Ester
1 Det følgende skjedde i kong Ahasvẹrus’* dager – den Ahasvẹrus som hersket over 127 provinser*+ fra India til Etiopia.* 2 På den tiden da han satt på sin kongetrone i borgen* Susan,*+ 3 i det tredje året han regjerte, holdt han en fest for alle fyrstene og tjenerne sine. Hærførerne i Persia+ og Media,+ de høytstående mennene og fyrstene i provinsene var samlet hos ham. 4 Han viste dem rikdommen i sitt herlige rike og sin store glans og prakt i mange dager, i 180 dager. 5 Etter dette holdt kongen en sju dager lang fest for alle som var i borgen Susan, fra den største til den minste. Festen ble holdt i forgården til hagen ved kongens slott. 6 Der var det lin, fin bomull og blått stoff som var festet i snorer av fint materiale, og det var fiolett* ull i sølvringer og marmorsøyler. Og divaner av gull og sølv sto på et steinlagt gulv av porfyr, marmor, perlemor og svart marmor.
7 Det ble servert vin i gullbegre,* som alle var forskjellige. Og det var rikelig med kongelig vin, i samsvar med kongens midler. 8 Når det gjaldt drikkingen, var det bestemt at det ikke skulle være noen tvang,* for kongen hadde sagt til embetsmennene ved slottet at hver enkelt kunne gjøre som han selv ønsket.
9 Samtidig holdt dronning Vasjti+ en fest for kvinnene i kong Ahasvẹrus’ kongelige hus.*
10 På den sjuende dagen, da kong Ahasvẹrus var i god stemning på grunn av vinen, kalte han til seg Mẹhuman, Bista, Harbọna,+ Bigta, Abạgta, Setar og Karkas, de sju hoffmennene som var hans personlige tjenere. 11 Han sa at de skulle føre fram dronning Vasjti, med den kongelige hodepryden* på, for å la folkene og fyrstene se hennes skjønnhet, for hun var svært vakker. 12 Men dronning Vasjti nektet gang på gang å komme på kongens ordre, som ble gitt gjennom hoffmennene. Da ble kongen svært sint, og raseriet flammet opp i ham.
13 Kongen henvendte seg da til de vismennene som hadde kjennskap til tidligere hendelser.* (For slik pleide kongens sak å bli lagt fram for alle som forsto seg på lov og rett. 14 Hans nærmeste rådgivere var Karsjẹna, Sjetar, Admạta, Tarsis, Meres, Marsẹna og Mẹmukan, sju fyrster+ i Persia og Media som hadde adgang til kongen, og som hadde de fremste stillingene i riket.) 15 Kongen spurte: «Hva skal ifølge loven gjøres med dronning Vasjti fordi hun ikke har adlydt kong Ahasvẹrus’ ordre, som ble gitt gjennom hoffmennene?»
16 Da sa Mẹmukan foran kongen og fyrstene: «Dronning Vasjti har ikke bare handlet urett mot kongen,+ men også mot alle fyrstene og mot alle folkene i alle kong Ahasvẹrus’ provinser. 17 For det dronningen har gjort, vil bli kjent blant alle de gifte kvinnene, og de kommer til å se ned på mennene sine og si: ‘Kong Ahasvẹrus sa at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun nektet å komme.’ 18 Allerede i dag kommer de fyrstinnene i Persia og Media som vet om det dronningen har gjort, til å snakke til sine ektemenn* på samme måte, noe som vil føre til respektløshet og mye sinne. 19 Hvis kongen synes det er et godt forslag, så la det bli sendt ut et kongelig påbud, og la det bli skrevet opp blant Persias og Medias lover, som ikke kan oppheves,+ at Vasjti aldri mer får komme fram for kong Ahasvẹrus. La så kongen gi hennes posisjon som dronning til en kvinne som er bedre enn henne. 20 Og når kongens påbud blir gjort kjent i hele hans store rike, kommer alle de gifte kvinnene til å vise mennene sine ære, fra den største til den minste.»
21 Kongen og fyrstene syntes dette var et godt forslag, og kongen gjorde det Mẹmukan sa. 22 Han sendte derfor brev til alle de kongelige provinsene,+ til hver provins med dens egne skrifttegn* og til hvert folk på dets eget språk, om at hver mann skulle være herre* i sitt eget hus og bruke sitt eget folks språk.