Ordspråkene
17 Bedre er et tørt stykke brød med ro+ enn et hus fullt av slaktofre med trette.+
2 En tjener som viser innsikt, kommer til å herske over den sønn som handler skammelig,+ og midt iblant brødrene vil han få del i arven.+
3 Rensedigelen* er for sølv og smelteovnen for gull,+ men Jehova er den som gransker hjerter.+
4 Den som gjør ondt, gir akt på den leppe som fremmer det som er skadelig.+ En løgner* lytter til den tunge som er årsak til ulykker.+
5 Den som spotter småkårsmannen, håner Ham som har dannet ham.+ Den som gleder seg over en annens ulykke, skal ikke slippe straff.+
6 Gamle menns krone er deres sønnesønner,+ og sønners pryd er deres fedre.+
7 Rettskaffenhets leppe passer seg ikke for den uforstandige.+ Hvor mye mindre da falskhets leppe for den edle!+
8 Gaven er en stein som vinner velvilje for dens store eiers* øyne.+ Hvor han enn vender seg, har han framgang.+
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet,+ men den som fortsetter å snakke om en sak, skiller nære venner.+
10 En refselse gjør et dypere inntrykk på den som har forstand,+ enn hundre slag på tåpen.+
11 Den onde søker bare opprør,+ og grusomt er det sendebud som sendes mot ham.+
12 La en mann heller møte en bjørn som er frarøvet sine unger,+ enn en tåpe i hans dårskap.+
13 Den som gjengjelder godt med ondt,+ fra hans hus skal det onde ikke vike.+
14 Begynnelsen på en strid er som når en slipper løs vannmasser;+ trekk deg derfor tilbake før tretten bryter ut.+
15 Den som erklærer den onde rettferdig,+ og den som erklærer den rettferdige ond+ — ja, de er begge en vederstyggelighet for Jehova.+
16 Hva kommer det av at en tåpe har betaling i hånden til å skaffe seg visdom med,+ når han ikke har noe hjerte?*+
17 En sann venn viser alltid kjærlighet+ og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.*+
18 En mann som mangler hjerte,* gir håndslag,*+ idet han stiller full sikkerhet framfor sin neste.+
19 Den som elsker overtredelse, elsker strid.+ Den som gjør sin inngang høy, søker fall.+
20 Den som har et uredelig hjerte, kommer ikke til å finne det gode,+ og den som taler fordreid med sin tunge, vil falle i ulykke.+
21 Den som blir far til en tåpe — for ham er det en sorg;+ og et uforstandig barns far fryder seg ikke.+
22 Et hjerte som gleder seg, er god medisin,*+ men en nedslått ånd uttørker benene.+
23 Den onde tar* bestikkelse fra barmen+ for å bøye rettens stier.+
24 Visdommen er framfor den forstandiges ansikt,+ men tåpens øyne er ved jordens ytterste ende.+
25 En uforstandig sønn er til gremmelse for sin far+ og til bitterhet for henne som fødte ham.+
26 Videre — å ilegge den rettferdige en bot er ikke godt.+ Å slå edle folk er imot det som er rettskaffent.+
27 Den som holder sine ord tilbake, er i besittelse av kunnskap,+ og en mann med skjelneevne er kald i sin ånd.+
28 Selv dåren regnes for vis når han tier;+ den som lukker sine lepper, regnes for forstandig.