Forkynneren
12 Tenk på din Store Skaper mens du er ung,+ før de vanskelige* dagene kommer,+ de årene da du vil si: «Jeg har ingen glede av dem», 2 før solen og lyset og månen og stjernene formørkes,+ og før skyene kommer tilbake etter* styrtregnet. 3 På den dagen skjelver de som vokter huset, og de sterke mennene blir krokete. Jentene slutter å male på kvernen fordi de er blitt få, og kvinnene som ser ut gjennom vinduene, synes det er mørkt.+ 4 Dørene mot gaten er blitt lukket, og lyden fra kvernen blir svak. Man står opp når en fugl kvitrer, og stemmene til alle sangens døtre stilner.+ 5 Da er man redd for høyder, og det er skremmende ting på gaten. Mandeltreet blomstrer,+ gresshoppen sleper seg fram, og kapersbæret mister sin virkning.* For mennesket er på vei til sitt varige hus,+ og de sørgende går omkring på gaten.+ 6 Ja, tenk på din Skaper før sølvsnoren tas bort og gullskålen slås i stykker, før krukken ved kilden knuses og brønnhjulet blir ødelagt. 7 Da vender støvet tilbake til jorden,+ der det var før, og livskraften* vender tilbake til den sanne Gud, som ga den.+
8 «Fullstendig meningsløst!»* sier forsamleren.+ «Alt er tomt og meningsløst.»+
9 Forsamleren var ikke bare selv blitt vis, men han delte også hele tiden sin kunnskap med folket.+ Han tenkte dypt og gjorde grundige undersøkelser for å samle* mange ordspråk.+ 10 Forsamleren gikk inn for å uttrykke seg på en tiltalende måte+ og å skrive ned det som er nøyaktig og sant.
11 De vises ord er som oksedriveres piggstaver,+ og deres samlede ordspråk er som spikre som er slått godt inn. De kommer fra en og samme hyrde. 12 Men ellers, min sønn, vil jeg advare deg: Det er ingen ende på hvor mange bøker som skrives, og det er anstrengende for kroppen å bruke mye tid på å granske dem.+
13 Dette er konklusjonen, etter at alt er blitt hørt: Ha dyp respekt for* den sanne Gud+ og hold hans bud,+ for dette er alt menneskene er forpliktet til å gjøre.+ 14 For den sanne Gud skal kreve menneskene til regnskap for alle deres gjerninger, også de som er gjort i det skjulte, og avgjøre om de er gode eller onde.+