Jesaja
14 Jehova skal vise Jakob barmhjertighet,+ og han skal igjen utvelge Israel.+ Han skal la dem bosette seg i sitt* eget land,+ og fastboende utlendinger skal slutte seg til dem og knytte seg til Jakobs hus.+ 2 Og folk fra andre nasjoner skal føre dem tilbake til deres eget sted, og der, i Jehovas land, skal Israels hus eie dem og gjøre dem til sine tjenere og tjenestekvinner.+ De skal ta til fange dem som holdt dem fanget, og de skal herske over dem som tvang dem til å arbeide.*
3 Den dagen Jehova gir deg hvile fra din smerte og din uro og det harde slavearbeidet som ble pålagt deg,+ 4 skal du framføre dette poetiske budskapet* mot Babylons konge:
«Den som tvang andre til å arbeide,* har fått sin ende!
Undertrykkelsen er over!+
5 Jehova har brutt i stykker de ondes kjepp,
herskernes stav,+
6 den som i raseri slo folkeslag uten stans,+
den som i vrede underkuet nasjoner og forfulgte dem nådeløst.+
7 Hele jorden har nå fått hvile og funnet ro.
Folk jubler av glede.+
8 Selv einertrærne gleder seg over det som har skjedd med deg,
og det samme gjør Libanons sedre.
De sier: ‘Etter at du falt,
har ingen tømmerhogger kommet opp mot oss.’
På grunn av deg vekker den dem som er kraftløse i døden,
alle jordens undertrykkende ledere.*
Den får alle nasjonenes konger til å reise seg fra sine troner.
10 Alle tar til orde og sier til deg:
‘Er du blitt like svak som oss?
Er du blitt som en av oss?
En seng av larver er bredt ut under deg,
og mark er ditt teppe.’
12 Fra himmelen har du falt,
du skinnende stjerne, daggryets sønn!
Til jorden er du blitt hogd ned,
du som beseiret nasjonene!+
13 Du sa i ditt hjerte: ‘Jeg skal stige opp til himmelen.+
Høyt over Guds stjerner skal jeg løfte min trone,+
og jeg skal sette meg på møtefjellet,
i de fjerneste områdene i nord.+
14 Jeg skal stige opp over skyenes topper,
jeg skal gjøre meg lik Den Høyeste.’
16 De som ser deg, skal stirre på deg,
de skal granske deg nøye og si:
‘Er dette den mannen som fikk jorden til å riste
og riker til å skjelve,+
17 som gjorde den bebodde jord til en ødemark
og la byene i ruiner,+
som nektet å la sine fanger vende hjem?’+
19 Men du blir kastet bort uten å få en grav,
som en foraktet kvist,*
dekket av drepte, av dem som ble gjennomboret av sverd
og kastet i en steinete grav.
Du skal bli som et nedtråkket kadaver.
20 Du skal ikke legges i en grav sammen med de andre,
for du ødela ditt eget land,
du drepte ditt eget folk.
De ondes etterkommere skal aldri mer bli nevnt.
21 Gjør klar en slakterbenk til sønnene hans
på grunn av forfedrenes synd,
så de ikke reiser seg og overtar hele jorden
og fyller verden med sine byer.»
22 «Jeg skal reise meg mot dem»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
«Og fra Babylon skal jeg utslette navn og overlevende og avkom og etterslekt»,+ sier Jehova.
23 «Jeg skal gjøre byen til hjemsted for hulepinnsvin og til et sumpområde, og jeg skal feie den bort med tilintetgjørelsens kost»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
24 Hærstyrkenes Jehova har sverget:
«Det jeg har tenkt ut, det skal skje,
det jeg har bestemt, det skal bli virkelighet.
Hans åk skal fjernes fra mitt folk,
og hans byrde skal løftes fra deres skulder.»+
26 Dette er det som er bestemt mot hele jorden,
og dette er den hånden som er rakt ut mot* alle nasjonene.
Hans hånd er rakt ut,
og hvem kan vende den bort?+
28 Det året kong Akas døde,+ kom dette budskapet:
29 «Gled deg ikke, Filistẹa, nei ingen av dere,
bare fordi stokken til den som slo deg, er brukket.
30 Mens de svakes førstefødte beiter
og de fattige legger seg ned i trygghet,
skal jeg la din rot dø av sult,
og de som blir igjen av deg, skal bli drept.+
31 Hyl, du port! Skrik, du by!
Alle hos deg skal miste motet, Filistẹa!
For det kommer en røyk fra nord,
og det er ingen i fiendens hær som henger etter.»
32 Hva skal man svare nasjonens sendebud?
At Jehova har grunnlagt Sion,+
og at de hjelpeløse i hans folk skal søke tilflukt der.