1. Mosebok
15 Etter disse hendelsene kom Jehovas ord til Ạbram i et syn,+ og det lød: «Frykt ikke,+ Ạbram. Jeg er et skjold for deg.+ Din lønn skal være meget stor.»*+ 2 Da sa Ạbram: «Suverene Herre Jehova,* hva kommer du til å gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og den som kommer til å ta mitt hus i eie, er en mann fra Damaskus, Eliẹser.»+ 3 Og Ạbram tilføyde: «Se, du har ikke gitt meg noen ætt,+ og se, en sønn+ av min husstand etterfølger meg som arving.» 4 Men se, Jehovas ord til ham lød slik: «Denne mannen skal ikke etterfølge deg som arving, men en som skal utgå fra ditt eget indre,* skal etterfølge deg som arving.»+
5 Han førte ham nå utenfor og sa: «Jeg ber deg, se opp mot himlene og tell stjernene, hvis du da er i stand til å telle dem.»+ Og han sa videre til ham: «Slik skal din ætt bli.»+ 6 Og han trodde* på Jehova;+ og han begynte å tilregne ham det som rettferdighet.+ 7 Så sa han videre til ham: «Jeg er Jehova, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet for at du skulle ta det i eie.»+ 8 Til dette sa han: «Suverene Herre Jehova,* hvordan skal jeg vite at jeg kommer til å ta det i eie?»+ 9 Da sa han til ham: «Ta en tre år gammel kvige til meg* og en tre år gammel hunngeit og en tre år gammel vær og en turteldue og en dueunge.»+ 10 Så tok han alle disse og skar dem i to og la hver del av dem slik at den svarte til den andre, men fuglene skar han ikke over.+ 11 Og rovfuglene begynte å slå ned på de døde kroppene,+ men gang på gang jaget Ạbram dem vekk.
12 Etter en stund var solen nær ved å gå ned, og en dyp søvn falt over Ạbram,+ og se, et skremmende stort mørke* falt over ham. 13 Og han begynte å si til Ạbram: «Du skal vite for visst at din ætt kommer til å bli fastboende utlendinger i et land som ikke er deres,+ og de blir nødt til å tjene dem, og disse kommer i sannhet til å plage dem i fire hundre år.+ 14 Men jeg dømmer den nasjonen de kommer til å tjene,+ og deretter skal de dra ut med mye gods.+ 15 Og du — du skal gå til dine forfedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.+ 16 Men i fjerde generasjon skal de vende tilbake hit,+ for amorittenes misgjerning er ennå ikke fullendt.»+
17 Solen gikk nå ned, og det kom et tykt mørke, og se, en rykende ovn og en brennende fakkel som passerte mellom disse stykkene.+ 18 Den dagen sluttet* Jehova en pakt+ med Ạbram, idet han sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet,+ fra Egypt-elven til den store elven, elven Eufrat:+ 19 kenittene+ og kenisittene og kadmonittene 20 og hetittene+ og perisittene+ og refaittene+ 21 og amorittene og kanaaneerne og girgasjittene og jebusittene.»+