15:45

Det første mennesket, Adam ... Den siste Adam: I den første delen av verset siterer Paulus fra 1Mo 2:7 («mennesket ble en levende person»), men han tilføyer ordene «det første» og «Adam». I den andre delen av verset kaller han Jesus «den siste Adam». I 1Kt 15:47 kaller han så Adam «det første mennesket» og Jesus «det andre mennesket». Den første Adam var ulydig mot sin Far og Livgiver, mens den siste Adam var fullstendig lydig mot ham. Den første Adam overførte synd til sine etterkommere, mens den siste Adam ga sitt menneskeliv som et sonoffer for synd. (Ro 5:12, 18, 19) Jehova oppreiste deretter Jesus til liv som en ånd. (1Pe 3:18) I likhet med Adam var Jesus et fullkomment menneske, så i samsvar med sin egen rettferdighet kunne Jehova godta Jesu offer som «en tilsvarende løsepenge» for å kjøpe tilbake Adams etterkommere. Gjenløsningsofferet ville altså gi menneskene tilbake de framtidsutsiktene som den første Adam hadde mistet. (1Ti 2:5, 6) Jesus kunne derfor med rette bli kalt «den siste Adam», et uttrykk som viser at det ikke vil være noe behov for enda en Adam etter ham. – Se også studienoter til Lu 3:38; Ro 5:14.

en levende person: Eller: «en levende sjel». Paulus siterer her fra 1Mo 2:7, der det hebraiske ordet nẹfesj er gjengitt med «person», eller «sjel», ifølge fotnoten. Dette hebraiske ordet betyr bokstavelig «en pustende skapning». – Se Ordforklaringer: «Sjel».