Apostlenes gjerninger
14 I Ikọnium gikk de sammen inn i jødenes synagoge og forkynte på en slik måte at mange jøder og grekere ble troende.+ 2 Men de jødene som ikke trodde, hisset opp folk fra nasjonene, slik at de ble fiendtlig innstilt til brødrene.+ 3 Derfor ble de der en god stund, og Jehova ga dem kraft til å forkynne med frimodighet. Han bekreftet budskapet om sin ufortjente godhet ved å la dem utføre mirakler* og undere.+ 4 Men folket i byen var splittet – noen holdt med jødene og andre med apostlene. 5 Både folk fra nasjonene og jødene med deres ledere la nå planer om å mishandle og steine dem.+ 6 Da de fikk høre om det, flyktet de til byene i Lykaọnia – Lystra og Derbe – og til området omkring.+ 7 Der fortsatte de å forkynne det gode budskap.
8 I Lystra var det en mann som var lam i føttene. Han hadde vært det fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå. 9 Denne mannen satt og hørte på mens Paulus talte. Paulus så oppmerksomt på ham, og da han skjønte at mannen hadde tro så han kunne bli gjort frisk,*+ 10 sa han høyt: «Reis deg og stå på føttene dine.» Mannen reiste seg raskt opp og begynte å gå.+ 11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og har kommet ned til oss!»+ 12 Og de begynte å kalle Bạrnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet. 13 Presten i Zevs-templet, som lå ved inngangen til byen,* kom til portene med okser og kranser og ville ofre sammen med folkemengden.
14 Men da apostlene Bạrnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine og løp ut i folkemengden og ropte: 15 «Hva er det dere gjør? Vi er også mennesker og har de samme svakhetene som dere.+ Og vi forkynner det gode budskap for dere for at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene og begynne å tilbe den levende Gud,+ han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.+ 16 I tidligere tider har han tillatt alle nasjonene å gå sine egne veier,+ 17 og likevel har han vist hvem han er,+ ved å gjøre godt. Han har gitt dere regn fra himmelen og fruktbare årstider+ og sørget for mat i overflod og fylt deres hjerte med glede.»+ 18 Til tross for at de sa dette, klarte de bare så vidt å hindre folkemengden i å ofre til dem.
19 Men det kom noen jøder fra Antiọkia og Ikọnium som fikk folkemengden over på sin side,+ og de steinet Paulus. Så slepte de ham utenfor byen, for de trodde at han var død.+ 20 Men da disiplene flokket seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han av sted til Derbe+ sammen med Bạrnabas. 21 Etter at de hadde forkynt det gode budskap i den byen og hjulpet nokså mange til å bli disipler, reiste de tilbake til Lystra, Ikọnium og Antiọkia. 22 Der styrket de disiplene+ og oppmuntret dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gjennom mange prøvelser for å komme inn i Guds rike.»+ 23 De utnevnte dessuten eldste for dem i hver menighet,+ etter at de hadde bedt og fastet,+ og de overga dem til Jehova, som de var kommet til tro på.
24 Så dro de gjennom Pisịdia og kom til Pamfỵlia,+ 25 og etter at de hadde forkynt Guds ord i Perge, dro de ned til Attalịa. 26 Derfra seilte de av sted til Antiọkia, der brødrene tidligere hadde bedt Gud om å vise Paulus og Bạrnabas ufortjent godhet så de kunne utføre det arbeidet de nå hadde fullført.+
27 Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort ved hjelp av dem, og at han hadde åpnet døren til tro for nasjonene.+ 28 Så var de sammen med disiplene i ganske lang tid.