Åpenbaringen
1 En åpenbaring* ved Jesus Kristus, som Gud ga ham+ for å vise sine slaver+ det som snart skal skje. Og han sendte sin engel og gjorde det kjent ved hjelp av tegn* gjennom ham for sin* slave Johannes,+ 2 som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitneutsagn, ja om alt det han har sett. 3 Lykkelig er den som leser opp denne profetien, og lykkelige er de som hører ordene og retter seg etter det som står skrevet i den,+ for den fastsatte tiden er nær.
4 Fra Johannes til de sju menighetene+ i provinsen Asia:
Måtte dere få ufortjent godhet og fred fra «Den som er og som var og som kommer»,+ fra de sju åndene+ som er foran hans trone, 5 og fra Jesus Kristus, «det trofaste vitne»,+ «den førstefødte av de døde»+ og «herskeren over jordens konger».+
Han elsker oss+ og har fridd oss fra våre synder ved sitt eget blod,+ 6 og han har gjort oss til et kongerike,+ til prester+ for sin Gud og Far, og herligheten og makten tilhører ham for evig. Amen.
7 Han kommer med skyene,+ og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret* ham. Og alle stammene på jorden skal slå seg selv av sorg på grunn av ham.+ Ja, amen.
8 «Jeg er Alfa og Omega»,*+ sier Jehova* Gud, «Den som er og som var og som kommer, Den Allmektige.»+
9 Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i prøvelsene+ og riket+ og utholdenheten+ i forbindelse med Jesus,+ var på øya Patmos fordi jeg hadde forkynt om Gud og vitnet om Jesus. 10 Ved inspirasjon* kom jeg til å være på Herrens dag, og bak meg hørte jeg en kraftig røst, lik lyden av en trompet, 11 som sa: «Det du ser, skal du skrive i en bokrull, og du skal sende den til de sju menighetene: i Ẹfesos,+ Smyrna,+ Pẹrgamon,+ Tyatịra,+ Sardes,+ Filadẹlfia+ og Laodikẹa.»+
12 Jeg snudde meg for å se hvem som snakket til meg. Da så jeg sju lampestaker av gull,+ 13 og midt blant lampestakene så jeg en som lignet en menneskesønn.+ Han var kledd i en kjortel som nådde ned til føttene, og hadde et gullbelte rundt brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.+ 15 Føttene lignet fint kobber+ som gløder i en ovn, og røsten var som lyden av brusende vannmasser. 16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner,+ og fra munnen hans gikk det ut et skarpt, langt tveegget sverd.+ Og ansiktet hans var som solen når den skinner på det sterkeste.+ 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans.
Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Ikke vær redd. Jeg er Den Første+ og Den Siste+ 18 og den levende.+ Jeg var død,+ men se, jeg lever for evig og alltid,+ og jeg har nøklene til døden og til graven.*+ 19 Skriv derfor ned det du har sett, og det som skjer nå, og det som skal skje senere. 20 Dette er den hellige hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og med de sju lampestakene av gull: De sju stjernene står for de sju menighetenes engler,* og de sju lampestakene står for de sju menighetene.+