Daniel
1 I det tredje året av Jehọjakims,+ Judas konges, kongedømme kom Nebukadnẹsar, Babylons* konge, til Jerusalem og begynte å beleire byen.+ 2 Med tiden gav Jehova* Jehọjakim, Judas konge, i hans hånd,+ og likeså en del av redskapene+ i den sanne Guds* hus, og han førte dem til landet Sịnear,*+ til sin guds* hus; og redskapene førte han til sin guds skattkammer.+
3 Så sa kongen til Ạsjpenas, sin øverste hoffmann,*+ at han skulle hente noen av Israels sønner og av den kongelige ætt* og av de fornemme+ — 4 barn* som det ikke fantes noe som helst lyte på,+ men som var vakre av utseende og hadde innsikt i all visdom+ og var fortrolige med kunnskap og hadde skjelneevne med hensyn til det som er kjent,+ og som også var skikket til å stå i tjeneste i kongens palass+ — og at han skulle lære dem kaldeernes skrift og tungemål. 5 Dessuten bestemte kongen at de skulle få en daglig forsyning av kongens fine mat+ og av den vin han drakk, ja at det skulle sørges for dem i tre år, slik at de ved slutten av disse årene kunne stå framfor kongen.
6 Nå var det noen av Judas sønner blant dem: Daniel,+ Hanạnja, Mịsjael og Asạrja.+ 7 Og den fremste hoffmannen begynte å gi dem navn.+ Han gav således Daniel navnet Beltsạsar,+ og Hanạnja: Sjạdrak, og Mịsjael: Mẹsjak, og Asạrja: Ạbed-Nẹgo.+
8 Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke skulle besmitte+ seg med kongens fine mat og med den vin han drakk. Og han bad gang på gang den fremste hoffmannen om at han måtte få slippe å besmitte seg.+ 9 Den sanne Gud lot derfor Daniel finne kjærlig godhet* og barmhjertighet hos den fremste hoffmannen.+ 10 Og den fremste hoffmannen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre* kongen, som har bestemt hva slags mat og drikke dere skal ha.+ Hvorfor skulle han vel få se at DERES ansikter ser nedslått ut sammenlignet med de barn som er på DERES alder, og hvorfor skulle dere føre skyld over mitt hode hos kongen?» 11 Men Daniel sa til den oppsynsmannen som den fremste hoffmannen+ hadde satt over Daniel, Hanạnja, Mịsjael og Asạrja: 12 «Jeg ber deg, sett dine tjenere på prøve i ti dager, og la dem gi oss grønnsaker+ å spise og vann å drikke; 13 og la vårt utseende og utseendet til de barn som spiser kongens fine mat, bli tatt i øyesyn av deg; gjør så med dine tjenere etter det du ser.»
14 Til slutt hørte han på dem i denne saken og satte dem på prøve i ti dager. 15 Og etter at ti dager var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold enn alle de barn som spiste kongens fine mat.+ 16 Da fortsatte oppsynsmannen å ta bort deres fine mat og den vin de skulle drikke, og å gi dem grønnsaker.+ 17 Og disse barna, de fire, dem gav den sanne Gud kunnskap og innsikt i all slags skrift og visdom;+ og Daniel forstod seg på alle slags syner og drømmer.+
18 Og ved slutten av de dagene som kongen hadde sagt skulle gå før de ble ført inn,+ førte så den fremste hoffmannen dem fram for Nebukadnẹsar. 19 Og kongen begynte å tale med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hanạnja, Mịsjael og Asạrja;+ og de fortsatte å stå framfor kongen.+ 20 Og i enhver sak som krevde visdom og forstand,+ og som kongen spurte dem om, fant han til og med at de var ti ganger bedre enn alle de magipraktiserende prestene+ og alle de besvergerne+ som var i hele hans kongerike. 21 Og Daniel ble der inntil kong Kỵros’* første år.+