Jesaja
2 Hver av dem skal være som et ly mot vinden,
som et skjul mot det piskende regnet,
som strømmer av vann i et vannløst land,+
som skyggen fra en mektig klippe i et uttørket land.
3 Da skal de seendes øyne ikke lenger være klistret igjen,
og de hørendes ører skal lytte.
4 Hjertet til dem som forhaster seg, skal tenke grundig over kunnskap,
og de stammendes tunge skal snakke flytende og tydelig.+
5 Den uforstandige skal ikke lenger kalles gavmild,*
og den prinsippløse skal ikke kalles edel,
6 for det den uforstandige sier, gir ingen mening,
og i sitt hjerte legger han onde planer+
for å oppmuntre til frafall* og tale løgner mot Jehova.
Han gir ikke den sultne noe å spise
eller den tørste noe å drikke.
7 Den prinsippløses metoder er onde.+
Han oppmuntrer til skamløs oppførsel
for å ødelegge den hjelpeløse med løgner,+
selv når den fattige sier det som er sant.
9 «Dere selvtilfredse kvinner, reis dere og hør på meg!
Dere ubekymrede døtre,+ lytt til det jeg sier!
10 Om litt over et år skal dere ubekymrede grøsse,
for når druehøsten er over, er ingen druer blitt samlet inn.+
11 Skjelv, dere selvtilfredse kvinner!
Grøss, dere ubekymrede!
Kle av dere
og bind sekkelerret rundt hoftene.+
12 Slå dere for brystet i sorg
over de herlige markene og de fruktbare vinrankene.
13 For mitt folks jord vil være dekket av tornebusker og tistler,
de skal dekke alle husene som var fulle av glede,
ja jubelens by.+
Ofel+ og vakttårnet er og blir en ødemark,
der villesler gleder seg
og flokker beiter,+
15 helt til ånden blir utøst over oss fra det høye+
og ødemarken blir til en frukthage
og frukthagen regnes som en skog.+
19 Men skogen skal bli slått ned av hagl,
og byen skal bli jevnet med jorden.