Dommerne
6 Så begynte Israels sønner å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne.+ Da gav Jehova dem i Mịdjans+ hånd+ i sju år. 2 Og Mịdjans hånd fikk overtaket over Israel.+ På grunn av Mịdjan laget Israels sønner seg de underjordiske forrådsstedene i fjellene, og hulene og de vanskelig tilgjengelige stedene.+ 3 Og det skjedde, hvis Israel sådde,+ at Mịdjan og Ạmalek+ og østerlendingene*+ kom opp, ja, de kom opp mot dem. 4 Og de pleide å leire seg mot dem og ødelegge jordens grøde helt til Gạza, og de lot det ikke bli tilbake noe å leve av eller noen sau eller noen okse eller noe esel i Israel.+ 5 De pleide nemlig å komme opp med sin buskap og sine telt. De kom så tallrike som gresshopper,+ og det var ikke tall på dem og kamelene deres;+ og de kom inn i landet for å ødelegge det.+ 6 Og Israel ble sterkt utarmet på grunn av Mịdjan; og Israels sønner begynte å rope til Jehova om hjelp.+
7 Og det skjedde, fordi Israels sønner ropte til Jehova om hjelp på grunn av Mịdjan,+ 8 at Jehova sendte en mann, en profet,+ til Israels sønner og sa til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Det var jeg som førte dere opp fra Egypt+ og dermed førte dere ut av slavehuset.+ 9 Slik utfridde jeg dere av Egypts hånd og av alle DERES undertrykkeres hånd og drev dem ut foran dere og gav dere landet deres.+ 10 Videre sa jeg til dere: «Jeg er Jehova DERES Gud.+ Dere skal ikke frykte gudene til amorittene,+ i hvis land dere bor.»+ Men dere lyttet ikke til min røst.’»+
11 Senere kom Jehovas engel+ og satte seg under det store treet som var i Ọfra, som tilhørte abiesritten+ Jọasj,+ mens hans sønn Gịdeon+ holdt på med å banke ut hvete i vinpressen for å få det raskt unna Mịdjans øyne. 12 Så viste Jehovas engel seg for ham og sa til ham: «Jehova er med deg,+ du tapre veldige mann.» 13 Da sa Gịdeon til ham: «Unnskyld meg, min herre, men hvis Jehova er med oss, hvorfor er da alt dette kommet over oss,+ og hvor er alle hans underfulle gjerninger+ som våre fedre har fortalt oss om,+ idet de sa: ’Var det ikke Egypt Jehova førte oss opp fra?’+ Og nå har Jehova forlatt oss,+ og han gir oss i Mịdjans hånd.» 14 Da vendte Jehova* seg mot ham og sa: «Gå av sted i din kraft;+ og du skal sannelig frelse Israel av Mịdjans hånd.+ Sender jeg deg ikke?»+ 15 Men han sa til ham: «Unnskyld meg, Jehova.* Med hva skal jeg frelse Israel?+ Se, min tusengruppe* er den ringeste i Manạsse, og jeg er den minste i min fars hus.»+ 16 Men Jehova sa til ham: «Jeg skal jo vise meg å være med deg,+ og du skal sannelig slå Mịdjan+ som om det var én mann.»
17 Da sa han til ham: «Hvis jeg nå har funnet velvilje for dine øyne,+ må du også gjøre et tegn som viser meg at det er du som taler med meg.+ 18 Jeg ber deg, gå ikke herfra før jeg kommer til deg+ og har ført ut min gave og har lagt den fram for deg.»+ Og han sa: «Jeg for min del skal bli sittende her til du kommer tilbake.» 19 Og Gịdeon gikk inn og laget så til en geitekilling+ og bakte usyrede brød av en ẹfa* mel.+ Kjøttet la han i kurven, og kraften helte han i gryten, og deretter brakte han det ut til ham under det store treet og satte det fram.
