2. Korinter
8 Brødre, vi vil gjerne fortelle dere om den ufortjente godhet som Gud har vist menighetene i Makedọnia.+ 2 De har møtt store prøver i en vanskelig tid. Men til tross for sin dype fattigdom har deres overstrømmende glede fått dem til å vise ved sin store gavmildhet at de er rike. 3 For de ga i samsvar med det de hadde råd til,+ ja, de ga til og med mer enn de hadde råd til+ – det kan jeg bekrefte. 4 På eget initiativ fortsatte de å be oss inntrengende om å få lov til å gi en vennlig gave, om å få være med på å gi nødhjelp til de hellige.+ 5 Og de gjorde ikke bare det vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og til oss i samsvar med Guds vilje. 6 Derfor har vi oppmuntret Titus til å fullføre innsamlingen av en tilsvarende gave fra dere,+ siden det var han som satte i gang innsamlingen. 7 Dere har jo rikelig av alt – av tro og ord, av kunnskap og all iver og av vår kjærlighet til dere. Måtte dere da også gi rikelig i forbindelse med denne vennlige gaven.+
8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men for å gjøre dere kjent med andres iver og for å prøve kjærligheten hos dere og se om den er ekte. 9 Dere vet jo hvor stor ufortjent godhet vår Herre Jesus Kristus har vist: Selv om han var rik, ble han fattig for deres skyld,+ for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom.
10 Her er min mening+ om saken: Det vil være til deres eget beste å ta hånd om dette. Dere startet jo med innsamlingen allerede for et år siden, og dere viste også at dette var noe dere ønsket.+ 11 Fullfør derfor innsamlingen med samme villighet som dere hadde da dere begynte, alt etter hva dere har råd til. 12 Når man ønsker å gi med et villig hjerte, blir det høyt verdsatt at man gir i forhold til det man har,+ ikke i forhold til det man ikke har. 13 For jeg vil ikke at det skal være lett for andre og vanskelig for dere. 14 Det jeg ønsker, er at det skal skje en utjevning ved at den overflod dere har nå, skal dekke behovene hos dem, og at den overflod de har, skal dekke behovene hos dere. På denne måten kan det skje en utjevning. 15 Som det står skrevet: «Den som hadde mye, hadde ikke for mye, og den som hadde lite, hadde ikke for lite.»+
16 Vi takker Gud for at han har fylt Titus’ hjerte med den samme oppriktige omtanken for dere som vi har.+ 17 Han reagerte virkelig positivt på den oppfordringen vi ga ham, men fordi han er så ivrig, drar han til dere på eget initiativ. 18 Sammen med ham sender vi den broren som blir rost i alle menighetene på grunn av det han gjør for det gode budskap. 19 Ikke bare det, men han ble også utnevnt av menighetene til å reise sammen med oss når vi skal overbringe denne vennlige gaven – til Herrens ære og som bevis på vår villighet til å hjelpe. 20 På denne måten unngår vi at noen skal kunne kritisere oss i forbindelse med dette sjenerøse bidraget som vi skal ta hånd om.+ 21 For vi ‘går inn for å gjøre alt på en ærlig måte, ikke bare for Jehovas øyne, men også for menneskers øyne’.+
22 Sammen med dem sender vi enda en av våre brødre, en som vi ofte og på mange måter har prøvd, og som har vist seg å være ivrig. Men nå er han enda ivrigere på grunn av den store tilliten han har til dere. 23 Hvis det er noen spørsmål om Titus, så er han min medhjelper* og en medarbeider som tjener deres interesser. Og hvis det er spørsmål om de andre brødrene, så er de menighetenes apostler, og de er til ære for Kristus. 24 Vis dem derfor at dere elsker dem,+ og la menighetene få se hvorfor vi har snakket rosende om dere.