Jeremia
50 Dette er det ordet som Jehova talte om Babylon,+ om kaldeernes land, gjennom profeten Jeremia:
2 «Kunngjør det blant nasjonene og rop det ut.
Reis en signalstang* og rop det ut.
Skjul ikke noe!
Si: ‘Babylon er inntatt.+
Bel er blitt til skamme.+
Mẹrodak* er skrekkslagen.
Gudebildene der er blitt til skamme.
De avskyelige avgudene* er skrekkslagne.’
Det er ingen som bor der.
Både mennesker og dyr har flyktet,
de har dratt bort.»
4 «I de dager og på den tiden», sier Jehova, «skal Israels folk komme, de og Judas folk sammen.+ Gråtende skal de komme gående,+ og sammen skal de søke sin Gud Jehova.+ 5 De skal spørre om veien til Sion, med ansiktet vendt i den retningen.+ De skal si: ‘Kom, la oss slutte oss til Jehova i en evig pakt som ikke vil bli glemt.’+ 6 Mitt folk er blitt en flokk av bortkomne sauer.+ Deres egne hyrder fikk dem til å gå seg vill.+ De førte dem opp på fjellene, så de streifet omkring fra fjell til høyde. De har glemt sitt hvilested. 7 Alle som fant dem, slukte dem,+ og fiendene deres sa: ‘Vi er uten skyld, for de har syndet mot Jehova, mot rettferdighetens bolig og deres forfedres håp, Jehova.’»
De skal komme mot byen i kampformasjon,
og den skal bli inntatt.
Pilene deres er som en krigers piler
som berøver foreldre barna.+
De vender ikke tilbake uten å ha oppnådd noe.
10 Kaldẹa skal bli til bytte.+
Alle som tar bytte derfra, får mer enn nok»,+ sier Jehova.
Dere stampet som en kvige i gresset,
og dere vrinsket som hingster.
12 Deres mor står der med skam.+
Hun som fødte dere, er blitt skuffet.
Se! Hun er den minste av nasjonene,
en vannløs ødemark og en ørken.+
Alle som går forbi Babylon, skal stirre forskrekket
og plystre hånlig på grunn av alle plagene som har rammet henne.+
15 Sett i et krigsrop mot henne fra alle kanter.
Hun har overgitt seg.*
Hevn dere på henne.
Gjør mot henne slik hun selv har gjort.+
På grunn av det grusomme sverdet skal hver og en vende tilbake til sitt eget folk
og flykte til sitt eget land.+
17 Israels folk er sauer som er spredt.+ Løver har drevet dem bort.+ Først slukte assyrerkongen dem,+ og så gnagde babylonerkongen Nebukadnẹsar på deres ben.+ 18 Derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: ‘Jeg skal straffe Babylons konge og hans land på samme måte som jeg straffet Assyrias konge.+ 19 Og jeg skal føre Israel tilbake til beitemarkene hans,+ og han skal beite på Karmel og på Basjan.+ På fjellene i Ẹfraim+ og i Gịlead+ skal han spise seg mett.’»
20 «I de dager og på den tiden», sier Jehova,
«skal man lete etter Israels skyld,
men det finnes ingen,
og Judas synder finner man ikke,
for jeg skal tilgi dem jeg lar leve.»+
21 «Dra opp mot Meratạjim-landet og mot dem som bor i Pekod.+
Hogg dem ned og utrydd dem fullstendig»,* sier Jehova.
«Gjør alt det jeg har befalt deg.
22 Lyden av krig høres i landet,
en stor katastrofe.
23 Hogd av og brukket er hele jordens smihammer!+
Babylon er blitt til et skremmende syn blant nasjonene!+
24 Jeg la en felle for deg, og du ble fanget, Babylon,
uten at du visste det.
Du ble funnet og tatt til fange,+
for det var Jehova du satte deg opp mot.
For Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,
har et arbeid å gjøre i kaldeernes land.
26 Rykk fram mot landet fra steder langt borte.+
Lukk opp kornkamrene.+
Dyng opp alt som i kornhauger.
La ingen bli igjen.
Ve dem, for deres dag har kommet,
regnskapets tid!
28 Man hører lyden av dem som flykter,
dem som kommer seg bort fra landet Babylon,
for å kunngjøre i Sion at Jehova vår Gud har tatt hevn,
hevn for sitt tempel.+
Slå leir rundt henne, la ingen slippe unna.
La Babylon få igjen for sine gjerninger.+
Gjør mot henne slik hun selv har gjort.+
For hun har handlet arrogant mot Jehova,
mot Israels Hellige.+
30 Derfor skal hennes unge menn falle på torgene,+
og alle soldatene skal dø* den dagen», sier Jehova.
31 «Jeg er imot deg,+ du trassige»,+ sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,
«for din dag kommer, tiden da jeg skal kreve deg til regnskap.
Jeg skal sette fyr på byene dine,
og ilden skal fortære alt rundt deg.»
33 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Israels folk og Judas folk blir undertrykt.
34 Men deres Gjenkjøper er sterk.+
Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+
35 «Sverd mot kaldeerne», sier Jehova,
«mot dem som bor i Babylon, og mot fyrstene og vismennene der!+
36 Sverd mot dem som farer med tomt snakk!* De skal handle uklokt.
Sverd mot krigerne! De skal bli skrekkslagne.+
37 Sverd mot hestene og stridsvognene
og mot hele den blandede befolkningen der!
De skal bli som kvinner.+
Sverd mot skattene! De skal bli plyndret.+
38 Ødeleggelse over vannet! Det skal tørke bort.+
For det er et land fullt av gudebilder,+
og skremmende syner får dem til å oppføre seg som gale.
39 Derfor skal ørkendyr bo der sammen med hylende dyr,
og også strutser skal holde til der.+
Byen skal aldri bli bebodd igjen,
og i generasjon etter generasjon skal ingen ha sin bolig der.»+
40 «Det skal bli som da Gud ødela Sodọma og Gomọrra+ og nabobyene»,+ sier Jehova. «Ingen skal bo der, ikke et menneske skal slå seg ned der.+
41 Se! Det kommer et folk fra nord,
en stor nasjon og store konger+ skal reises opp
fra de fjerneste deler av jorden.+
42 Bue og kastespyd bruker de.+
De er grusomme og viser ingen nåde.+
Lyden av dem er som det brølende havet+
når de rir på sine hester.
Som én mann stiller de seg opp i kampformasjon mot deg, Babylons datter.*+
Angst har grepet ham,
smerter som hos en fødende kvinne.
44 Som en løve som kommer ut av det tette krattet langs Jordan, er det en som skal komme opp mot de trygge beitemarkene, men på et øyeblikk skal jeg få dem* til å flykte fra landet. Og jeg skal sette den utvalgte over det.+ For hvem er som meg, og hvem vil utfordre meg? Hvilken hyrde kan bli stående framfor meg?+ 45 Derfor, hør hva Jehova har bestemt* mot Babylon,+ og hva han har tenkt ut mot kaldeernes land.
De små i flokken skal bli slept bort.
Han skal legge deres bosted øde på grunn av dem.+