Jeremia
1 Dette er ordene av Jeremia,* sønn av Hilkịa, en av prestene i Ạnatot+ i Benjamin-landet. 2 Jehovas ord kom til ham på den tiden da Josjịa,+ Amons sønn,+ var konge i Juda, i hans 13. regjeringsår. 3 Det kom også på den tiden da Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, og helt til slutten av det ellevte året Sidkịa,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, da Jerusalem ble ført i eksil i den femte måneden.+
4 Jehovas ord kom til meg:
Jeg gjorde deg til profet for nasjonene.»
6 Men jeg sa: «Å, Suverene Herre Jehova!
Jeg vet ikke hvordan jeg skal tale,+ for jeg er bare en gutt.»*+
7 Jehova sa da til meg:
«Si ikke: ‘Jeg er bare en gutt.’
For du skal gå til alle jeg sender deg til,
og du skal si alt jeg befaler deg.+
9 Så rakte Jehova ut hånden og rørte ved munnen min.+ Jehova sa til meg: «Jeg har lagt mine ord i din munn.+ 10 Jeg har i dag satt deg over nasjonene og over rikene, til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og plante.»+
11 Jehovas ord kom til meg igjen: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en gren av et mandeltre.»*
12 Jehova sa til meg: «Du har sett riktig, for jeg er lys våken når det gjelder å gjennomføre mitt ord.»
13 Jehovas ord kom til meg for andre gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte,* og åpningen vender bort fra nord.» 14 Da sa Jehova til meg:
«Fra nord skal ulykken bryte løs
mot alle som bor i landet.+
15 For ‘jeg kaller på alle slektene i rikene i nord’, sier Jehova.+
‘De skal komme og sette opp hver sin trone
ved inngangen til Jerusalems porter,+
mot alle murene rundt byen
og mot alle byene i Juda.+
16 Og jeg vil avsi mine dommer over mitt folk for all deres ondskap,
for de har forlatt meg,+
og de frambringer offerrøyk for andre guder+
og bøyer seg for det de har laget med sine egne hender.’+
17 Men du skal gjøre deg klar til handling,*
og du skal stille deg opp og si til dem alt det jeg befaler deg.
Vær ikke redd for dem,+
ellers vil jeg gjøre deg redd framfor dem.