Esekiel

21* Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 2 «Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og la ord dryppe+ mot de hellige stedene,+ og profetér mot Israels jord.+ 3 Og du skal si til Israels jord: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Se, jeg er imot deg,+ og jeg vil dra mitt sverd ut av dets slire+ og avskjære den rettferdige og den onde fra deg.+ 4 For at jeg virkelig skal avskjære den rettferdige og den onde fra deg, derfor skal mitt sverd fare ut av sin slire mot alt kjød, fra sør til nord.+ 5 Og alt kjød skal sannelig kjenne at det er jeg, Jehova, som har dratt mitt sverd ut av dets slire.+ Det skal ikke mer vende tilbake.»’+

6 Og du, menneskesønn, sukk med skjelvende hofter.*+ Ja, med bitterhet skal du sukke for øynene på dem.+ 7 Og det skal skje: Dersom de sier til deg: ’Hvorfor sukker du?’,+ da skal du si: ’På grunn av et budskap.’+ For det skal visselig komme,+ og hvert hjerte skal smelte,+ og alle hender skal synke, og hver ånd skal bli nedslått, og alle knær kommer til å dryppe av vann.*+ ’Se, det skal visselig komme+ og bli gjennomført,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»

8 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 9 «Menneskesønn, profetér, og du skal si: ’Dette er hva Jehova* har sagt: «Si: ’Et sverd, et sverd!+ Det er blitt kvesset,+ og det er også polert. 10 For at det skal utføre en slakting, er det blitt kvesset; for at det skal få en lynende glans,* er det blitt polert.’»’»+

«Eller skal vi juble?»+

«’Forkaster det min egen sønns+ septer,+ slik det forkaster hvert tre?+

11 Og en gir det til å bli polert, for at en skal føre det med hånden. Sverdet — det er blitt kvesset, og det er blitt polert, for at det skal gis i hånden til en som dreper.+

12 Skrik og hyl,+ menneskesønn, for det har vist seg å være imot mitt folk;+ det er imot alle Israels høvdinger.+ De som er kastet til sverdet, har vist seg å være hos mitt folk.+ Derfor, slå deg på låret.+ 13 For en gransking er blitt foretatt,+ og hva om det også forkaster septeret?+ Dette* vil ikke fortsette å eksistere,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.

14 Og du, menneskesønn — profetér, og slå hånd mot hånd,+ og ’Et sverd!’ skal gjentas tre ganger.+ Det er sverdet til de drepte.* Det er sverdet til den store drepte,* det som omringer dem.+ 15 For at hjertet skal smelte,+ og for å gjøre dem som blir felt ved alle deres porter,+ tallrike, vil jeg foreta en nedslakting med sverdet. Akk, det er laget slik at det kan lyne,* polert til en nedslakting!+ 16 Vis at du er skarp;*+ gå til høyre! Innta din stilling; gå til venstre! Gå hvor enn ditt ansikt er vendt! 17 Og jeg selv skal også slå min ene hånd mot min andre hånd,+ og jeg vil stille min harme.+ Jeg, Jehova, har talt.»

18 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 19 «Og du, menneskesønn, merk av to veier som babylonerkongens* sverd kan komme inn på.+ Fra ett land skal de begge gå ut, og en veiviser* skal hogges ut;*+ ved begynnelsen av veien til byen skal den hogges ut. 20 Du skal merke av én vei som sverdet kan følge mot Ạmmons sønners Rạbba,+ og én mot Juda, mot det befestede Jerusalem.+ 21 For Babylons konge stanset ved veiskillet,* ved begynnelsen av de to veiene, for å ty til spådomskunst.+ Han har ristet pilene. Han har spurt ved hjelp av tẹrafim-bildene;*+ han har sett på leveren. 22 I hans høyre hånd viste spådommen seg å være for Jerusalem — å sette opp stormbukker,+ å åpne munnen til nedslakting,* å la lyden av et alarmsignal stige opp,+ å sette opp stormbukker mot porter, å kaste opp en beleiringsvoll, å bygge en beleiringsmur.+ 23 Og det er blitt som en usann spådom for dem, i deres øyne+ — de som har sverget dem eder;+ og han bringer misgjerning i erindring,*+ for at de skal bli fanget.+

24 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Fordi dere bringer DERES misgjerning i erindring ved at DERES overtredelser blir avdekket, så DERES synder kan ses i samsvar med alle DERES gjerninger — fordi dere blir brakt i erindring,+ skal dere bli grepet, ja med hånden.’+

25 Og hva deg angår, du dødelig sårede, onde høvding+ over Israel,+ hvis dag er kommet i endens misgjernings tid,*+ 26 dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Ta turbanen bort, og løft kronen av.+ Dette* skal ikke være det samme.*+ Gjør det lave høyt,+ og gjør den høye lav.+ 27 En ruin, en ruin, en ruin* skal jeg gjøre det* til.+ Og når det gjelder dette,* så skal det i sannhet ikke bli noens før han kommer, han som har den juridiske retten,+ og jeg skal gi ham det.’*+

28 Og du, menneskesønn, profetér, og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt om Ạmmons sønner og om deres hån.’ Og du skal si: ’Et sverd, et sverd dratt til en nedslakting, polert for at det skal fortære,* for at det skal lyne,+ 29 fordi de ser noe uvirkelig for deg,* fordi de spår løgn for deg,+ for å legge deg på de slagnes halser, de onde menn hvis dag er kommet i endens misgjernings tid.+ 30 Stikk det tilbake i sliren. På det stedet hvor du ble skapt, i det landet hvor du har din herkomst,+ skal jeg dømme deg. 31 Og jeg vil utøse min fordømmelse over deg. Med min heftige vredes ild skal jeg blåse på deg,+ og jeg vil gi deg i hånden på menn som er uten fornuft, ødeleggelsens håndverkere.+ 32 Du skal bli til føde for ilden.+ Ditt blod vil vise seg å være midt i landet. Du skal ikke bli husket, for jeg, Jehova, har talt.’»+