Lukas

1 Mange har forsøkt å utarbeide en beretning om de kjensgjerningene vi tror fullt og fast på,+ 2 slik disse er blitt gjengitt for oss av dem som fra starten av var øyenvitner+ og forkynnere av budskapet.*+ 3 Etter at jeg nøye har gått igjennom alt fra begynnelsen av, har også jeg bestemt meg for å skrive det ned i logisk rekkefølge for deg, høyt ærede Teọfilus.+ 4 Det har jeg gjort for at du kan bli overbevist om at det du er blitt muntlig undervist i, er pålitelig.+

5 På den tiden da Herodes*+ var konge i Judẹa, var det en prest som het Sakạrja, i Ạbijas avdeling.+ Hans kone tilhørte Arons slekt og het Elisabet. 6 De var begge rettferdige i Guds øyne, for de levde helt og fullt* i samsvar med alle Jehovas* bud og lover. 7 Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og de var begge langt oppe i årene.

8 En gang Sakạrja utførte prestetjeneste for Gud sammen med sin avdeling,+ 9 ble det, i samsvar med prestenes tradisjon, hans tur til å gå inn i Jehovas* tempel* for å ofre røkelse.+ 10 Og hele folkemengden sto utenfor og ba mens* det ble ofret røkelse. 11 Da viste Jehovas* engel seg for ham – engelen sto på høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakạrja ble urolig på grunn av det han så, og han ble grepet av frykt. 13 Men engelen sa til ham: «Ikke vær redd, Sakạrja, for din inderlige bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.+ 14 Du kommer til å bli glad, ja jublende glad, og mange skal glede seg over at han er født,+ 15 for han skal være stor i Jehovas* øyne.+ Men han må ikke drikke vin eller noe annet som inneholder alkohol,+ og han skal bli fylt med hellig ånd fra før han er født.*+ 16 Han skal få mange israelitter til å vende tilbake til Jehova* deres Gud.+ 17 Og han skal gå foran Ham med Elịas ånd og kraft,+ for å få fedres hjerter til å bli som barns*+ og for å få de ulydige til å følge de rettferdiges praktiske visdom. Slik skal han gjøre et folk forberedt og klart for Jehova.»*+

18 Sakạrja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er langt oppe i årene.» 19 Engelen svarte: «Jeg er Gabriel,+ som står framfor Gud,+ og jeg er blitt sendt for å snakke med deg og forkynne dette gode budskapet for deg. 20 Nå skal du bli stum, og du vil ikke kunne snakke før den dagen dette skjer, siden du ikke trodde på det jeg sa. Men det vil bli oppfylt når tiden er inne.» 21 Imens fortsatte folket å vente på Sakạrja, og de var forundret over at han ble så lenge i templet. 22 Da han kom ut, kunne han ikke snakke, og de skjønte at han nettopp hadde hatt et syn i templet. Han kunne bare gjøre tegn til dem og forble stum. 23 Da dagene med hans hellige tjeneste* var over, dro han hjem.

24 Noen dager senere ble hans kone Elisabet gravid, og hun holdt seg for seg selv i fem måneder. Hun sa: 25 «Dette har Jehova* gjort for meg. Nå har han rettet sin oppmerksomhet mot meg for å ta bort min skam blant folk.»+

26 Da hun var i sjette måned, ble engelen Gabriel+ sendt fra Gud til en by i Galilẹa som heter Nạsaret, 27 til en jomfru+ som var forlovet med en mann som het Josef og var av Davids slekt. Jomfruen het Maria.+ 28 Da engelen kom inn til henne, sa han: «Vær hilset, du som er høyt verdsatt! Jehova* er med deg.» 29 Men hun ble svært urolig over det han sa, og prøvde å forstå hva denne hilsenen skulle bety. 30 Da sa engelen til henne: «Ikke vær redd, Maria, for Gud ser på deg med velvilje. 31 Du skal bli gravid* og føde en sønn,+ og du skal gi ham navnet Jesus.+ 32 Han skal være stor+ og kalles Den Høyestes Sønn,+ og Jehova* Gud skal gi ham hans far Davids trone.+ 33 Han skal herske som Konge over Jakobs slekt for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»+

34 Men Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke lever sammen med en mann?»*+ 35 Engelen svarte: «Hellig ånd skal komme over deg,+ og kraft fra Den Høyeste skal omgi* deg. Derfor skal den som blir født, kalles hellig,+ Guds Sønn.+ 36 Og hør: Din slektning Elisabet er også gravid. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men hun venter en sønn i sin alderdom og er nå i sjette måned. 37 For ikke noe som Gud sier, er umulig for ham.»*+ 38 Da sa Maria: «Jeg er Jehovas* slavekvinne! La det som du har sagt, skje med meg.» Så forlot engelen henne.

