Job
4 Kan det komme en ren av en uren?+
Nei, ikke en eneste!
5 Hvis menneskets dager er fastsatt,
er tallet på hans måneder i din hånd.
Du har satt en grense som han ikke kan overskride.+
7 Selv for et tre finnes det håp.
Hvis det blir felt, vokser det opp igjen,
og det vil stadig få nye grener.
8 Selv om røttene i jorden blir gamle
og stubben dør på marken,
9 vil det spire igjen ved lukten av vann
og sende ut grener som en ny plante.
10 Men når en mann dør, er hans kraft borte.
Når et menneske utånder, hvor er han da?+
11 Vann forsvinner fra en sjø,
en elv minker og tørker ut.
12 Og menneskene legger seg ned og står ikke opp igjen.+
Så lenge himmelen består, våkner de ikke,
og de blir heller ikke vekket opp av søvnen.+
13 Om du bare ville gjemme meg i graven,*+
om du ville holde meg skjult til din vrede er over,
om du ville sette en tidsfrist for meg og huske meg!+
14 Hvis et menneske dør, kan han da få liv igjen?+
Jeg skal vente så lenge mitt tvangsarbeid varer,
helt til min befrielse kommer.+
15 Du skal rope, og jeg skal svare deg.+
Du vil lengte etter den du har skapt.*
16 Men nå teller du hvert skritt jeg tar,
du er bare på utkikk etter mine synder.
17 Mine overtredelser er forseglet i en pose,
og du forsegler mine feil med lim.
18 Slik et fjell faller og forvitrer,
slik en klippe rives løs fra sitt sted,
19 slik vann sliter bort steiner
og regnskurer skyller bort jord,
slik har du ødelagt det dødelige menneskes håp.
21 Sønnene hans blir æret, men han vet det ikke.
Det går nedover med dem, men han aner det ikke.+
22 Han føler smerte bare så lenge han lever.
Han sørger bare så lenge han er i live.»