Jesaja
10 Ve dem som innfører urettferdige forskrifter,+
som hele tiden utarbeider undertrykkende påbud,
2 for å nekte de fattige det loven gir dem rett til,
for å nekte de svake blant mitt folk rettferdig behandling.+
4 Da gjenstår det bare å bøye seg blant fangene
eller å falle blant de drepte.
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.+
Min fordømmelses stav er i hans hånd!
Jeg skal befale ham å ta mye bytte og mye plyndringsgods
og å trampe folket ned som søle i gatene.+
7 Men det er ikke det han vil,
og hans hjerte tenker ikke på den måten,
for i sitt hjerte er han innstilt på å tilintetgjøre
og utslette mange nasjoner, ikke bare noen få.
8 Han sier nemlig:
‘Er ikke mine fyrster konger alle sammen?+
9 Er ikke Kalno+ som Kạrkemisj?+
Er ikke Samaria+ som Damaskus?+
10 Min hånd har inntatt de verdiløse gudenes riker,
riker som har flere gudebilder enn Jerusalem og Samaria!+
11 Skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme med Jerusalem og avgudene der
som jeg har gjort med Samaria og de verdiløse gudene der?’+
12 Når Jehova fullfører hele sin gjerning på Sion-fjellet og i Jerusalem, skal han* straffe Assyrias konge for hans frekke hjerte og hans stolte, arrogante øyne.+ 13 For Assyrias konge sier:
‘Jeg skal gjøre dette med min sterke hånd
og i min visdom, for jeg er vis.
Jeg skal fjerne folkeslagenes grenser+
og plyndre skattene deres,+
og mektig som jeg er, skal jeg underkue innbyggerne.+
14 Lik en mann som strekker hånden ned i et fuglerede,
skal jeg ta folkenes rikdommer.
Lik en som samler forlatte egg,
skal jeg samle alt på jorden!
Ingen skal flakse med vingene eller åpne nebbet og pipe.’»
15 Skal øksen opphøye seg over den som hogger med den?
Skal sagen opphøye seg over den som sager med den?
Kan en stokk+ svinge den som løfter den?
Eller kan en stav løfte den som holder den?
16 Derfor skal den sanne Herre, hærstyrkenes Jehova,
gjøre de fete mennene hans magre,+
og han skal tenne en flammende ild under hans prakt.+
Den skal blusse opp og fortære hans ugress og hans tornebusker, alt på én dag.
18 Han skal helt og holdent* gjøre ende på hans herlige skog og frukthage,
det skal bli som når en syk mann tæres bort.+
19 De trærne som blir igjen i skogen,
skal være så få at selv et barn kan skrive opp tallet.
20 Den dagen skal de som er igjen av Israel,
og de av Jakobs hus som har overlevd,
ikke lenger støtte seg til den som slo dem,+
men de skal støtte seg til Jehova,
Israels Hellige, i trofasthet.
23 Ja, den utryddelsen som Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har besluttet,
skal ramme hele landet.+
24 Derfor sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova: «Du mitt folk som bor i Sion, vær ikke redd for assyreren, som slår deg med stokken+ og løfter sin stav mot deg slik Egypt gjorde.+ 25 For om svært kort tid er fordømmelsen over, og jeg skal rette min vrede mot dem og ødelegge dem.+ 26 Hærstyrkenes Jehova skal svinge en pisk mot ham,+ som da han slo Midjan ved Oreb-klippen.+ Og han skal rekke sin stav ut over havet og løfte den slik han gjorde mot Egypt.+
27 Den dagen skal den byrden assyreren la på din skulder, bli tatt bort,+
og det samme skal det åket han la på din nakke.+
Åket skal bli brutt+ på grunn av oljen.»
I Mikmasj+ lar han oppakningen bli igjen.
Rama skjelver, og Sauls hjemby, Gịbea,+ har flyktet.+
30 Rop og skrik, du Gallims datter!*
Lytt, Laisja!
Ạnatot, stakkars deg!+
31 Madmẹna har flyktet.
Innbyggerne i Gebim har søkt ly.
32 Allerede i dag skal han gjøre holdt i Nob.+
Med knyttneven truer han Sions datters fjell,
Jerusalems høyde.
De høyeste trærne blir felt,
de opphøyde blir ydmyket.