39 Kort tid senere dro Maria av sted og skyndte seg til fjellområdet, til en by i Juda. 40 Hun kom til Sakạrjas hus og gikk inn og hilste på Elisabet. 41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt med hellig ånd 42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er det barnet du venter! 43 Hvorfor har jeg fått dette privilegiet – at min Herres mor kommer til meg? 44 Da jeg hørte din hilsen, sparket barnet i meg av glede. 45 Og lykkelig er du som trodde, for alt det som Jehova* har sagt til deg, skal bli oppfylt.»

46 Og Maria sa: «Min sjel* opphøyer Jehova,*+ 47 og min ånd er jublende glad på grunn av Gud, min Frelser,+ 48 for han har lagt merke til sin slavekvinne i hennes ubetydelige stilling.+ Fra nå av vil alle generasjoner snakke om min lykke,+ 49 for Den Mektige har gjort store ting for meg, og hans navn er hellig.+ 50 Og i generasjon etter generasjon er han barmhjertig mot dem som har dyp respekt for* ham.+ 51 Han har gjort mektige gjerninger med sin arm, og han har spredt dem som har stolte tanker i hjertet.+ 52 Han har styrtet mektige menn fra troner+ og har opphøyd dem som står lavt i samfunnet.+ 53 Sultne har han mettet med gode ting,+ og rike har han sendt tomhendt bort. 54 Han har kommet sin tjener Israel til hjelp og husket sitt løfte om å være barmhjertig+ 55 mot Abraham og hans avkom* for evig, akkurat som han sa til våre forfedre.»+ 56 Maria ble hos henne i omkring tre måneder og dro så hjem igjen.

57 Nå kom tiden da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58 Naboene og slektningene hennes hørte at Jehova* hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg sammen med henne.+ 59 Da gutten skulle omskjæres på den åttende dagen,+ kom de dit, og de ville kalle ham Sakạrja etter faren. 60 Men moren sa: «Nei, han skal hete Johannes.» 61 Da sa de til henne: «Men det er ingen av slektningene dine som heter det.» 62 Så gjorde de tegn til faren for å få vite hva han ville at gutten skulle hete. 63 Han ba om en tavle og skrev: «Navnet hans er Johannes.»+ Da ble alle forundret. 64 I samme øyeblikk ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å snakke+ og å lovprise Gud. 65 Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og folk begynte å snakke om alt dette i hele Judẹas fjellområde. 66 Og alle som hørte om det, bevarte det i hjertet og sa: «Hva skal dette barnet bli?» For Jehovas* hånd var virkelig med ham.

67 Nå ble hans far Sakạrja fylt med hellig ånd, og han talte profetisk og sa: 68 «Lovpris Jehova,* Israels Gud,+ for han har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk og sørget for utfrielse.+ 69 Og han har gitt oss en mektig frelser*+ i sin tjener Davids slekt,*+ 70 slik han har lovt gjennom sine hellige profeter fra gammel tid.+ 71 Han har lovt å frelse oss fra våre fiender og fra alle som hater oss,+ 72 for å vise barmhjertighet i samsvar med det han sa til våre forfedre, og for å huske sin hellige pakt,+ 73 ja den ed som han sverget overfor Abraham, vår stamfar.+ 74 Etter at vi er blitt reddet fra våre fiender, vil han i samsvar med sin ed gi oss det privilegiet å utføre hellig tjeneste for ham uten frykt, 75 med lojalitet og rettferdighet framfor ham så lenge vi lever. 76 Men du, mitt lille barn, du skal bli kalt en profet for Den Høyeste. Du skal nemlig gå i forveien for Jehova* for å rydde hans veier+ 77 og fortelle hans folk at han vil frelse dem ved å tilgi deres synder.+ 78 Dette skal skje fordi vår Gud viser inderlig medfølelse. På grunn av denne medfølelsen vil vi få se en soloppgang fra det høye 79 som vil gi lys til dem som sitter i mørke og i dødens skygge,+ og som vil lede våre føtter på fredens vei.»

80 Gutten vokste opp og ble en moden og prinsippfast mann,* og han holdt seg i ørkenen til den dagen da han sto fram for Israel.