2. Tessaloniker

1 Fra Paulus, Silvạnus og Timọteus+ til menigheten i Tessalọnika, som er forent med Gud, vår Far, og med Herren Jesus Kristus:

2 Måtte Gud, vår Far,* og Herren Jesus Kristus vise dere ufortjent godhet og gi dere fred.

3 Vi må alltid takke Gud for dere, brødre. Dette er rett og riktig, for deres tro blir sterkere og sterkere, og den kjærligheten dere har til hverandre, blir stadig større hos hver og en av dere.+ 4 Derfor snakker vi med stolthet om dere+ blant Guds menigheter. Vi forteller om den utholdenhet og tro dere viser under alle de forfølgelsene og vanskelighetene dere blir utsatt for.*+ 5 Dette er et bevis på at Gud dømmer rettferdig, og vil føre til at dere blir regnet verdige til å komme inn i Guds rike, som dere jo lider for.+

6 For det er rettferdig av Gud å sørge for at de som påfører dere lidelser,* selv blir rammet av lidelser.*+ 7 Men dere som lider, skal få lindring sammen med oss når Herren Jesus blir åpenbart+ fra himmelen med sine mektige engler+ 8 i en flammende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud,+ og over dem som ikke er lydige mot det gode budskap om vår Herre Jesus.+ 9 Disse skal bli dømt og straffet med evig tilintetgjørelse,+ borte fra Herrens ansikt og fra hans herlige makt. 10 Dette skal skje på den dagen da han kommer for å bli herliggjort sammen med sine hellige og bli sett på med beundring av alle som har vist tro. Og dere trodde virkelig på det vi fortalte dere.+

11 Derfor ber vi alltid for dere – vi ber om at vår Gud må regne dere verdige til det kallet han har gitt dere,+ og om at han med sin kraft må fullføre alt det gode han ønsker, og alt det som blir gjort på grunn av tro. 12 Da skal vår Herre Jesu navn bli æret gjennom dere, og dere skal bli æret fordi dere er forent med ham, i samsvar med vår Guds og Herren Jesu Kristi ufortjente godhet.