20 Den sanne Guds* engel sa nå til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg det på den store klippen der,*+ og hell ut kraften.» Da gjorde han det. 21 Så rakte Jehovas engel ut spissen på staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild begynte å stige opp fra klippen og fortære kjøttet og de usyrede brødene.+ Og Jehovas engel forsvant for hans øyne. 22 Da forstod Gịdeon at det var Jehovas engel.+
Straks sa Gịdeon: «Akk, Suverene Herre Jehova, for jeg har sett Jehovas engel ansikt til ansikt!»+ 23 Men Jehova sa til ham: «Fred være med deg.+ Frykt ikke.+ Du skal ikke dø.»+ 24 Så bygde Gịdeon et alter+ der for Jehova, og det er blitt kalt+ Jehova-Sjalọm* til denne dag.* Det står ennå i abiesrittenes Ọfra.+
25 Og det skjedde den natten at Jehova videre sa til ham: «Ta den unge oksen, den oksen som tilhører din far, det vil si den andre unge oksen, som er sju år, og du skal rive ned det alteret for Bạ’al+ som din far har; og den hellige pælen* som står ved siden av det, skal du hogge ned.+ 26 Og du skal bygge et alter for Jehova din Gud på toppen av denne borgen, med raden av steiner, og du skal ta den andre unge oksen og ofre den som brennoffer på veden av den hellige pælen som du skal hogge ned.» 27 Så tok Gịdeon ti menn av sine tjenere og gikk i gang med å gjøre slik som Jehova hadde sagt til ham;+ men fordi han fryktet sin fars husstand og mennene i byen for mye til å gjøre det om dagen, gikk han i gang med å gjøre det om natten.+
28 Da mennene i byen som vanlig stod tidlig opp om morgenen, se, da var Bạ’als alter blitt revet ned, og den hellige pælen+ som stod ved siden av det, var blitt hogd ned, og den andre unge oksen var blitt ofret på det alteret som var blitt bygd. 29 Og de begynte å si til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Og de gav seg til å spørre og undersøke. Til slutt sa de: «Det er Gịdeon, sønn av Jọasj, som har gjort dette.» 30 Derfor sa mennene i byen til Jọasj: «Før sønnen din ut så han kan dø,+ for han har revet ned Bạ’als alter, og han har hogd ned den hellige pælen som stod ved siden av det.» 31 Men Jọasj+ sa til alle dem som stod imot ham:+ «Er det dere som skal forsvare Bạ’als sak, for å se om dere selv kan frelse ham? Den som forsvarer hans sak, bør lide døden allerede denne morgen.+ Hvis han er Gud,+ så la ham forsvare sin sak selv,+ ettersom noen har revet ned hans alter.» 32 Og den dagen begynte han å kalle ham Jerubbạ’al,*+ idet han sa: «La Bạ’al forsvare sin sak selv, ettersom noen har revet ned hans alter.»+
33 Og hele Mịdjan+ og Ạmalek+ og alle østerlendingene+ samlet seg som én mann+ og gikk så over elven og slo leir på Jịsre’el-lavsletten.+ 34 Og Jehovas ånd+ innhyllet* Gịdeon, så han begynte å blåse i hornet,*+ og abiesrittene*+ ble kalt sammen for å følge ham. 35 Og han sendte ut sendebud+ gjennom hele Manạsse, og også de ble kalt sammen for å følge ham. Han sendte videre ut sendebud gjennom Ạsjer og Sẹbulon og Nạftali, og de drog opp for å møte ham.*
36 Deretter sa Gịdeon til den sanne Gud: «Hvis du er i ferd med å frelse Israel gjennom meg, slik som du har lovt,+ 37 se, da lar jeg avklipt ull være lagt ut på treskeplassen. Hvis det viser seg å være dugg bare på den avklipte ullen, mens det er tørt overalt på jorden, da vet jeg at du skal frelse Israel gjennom meg, slik som du har lovt.» 38 Og det viste seg å være slik. Da han neste dag stod tidlig opp og vred den avklipte ullen, fikk han presset ut nok dugg fra den avklipte ullen til å fylle en stor gjestebudsskål med vann. 39 Men Gịdeon sa til den sanne Gud: «La ikke din vrede blusse opp mot meg, men la meg tale bare én gang til. Jeg ber deg, la meg bare én gang til foreta en prøve med den avklipte ullen. Jeg ber deg, la det vise seg å være tørt bare på den avklipte ullen, og la det komme dugg overalt på jorden.» 40 Så gjorde Gud det slik den natten; og det viste seg å være tørt bare på den avklipte ullen, og overalt på jorden var det kommet dugg.