Salme

 2 Men jeg hadde nesten kommet bort fra den rette vei,

jeg holdt på å gli og falle.+

 3 For jeg ble misunnelig på de arrogante,*

jeg så hvor fredelig og godt de onde hadde det.+

 4 De er sunne og friske,*

og de dør uten å ha smerter.+

 5 De har ikke de problemene andre mennesker har,+

og de lider ikke som andre.+

 6 Derfor er stolthet som et halskjede for dem,+

de kler seg i vold.

 7 De har utstående øyne som følge av sin velstand,*

de har oppnådd mer enn hjertet kunne forestille seg.

 8 De håner og sier onde ting,+

arrogant truer de med å undertrykke andre.+

 9 De snakker som om de var så høye som himmelen,

og deres tunge farer skrytende omkring på jorden.

10 Derfor vender Guds* folk seg til dem

og drikker av det vannet de har i overflod.

13 Det er forgjeves at jeg har holdt mitt hjerte rent,

og at jeg har vasket mine hender for å vise at jeg er uskyldig.+

14 Jeg ble plaget dagen lang,+

hver morgen ble jeg irettesatt.+

15 Men hvis jeg hadde sagt dette høyt,

ville jeg ha sviktet ditt folk.*

16 Jeg prøvde å forstå det,

og det plaget meg

17 helt til jeg gikk inn i Guds storslåtte helligdom

og forsto hvordan det vil gå med dem.

20 Som man skyver en drøm til side når man våkner, Jehova,

slik skal du forkaste dem* når du reiser deg.

21 Men jeg var bitter i hjertet,+

og dypt inne i meg* kjente jeg en stikkende smerte.

23 Men nå er jeg alltid hos deg,

du har grepet min høyre hånd.+

24 Du leder meg med dine råd,+

og senere skal du føre meg til herlighet og ære.+

26 Min kropp og mitt hjerte kan svikte,

men Gud er mitt hjertes klippe og min andel for evig.+