2:3

først må frafallet komme: Noen av de kristne i Tessalonika var blitt villedet når det gjaldt «vår Herre Jesu Kristi nærvær» og «Jehovas dag». Paulus minnet dem derfor om to ting som måtte skje først: (1) Frafallet måtte komme (se studienoten til frafallet i dette verset), og (2) «lovløshetens menneske» måtte komme til syne. (2Te 2:1–3) Det Paulus sa om at den kristne menighet skulle bli berørt av et omfattende frafall, stemmer overens med Jesu illustrasjon om hveten og ugresset. (Mt 13:24–30, 36–43) Paulus kom også med andre profetiske advarsler om at frafalne skulle snike seg inn i menigheten. Senere gjorde apostelen Peter det samme. – Apg 20:29, 30; 1Ti 4:1–3; 2Ti 4:3, 4; 2Pe 2:1–3.

frafallet: Det greske substantivet apostasịa som er brukt her, kommer fra et verb som bokstavelig betyr «tre til side fra; fjerne seg fra». Substantivet betyr «svik; det å forlate; opprør». Det betegner altså noe mer enn bare å gli bort på grunn av åndelig svakhet eller tvil. (Se studienote til Apg 21:21.) I klassisk gresk ble substantivet brukt om politisk frafall eller opprør. I denne sammenhengen bruker Paulus ordet apostasịa om et religiøst frafall som skulle utvikle seg før «Jehovas dag». (2Te 2:2) Han sikter til det at man bevisst trekker seg tilbake fra den sanne tilbedelse og tjenesten for Gud. – Se Ordforklaringer: «Frafall».

lovløshetens menneske: Det greske ordet som her er gjengitt med ‘lovløshet’, overbringer tanken om at man bevisst setter seg opp mot lover. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det ofte til det å ignorere Guds lover. (Se studienote til Mt 24:12.) I dette verset viser Paulus at «lovløshetens menneske» er innblandet i frafallet. Det var mange menigheter som hadde problemer med frafall, så det ser ut til at uttrykket «lovløshetens menneske» ikke sikter til én bestemt person. Det sikter i stedet til et kollektivt «menneske» – en farlig gruppe av falske kristne. (Se studienote til 2Te 2:8.) Paulus sier også at dette ‘mennesket’ på et framtidig tidspunkt skal komme til syne – det skal bli lett å se hvem som utgjør denne gruppen. (Se studienote til 2Te 2:7.) Enkelte bibeloversettelser sier «syndens menneske» her, basert på ordlyden i noen håndskrifter. Men gjengivelsen «lovløshetens menneske» har støtte i eldre håndskrifter. Den gjengivelsen passer dessuten med sammenhengen, for noen få vers senere snakker Paulus om at «denne lovløsheten er en hemmelighet», og han omtaler dette ‘mennesket’ som «den lovløse». – 2Te 2:7, 8.

tilintetgjørelsens sønn: Dette uttrykket, som også kan gjengis med «utslettelsens sønn; undergangens sønn», blir brukt for å beskrive ham som forrådte Jesus, Judas Iskariot. (Se studienote til Joh 17:12.) Paulus antyder altså at det «lovløshetens menneske» som blir omtalt her, kommer til å bli utslettet for evig, akkurat som forræderen Judas led en evig død.