Jesaja
7 Nå skjedde det i de dager da Ạkas,+ sønn av Jọtam, sønn av Ussịa, var konge i Juda, at Rẹsin,+ Syrias konge — og Pẹkah,+ Remạljas sønn, Israels konge — drog opp til Jerusalem for å føre krig mot byen, men det viste seg at han* ikke var i stand til å føre krig mot den.+ 2 Og det ble meldt til Davids hus og sagt: «Syria har støttet seg* til Ẹfraim.»+
Og hans hjerte og hans folks hjerte begynte å skjelve, som skogens trær skjelver for vinden.*+
3 Og Jehova sa så til Jesaja: «Jeg ber deg, gå ut for å møte Ạkas, du og din sønn Sjẹar-Jạsjub,*+ ved enden av den øvre dammens vannledning,+ ved landeveien til tøyvaskerens mark.+ 4 Og du skal si til ham: ’Ta deg i akt og forhold deg rolig.+ Vær ikke redd, og la ikke ditt hjerte være fryktsomt+ på grunn av de to stumpene av disse rykende vedkubbene, på grunn av Rẹsins og Syrias og Remạljas sønns+ brennende vrede, 5 fordi Syria sammen med Ẹfraim og Remạljas sønn har lagt opp råd om det som er ondt, mot deg og sagt: 6 «La oss gå opp mot Juda og rive det i stykker og bemektige oss det ved å bryte bresjer; og la oss sette en annen konge til å regjere i dets midte, Tạbe’els sønn.»+
7 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Det skal ikke stå fast, og det skal ikke skje.+ 8 For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Rẹsin; og innen bare sekstifem år skal Ẹfraim bli knust, så det ikke mer er et folk.+ 9 Og Ẹfraims hode er Samạria,+ og Samạrias hode er Remạljas sønn.+ Hvis dere ikke har tro, da kommer dere ikke til å bestå lenge.»’»+
10 Og Jehova talte så videre til Ạkas og sa: 11 «Be om at du må få et tegn fra Jehova din Gud;+ gjør det så dypt som Sjẹol* eller gjør det så høyt som de øvre regioner.» 12 Men Ạkas sa: «Jeg kommer ikke til å be om noe, og jeg kommer ikke til å sette Jehova på prøve.»
13 Og han sa så: «Jeg ber dere, hør, Davids hus. Er det en så liten ting for dere å trette ut mennesker at dere også skulle trette ut min Gud?+ 14 Derfor skal Jehova* selv gi dere et tegn: Se, den unge piken*+ skal i sannhet bli gravid,+ og hun føder en sønn,+ og hun skal med sikkerhet gi ham navnet Immạnuel.* 15 Smør og honning skal han spise ved den tiden da han vet å forkaste det onde og velge det gode.+ 16 For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode,+ skal landet til de to kongene som du føler en knugende redsel for, være fullstendig forlatt.+ 17 Over deg+ og over ditt folk og over din fars hus skal Jehova la det komme slike dager som ikke har kommet siden den dagen da Ẹfraim vendte seg bort fra Judas side+ — nemlig Assyrias* konge.+
18 Og det skal skje på den dagen at Jehova skal plystre på fluene* som er ved den ytterste enden av Egypts Nil-kanaler, og på biene*+ som er i Assyrias land,+ 19 og de skal visselig komme og slå seg ned, alle sammen, i de bratte elvedalene og i de steile klippenes kløfter og i alle tornekrattene og på alle vanningsplassene.*+
20 På den dagen skal Jehova,* ved hjelp av en leid rakekniv i området ved Elven,+ ja ved hjelp av Assyrias konge,+ rake hodet, og håret på føttene;* også skjegget skal den* rive bort.+
21 Og det skal skje på den dagen at en mann* skal holde en ung ku av storfeet og to sauer i live.+ 22 Og det skal skje, på grunn av den overflod av melk som produseres, at han skal spise smør; for smør og honning+ kommer enhver som er blitt igjen i landets* midte, til å spise.
23 Og det skal skje på den dagen at hvert sted hvor det pleide å være tusen vinranker til en verdi av tusen sølvstykker,+ skal bli — et sted for tornebusker og for ugress skal det bli.+ 24 Med piler og med bue skal han* komme dit,+ for hele landet skal bli bare tornebusker og ugress. 25 Og alle fjellene som pleide å være rensket for plagsomme planter med hakke — du kommer ikke til å gå dit, av frykt for tornebusker og ugress; og det skal sannelig bli et sted hvor okser slippes løs, og en mark som tråkkes ned av sauer.»+