48 Med strømmer av vann renner mitt øye stadig over på grunn av mitt folks datters sammenbrudd.+
ע [‛Ạjin]
49 Ja, mitt øye er blitt utøst og er ikke i ro, og det er ingen avbrudd,+
50 før Jehova skuer ned fra himmelen og ser.+
51 Mitt eget øye har behandlet min sjel med strenghet+ på grunn av alle min bys døtre.*+
צ [Tsadhẹ]
52 Mine fiender har jaget meg som en fugl,+ uten grunn.+
53 De har brakt mitt liv til taushet i gropen,*+ og de fortsatte å kaste stein på meg.
54 Vannmasser har strømmet over mitt hode.+ Jeg har sagt: «Jeg kommer sikkert til å bli avskåret!»+
ק [Qof]
55 Jeg har ropt ditt navn, Jehova, fra den dypeste grop.+
56 Du må høre min røst.+ Lukk ikke ditt øre for min bønn om lindring, for mitt rop om hjelp.+
57 Du nærmet deg på den dag da jeg stadig kalte på deg.+ Du sa: «Vær ikke redd.»+
ר [Resj]
58 Du har ført min sjels tvister, Jehova.*+ Du har kjøpt mitt liv tilbake.+
59 Du har sett den urett som er begått mot meg, Jehova.+ Å, døm i min sak!+
60 Du har sett all deres hevn, alle deres tanker mot meg.+
ש [Sin] eller [Sjin]
61 Du har hørt deres hån, Jehova, alle deres tanker mot meg,+
62 leppene til dem som reiser seg mot meg,+ og deres hvisking mot meg dagen lang.+
63 Betrakt dem når de setter seg, og når de reiser seg.+ Jeg er den de synger om.+
ת [Taw]
64 Du kommer til å gi dem igjen, til å gi dem en behandling som er i samsvar med deres henders gjerning, Jehova.+
65 Du kommer til å gi dem hjertets frekkhet,+ til å gi dem din forbannelse.+
66 Du kommer til å forfølge dem i vrede og tilintetgjøre dem+ under Jehovas himler.+