Matteus
27 Da det var blitt morgen, holdt alle overprestene og folkets eldste rådslagning mot Jesus for å kunne drepe ham.+ 2 Og etter at de hadde bundet ham, førte de ham bort og overgav ham til Pilatus, stattholderen.+
3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at han var blitt dømt, fikk han samvittighetsnag og leverte tilbake de tretti+ sølvstykkene til overprestene og de eldste 4 og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte rettferdig blod.»+ De sa: «Hva angår det oss? Det blir din sak!»+ 5 Da kastet han sølvstykkene inn i templet* og drog sin vei og gikk bort og hengte seg.+ 6 Men overprestene tok sølvstykkene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem på det hellige sted for bidrag, for de er betaling for blod.» 7 Etter at de hadde rådført seg med hverandre, kjøpte de pottemakerens mark for dem, til gravlegging av fremmede. 8 Derfor er denne marken blitt kalt «Blodmarken»+ helt til denne dag. 9 Da ble det oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jeremia,* som sa: «Og de tok* de tretti sølvstykkene,+ prisen for den mann som det var satt en pris på, ham som noen av Israels sønner hadde satt en pris på, 10 og de gav* dem for pottemakerens+ mark, i samsvar med det Jehova* hadde befalt meg.»
11 Jesus stod nå framfor stattholderen; og stattholderen stilte ham spørsmålet: «Er du jødenes konge?»+ Jesus svarte: «Du sier det selv.»+ 12 Men da han ble anklaget+ av overprestene og de eldste, gav han ikke noe svar.+ 13 Så sa Pilatus til ham: «Hører du ikke hvor mange ting de vitner mot deg?»+ 14 Men han svarte ham ikke, nei ikke et ord, så stattholderen undret seg meget.+
15 Nå pleide stattholderen på hver høytid å gi folkemengden en fange fri, den de ønsket.+ 16 Akkurat på den tiden hadde de en beryktet fange som het Bạrabbas.+ 17 Da de var samlet, sa derfor Pilatus til dem: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri — Bạrabbas eller Jesus, den såkalte Kristus?»+ 18 For han var klar over at det var av misunnelse+ de hadde overgitt ham.+ 19 Mens han satt på dommersetet, sendte dessuten hans hustru bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige+ mannen å gjøre,* for jeg har lidd mye i dag i en drøm+ på grunn av ham.» 20 Men overprestene og de eldste overtalte folkeskarene til å be om Bạrabbas,+ men om å få tatt livet av Jesus. 21 Det fikk nå stattholderen til å si til dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De sa: «Bạrabbas.»+ 22 Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg så gjøre med Jesus, den såkalte Kristus?» Alle sa: «La ham bli pælfestet!»*+ 23 Han sa: «Hva ondt har han da gjort?» Men de fortsatte å rope enda høyere: «La ham bli pælfestet!»+
24 Da Pilatus så at det ikke nyttet, men at det snarere var i ferd med å bli en oppstand, tok han vann+ og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod.* Dette blir DERES sak.» 25 Til det sa hele folket som svar: «La hans blod komme over oss og over våre barn.»+ 26 Så gav han dem Bạrabbas fri, men han lot Jesus piske+ og overgav ham til å bli pælfestet.+
27 Da førte stattholderens soldater Jesus inn i stattholderens palass og samlet hele troppeavdelingen omkring ham.+ 28 Og de kledde av ham og hengte på ham en skarlagenrød kappe,+ 29 og de flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og gav ham en rørstav i hans høyre hånd. Og de falt på kne for ham, gjorde narr+ av ham og sa: «Vær hilset, du jødenes Konge!»+ 30 Og de spyttet+ på ham og tok rørstaven og begynte å slå ham i hodet. 31 Til slutt, da de hadde gjort narr+ av ham, tok de av ham kappen og kledde ham i ytterkledningene hans og førte ham bort for å pælfeste ham.+
