Rut

2 Noọmi hadde en slektning på sin manns side som var veldig rik. Han het Boas+ og var i familie med Elimẹlek.

2 Moabittkvinnen Rut sa til Noọmi: «La meg få gå ut på åkrene og sanke kornaks+ hos en som vil vise meg godhet.» Da sa Noọmi til henne: «Gå, min datter.» 3 Rut dro så ut på åkeren og begynte å sanke bak høstarbeiderne. Tilfeldigvis kom hun til et jordstykke som tilhørte Boas,+ som var i familie med Elimẹlek.+ 4 Boas kom da fra Betlehem, og han sa til høstarbeiderne: «Jehova være med dere!» Og de svarte: «Jehova velsigne deg!»

5 Boas spurte så den unge mannen som hadde ansvaret for høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?» 6 Han svarte: «Den unge kvinnen er fra Moab+ og er blitt med Noọmi tilbake derfra.+ 7 Hun spurte: ‘Kan jeg få lov til å plukke+ og sanke blant de avskårne kornaksene* som ligger igjen etter høstarbeiderne?’ Og hun har stått på siden hun kom i dag tidlig, og helt til nå. Hun har nettopp satt seg i løvhytten for å hvile litt.»

8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter. Ikke gå bort for å sanke på en annen åker, og ikke gå noe annet sted. Hold deg i nærheten av mine unge kvinner.+ 9 Hold øye med hvor på åkeren de høster, og gå med dem. Jeg har gitt de unge mennene befaling om å ikke røre* deg. Når du blir tørst, kan du gå bort til vannkrukkene og drikke av det som de unge mennene har dratt opp.»

10 Da falt hun på kne og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor viser du meg godhet, og hvorfor har du lagt merke til meg, enda jeg er en utlending?»+ 11 Boas svarte henne: «Jeg er blitt fortalt i detalj om alt du har gjort for svigermoren din etter at mannen din døde, og om hvordan du forlot faren og moren din og hjemlandet ditt for å dra til et folk du ikke kjente.+ 12 Måtte Jehova lønne deg for det du har gjort,+ og måtte du få full lønn av Jehova, Israels Gud, nå som du har kommet for å finne beskyttelse under hans vinger.»+ 13 Hun sa da: «Måtte du fortsette å vise meg godhet, min herre, siden du har trøstet meg og har snakket beroligende til din tjenestekvinne,* enda jeg ikke engang er en av tjenestekvinnene dine.»

14 Ved spisetid sa Boas til henne: «Kom hit og spis noe av brødet og dypp stykket ditt i vineddiken.» Da satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han ga henne så ristet korn, og hun spiste seg mett og hadde enda noe til overs. 15 Da hun reiste seg for å sanke,+ befalte Boas de unge mennene sine: «La henne sanke også blant de avskårne kornaksene,* og dere må ikke behandle henne dårlig.+ 16 Dere skal dessuten trekke noen kornaks ut av buntene og la dem ligge igjen til henne, så hun kan sanke dem. Dere skal ikke si noe for å stoppe henne.»

17 Dermed fortsatte Rut å sanke på åkeren helt til kvelden.+ Da hun banket ut det hun hadde sanket, ble det omkring en efa* bygg. 18 Så tok hun det med seg og gikk inn i byen, og svigermoren hennes så det hun hadde sanket. Rut tok også fram den maten som var til overs+ etter at hun hadde spist seg mett, og ga henne den.

19 Svigermoren sa da til henne: «Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Måtte den som viste deg oppmerksomhet, være velsignet.»+ Så fortalte hun svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos. Hun sa: «Den mannen som jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.» 20 Da sa Noọmi til svigerdatteren: «Måtte han bli velsignet av Jehova, som ikke har sluttet å vise lojal kjærlighet mot de levende og de døde.»+ Noọmi sa videre: «Mannen er i slekt med oss.+ Han er en av våre gjenkjøpere.»*+ 21 Da sa moabittkvinnen Rut: «Han sa også til meg: ‘Hold deg i nærheten av de unge arbeiderne mine til de er ferdige med hele innhøstningen.’»+ 22 Noọmi sa til svigerdatteren Rut: «Min datter, det er bra at du går ut sammen med de unge kvinnene hans, så du ikke blir trakassert på en annen åker.»

23 Rut holdt seg så i nærheten av Boas’ unge kvinner og sanket helt til bygghøsten+ og hvetehøsten var slutt. Og hun ble boende hos svigermoren sin.+