Jesaja
13 Det utsagn mot Babylon*+ som Jesaja,* sønn av Ạmoz,+ så i et syn: 2 «REIS et signal*+ på et fjell med nakne klipper.* Løft røsten og rop til dem, sving med hånden,+ så de kan komme inn i de fornemmes innganger.+ 3 Jeg selv har gitt befalingen til mine helligede.*+ Jeg har også kalt mine veldige menn til å gi uttrykk for min vrede,+ mine storlig jublende. 4 Hør!* En folkemengde på fjellene, noe likt et tallrikt folk!+ Hør!* Larmen av riker, av nasjoner som har samlet seg!+ Hærstyrkenes Jehova mønstrer krigshæren.+ 5 De kommer fra landet langt borte,+ fra himlenes ytterste ende, Jehova og hans fordømmelses våpen, for å ødelegge hele jorden.+
6 HYL,+ for Jehovas dag er nær!+ Som herjing fra Den Allmektige* skal den komme.+ 7 Derfor skal alle hender synke, og hele hjertet til det dødelige menneske skal smelte.+ 8 Og folk er blitt forferdet.+ Ja, krampetrekninger og fødselsveer griper dem; som en fødende kvinne har de veer.+ De ser forbløffet på hverandre. Deres ansikter er blussende ansikter.+
9 Se, Jehovas dag kommer, grusom, med både heftig vrede og brennende vrede, for å gjøre landet til noe en forferdes over,+ og for å utslette landets* syndere derfra.+ 10 For himlenes stjerner og deres Kẹsil-stjernebilder*+ skal ikke la sitt lys stråle ut; solen skal i sannhet formørkes når den står opp, og månen skal ikke la sitt lys skinne. 11 Og jeg skal sannelig hjemsøke det fruktbare land* for dets ondskap+ og de ugudelige for deres misgjerning. Og jeg skal visselig få de formasteliges stolthet til å opphøre, og tyrannenes* hovmod skal jeg fornedre.+ 12 Jeg skal gjøre det dødelige menneske sjeldnere enn lutret gull,*+ og mennesket av jord sjeldnere enn gullet* fra Ọfir.+ 13 Derfor skal jeg få selve himmelen til å skjelve,+ og jorden skal riste og vike fra sitt sted ved hærstyrkenes Jehovas heftige vrede+ og på hans brennende vredes dag.+ 14 Og det skal skje: Som en gasell som blir jaget bort, og som en hjord uten noen til å samle den,+ slik skal de vende seg, hver til sitt eget folk; og de skal flykte, hver til sitt eget land.+ 15 Enhver som blir funnet, vil bli gjennomboret, og enhver som blir grepet, vil falle for sverdet;+ 16 og deres barn vil bli knust for øynene på dem.+ Husene deres vil bli plyndret, og deres hustruer vil bli voldtatt.+
17 Se, jeg egger mederne mot dem,+ de som regner sølv for intet, og som ikke finner behag i gull. 18 Og deres buer vil knuse unge menn.+ Og livsfrukt kommer de ikke til å ha medlidenhet med;+ sønner vil deres øye ikke synes synd på. 19 Og Babylon, rikenes pryd,+ kaldeernes stolthets skjønnhet,+ skal bli som da Gud* omstyrtet Sodọma og Gomọrra.+ 20 Hun skal aldri bli bebodd,+ og hun skal aldri ha sin bolig der, fra generasjon til generasjon.+ Og der skal araberen ikke slå opp sitt telt, og ingen hyrder skal la sine hjorder legge seg ned der. 21 Og der skal de som holder til i vannløse områder,* visselig legge seg ned, og deres hus skal være fulle av hubroer.*+ Og der skal strutsene* ha sin bolig, og geitlignende demoner* kommer til å springe omkring der.+ 22 Og sjakaler skal hyle i hennes boligtårn,+ og den store slangen vil være i den utsøkte gledes palasser. Og hennes tid er nær, i ferd med å komme, og hennes dager skal ikke bli utsatt.»*+