32 Mens de var på vei ut, fant de en mann fra Kyrẹne som het Simon.+ Denne mannen påla de å gjøre tjeneste for at han skulle bære hans torturpæl. 33 Og da de kom til et sted som kalles Gọlgata,*+ det vil si Hodeskallested,* 34 gav de ham vin blandet med galle*+ å drikke; men da han hadde smakt på den, ville han ikke drikke.+ 35 Da de hadde pælfestet + ham, fordelte de ytterkledningene+ hans ved loddkasting,+ 36 og de satt og holdt vakt over ham der. 37 Over hans hode satte de også opp anklagen mot ham, skrevet slik: «Dette er Jesus, jødenes Konge.»+
38 Så ble to røvere pælfestet sammen med ham, én på hans høyre og én på hans venstre side.+ 39 Og de som gikk forbi, begynte å spotte+ ham, idet de ristet på hodet+ 40 og sa: «Du som skulle rive ned templet+ og bygge det opp på tre dager, frels deg selv! Hvis du er en Guds sønn, så stig ned fra torturpælen!»+ 41 På lignende måte begynte også overprestene sammen med de skriftlærde og de eldste å gjøre narr av ham og si:+ 42 «Andre har han frelst; seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels Konge;+ la ham nå stige ned fra torturpælen, så skal vi tro på ham.+ 43 Han har satt sin lit til Gud; la nå Ham redde+ ham hvis Han vil ha ham, for han har sagt: ’Jeg er Guds Sønn.’»+ 44 På samme måte begynte også røverne som var pælfestet sammen med ham, å håne ham.+
45 Fra den sjette time* falt det et mørke+ over hele landet, inntil den niende time.*+ 46 Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: «Elị, Elị, lamạ sabaktạni?»,* det vil si: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»+ 47 Da noen av dem som stod der, hørte dette, begynte de å si: «Denne mannen roper på Elịa.»+ 48 Og straks løp en av dem og tok en svamp og gjennomvætte den med sur+ vin og satte den på en rørstav og begynte å gi ham å drikke.+ 49 Men de andre sa: «La ham være! La oss se om Elịa kommer for å frelse ham.»+ [[En annen mann tok et spyd og stakk ham i siden, og det kom ut blod og vann.]]*+ 50 Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.*+
51 Og se, forhenget+ i helligdommen ble flerret i to, fra øverst til nederst,+ og jorden skalv, og klippene revnet.+ 52 Og minnegravene ble åpnet, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, ble reist opp 53 (og folk* som kom fra minnegravene etter at han var blitt oppreist, gikk inn i den hellige by),+ og de ble synlige for mange. 54 Men da offiseren* og de som sammen med ham holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og de ting som skjedde, ble de svært redde og sa: «Dette var virkelig Guds Sønn.»*+
55 Det var dessuten mange kvinner der som så på på avstand;+ de hadde fulgt Jesus fra Galilẹa for å tjene ham;+ 56 blant dem var Maria Magdalẹna og Maria, mor til Jakob og Jọses,* og mor til Sebedẹus-sønnene.+
57 Da det nå var blitt sent på ettermiddagen, kom en rik mann fra Arimatẹa ved navn Josef, som også selv var blitt en disippel av Jesus.+ 58 Denne mannen gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme.+ Da gav Pilatus befaling om at det skulle bli overgitt ham.+ 59 Og Josef tok legemet, svøpte det i rent, fint lin+ 60 og la det i sin nye minnegrav,+ som han hadde hogd ut i klippen. Og etter at han hadde rullet en stor stein for inngangen til minnegraven, gikk han.+ 61 Men Maria Magdalẹna og den andre Maria ble sittende der, foran graven.+
62 Neste dag, som var etter Forberedelsen,+ samlet overprestene og fariseerne seg framfor Pilatus 63 og sa: «Herre, vi har kommet til å tenke på at mens denne bedrageren ennå levde, sa han: ’Etter tre dager+ skal jeg bli oppreist.’ 64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dagen, for at ikke hans disipler skal komme og stjele+ ham og si til folket: ’Han er blitt oppreist fra de døde!’ og dette siste bedraget skal bli verre enn det første.» 65 Pilatus sa til dem: «Dere har vaktmannskap.+ Gå og sikre den slik dere finner det best.» 66 Så gikk de og sikret graven ved å forsegle steinen+ og ved hjelp av vaktmannskapet.