Johannes

12 Seks dager før påsken kom Jesus til Betạnia, der Lạsarus+ bodde, han som Jesus hadde oppreist fra døden. 2 De laget i stand et kveldsmåltid for ham. Marta serverte,+ mens Lạsarus var en av dem som spiste* sammen med ham. 3 Da tok Maria et pund* svært kostbar velluktende olje, ekte nardus, og hun helte den over føttene til Jesus og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av duften av den velluktende oljen.+ 4 Men Judas Iskạriot,+ en av disiplene hans, som snart skulle forråde ham, sa: 5 «Hvorfor ble ikke denne velluktende oljen solgt for 300 denạrer* og pengene gitt til de fattige?» 6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og pleide å stjele penger fra den. 7 Da sa Jesus: «La henne være, så hun kan følge denne skikken som en forberedelse til den dagen jeg skal begraves.+ 8 De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.»+

9 Mange jøder fikk nå vite at han var i Betạnia. Og de kom dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lạsarus, som han hadde oppreist fra døden.+ 10 Overprestene la nå planer om å drepe Lạsarus også, 11 siden det var på grunn av ham mange av jødene gikk dit og begynte å tro på Jesus.+

12 Neste dag fikk den store folkemengden som hadde kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. 13 Da tok de grener av palmetrær og gikk ut for å møte ham, og de begynte å rope: «Frels* ham! Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn,+ Israels Konge!»+ 14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det,+ i samsvar med det som står skrevet: 15 «Ikke vær redd, Sions datter. Se! Din konge kommer, sittende på en eselfole.»+ 16 Disiplene hans forsto ikke dette med en gang. Men da Jesus ble herliggjort,+ husket de at dette sto skrevet om ham, og at dette var blitt gjort for ham.+

17 Alle som hadde vært sammen med ham da han kalte Lạsarus ut av graven*+ og oppreiste ham fra døden, fortsatte å vitne om dette.+ 18 Det var derfor folk gikk for å møte ham, for de hadde hørt at han hadde gjort dette miraklet.* 19 Fariseerne sa da til hverandre: «Dere ser at dere ikke kommer noen vei. Se, hele verden har fulgt etter ham.»+

20 Blant dem som hadde kommet for å tilbe på høytiden, var det noen grekere. 21 De gikk bort til Filip,+ som var fra Betsaida i Galilẹa, og sa til ham: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip kom og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.

23 Men Jesus svarte dem: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.+ 24 Jeg sier dere i sannhet: Hvis et hvetekorn ikke faller i jorden og dør, fortsetter det å være bare ett korn. Men hvis det dør,+ bærer det mye frukt. 25 Den som elsker sitt liv,* skal miste* det, men den som hater sitt liv*+ i denne verden, skal bevare det og få evig liv.+ 26 Hvis noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være.+ Hvis noen vil tjene meg, vil min Far* vise ham ære. 27 Nå er jeg urolig.+ Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen.+ Men det er derfor jeg er kommet – for å utholde denne timen.* 28 Far, herliggjør ditt navn.» Da kom det en røst+ fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.»+

29 Folkemengden som sto der, hørte det og sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Jesus svarte: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres skyld. 31 Nå blir denne verden dømt. Nå skal denne verdens hersker+ kastes ut.+ 32 Men når jeg blir løftet opp fra jorden,+ skal jeg dra alle slags mennesker til meg.» 33 Dette sa han i virkeligheten for å gjøre kjent hvordan han skulle dø.+ 34 Da svarte folkemengden ham: «Vi har hørt ut fra Loven at Kristus blir for evig.+ Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp?+ Hvem er denne Menneskesønnen?» 35 Jesus svarte: «Lyset skal være blant dere en liten stund til. Dere må vandre mens dere fortsatt har lyset, så mørket ikke får makt over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han er på vei.+ 36 Vis tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets sønner.»+

Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg for dem. 37 Selv om han hadde gjort så mange mirakler* for øynene på dem, trodde de ikke på ham. 38 Dermed kunne det som ble sagt av profeten Jesaja, bli oppfylt: «Jehova,* hvem har trodd på det de har hørt av oss?*+ Og hvem er Jehovas* kraft* blitt åpenbart for?»+ 39 Grunnen til at de ikke kunne tro, er dette, som Jesaja også har sagt: 40 «Han har blindet øynene deres og gjort hjertet deres hardt, så de ikke skulle se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.»+ 41 Jesaja sa dette fordi han så hans herlighet, og han talte om ham.+ 42 Likevel var det mange, også av folkets ledere, som faktisk trodde på ham.+ Men på grunn av fariseerne ville de ikke anerkjenne ham, for at de ikke skulle bli utelukket fra synagogen.+ 43 For de elsket æren fra mennesker mer enn æren fra Gud.+

44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men også på ham som har sendt meg.+ 45 Og den som ser meg, ser også ham som har sendt meg.+ 46 Jeg har kommet som et lys til verden,+ for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.+ 47 Men hvis noen hører mine ord og ikke holder dem, dømmer jeg ham ikke. For jeg har ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.+ 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. 49 For jeg har ikke talt på eget initiativ, men min Far, som har sendt meg, har selv gitt meg påbud om hva jeg skal si, og hva jeg skal lære andre.+ 50 Og jeg vet at hans påbud betyr evig liv.+ Uansett hva jeg sier, så sier jeg det som min Far har sagt til meg.»+