Markus

7 Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg rundt ham.+ 2 Og de så at noen av disiplene hans spiste med urene hender, det vil si uten å ha vasket dem. 3 (Fariseerne, ja alle jødene, holder nemlig fast ved tradisjonen fra tidligere tider. De spiser ikke uten å ha vasket hendene opp til albuen, 4 og når de kommer fra torget, spiser de ikke uten at de har vasket seg. Det er mange andre tradisjoner som de har fått og holder fast ved, for eksempel det at de dypper begre, kanner og kobberkar i vann.)+ 5 Disse fariseerne og skriftlærde spurte ham derfor: «Hvorfor følger ikke disiplene dine tradisjonen fra tidligere tider, men spiser med urene hender?»+ 6 Han sa til dem: «Jesaja profeterte treffende om dere hyklere, slik det står skrevet: ‘Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.+ 7 De tilber meg forgjeves, for de læresetningene de holder fram, er menneskebud.’+ 8 Dere ignorerer Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon.»+

9 Han sa videre til dem: «Dere er flinke til å sette Guds bud til side, så dere kan følge tradisjonen deres.+ 10 Moses sa for eksempel: ‘Du skal ære din far og din mor’,+ og: ‘Den som snakker hånlig om* sin far eller mor, skal dø.’+ 11 Men dere lærer at en mann kan si til sin far eller mor: ‘Det jeg eier som kunne vært brukt til å hjelpe deg, er en korban (det vil si noe man har lovt å gi til Gud).’ 12 Dermed lar dere ham ikke lenger gjøre noe som helst for sin far eller mor.+ 13 Slik setter dere Guds ord til side ved deres tradisjon, som dere har gitt videre til andre.+ Og dere gjør mye annet som ligner på dette.»+ 14 Så kalte han igjen folkemengden til seg og sa til dem: «Hør på meg alle sammen, og forstå det jeg sier.+ 15 Ikke noe som kommer inn i et menneske utenfra, kan gjøre det urent. Men det som går ut av et menneske, gjør det urent.»+ 16 ——

17 Jesus forlot folkemengden og gikk inn i et hus. Da begynte disiplene å spørre ham om illustrasjonen.+ 18 Han sa til dem: «Forstår dere ikke dette, dere heller? Vet dere ikke at ingenting som kommer inn i et menneske utenfra, kan gjøre det urent? 19 Slike ting kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og deretter ut i kloakken.»* Dermed slo han fast at all mat er ren. 20 Så sa han: «Det er det som går ut av et menneske, som gjør det urent.+ 21 For innenfra, fra menneskenes hjerte,+ kommer onde tanker: seksuell umoral, tyveri, mord, 22 utroskap, grådighet, onde gjerninger, svik, skamløs oppførsel, misunnelse, blasfemi, hovmod og ufornuftige handlinger. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør et menneske urent.»+

24 Han dro derfra og reiste til området ved Tyrus og Sidon.+ Der gikk han inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det, men han kunne ikke unngå oppmerksomhet. 25 En kvinne der hadde en liten datter som hadde en uren ånd i seg. Kvinnen fikk straks høre om ham og kom og kastet seg ned for føttene hans.+ 26 Hun var gresk, av syrisk-fønikisk nasjonalitet, og hun ba ham gang på gang om å drive ut demonen av datteren hennes. 27 Men han sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke riktig å ta brødet fra barna og kaste det til hundevalpene.»+ 28 Hun svarte: «Det er sant, herre, men hundevalpene under bordet spiser jo av smulene fra barnas brød.» 29 Da sa han til henne: «Fordi du sa dette, så gå hjem – demonen har fart ut av datteren din.»+ 30 Hun gikk da hjem. Der lå barnet på sengen, og demonen var borte.+

31 Da Jesus dro fra Tyrus-området, gikk han gjennom Sidon og Dekạpolis-området og kom til Galilẹa-sjøen.+ 32 Her kom de til ham med en mann som var døv og hadde talevansker,+ og de bønnfalt ham om å legge hånden på ham. 33 Han førte ham da bort fra folkemengden, slik at de var for seg selv. Så stakk han fingrene i mannens ører, spyttet og rørte ved tungen hans.+ 34 Deretter så han opp mot himmelen, sukket dypt og sa til ham: «Effatạ», som betyr: «Bli åpnet.» 35 Da ble ørene hans åpnet,+ og talevanskene forsvant, og han begynte å snakke normalt. 36 Jesus forbød dem å fortelle det til noen,+ men jo mer han forbød det, desto mer gjorde de det kjent.+ 37 Ja, de ble overveldet av forundring+ og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får til og med døve til å høre og stumme til å snakke.»+