Markus

11 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge og Betạnia+ ved Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted+ 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Med en gang dere kommer inn i den, vil dere finne en eselfole som står bundet, og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit. 3 Og hvis noen spør: ‘Hvorfor gjør dere dette?’, skal dere svare: ‘Herren har bruk for den og vil snart sende den tilbake igjen.’» 4 Så gikk de av sted og fant folen bundet ved en dør som vendte ut mot en sidegate, og de løste den.+ 5 Men noen av dem som sto der, sa til dem: «Hva er det dere gjør – løser dere folen?» 6 De svarte akkurat det Jesus hadde sagt, og da fikk de gå.

7 Så førte de folen+ til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg på den.+ 8 Mange bredte ut kappene sine på veien,+ og andre skar grønne grener av trærne i området.+ 9 Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Frels ham!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas navn!+ 10 Velsignet er vår far Davids rike som kommer!+ Frels ham, du som er i det høye!»* 11 Han dro inn i Jerusalem og gikk inn i templet og så på alt som var der. Men siden det allerede var sent, gikk han ut til Betạnia sammen med de tolv.+

12 Neste dag, da de gikk fra Betạnia, ble han sulten.+ 13 På avstand fikk han øye på et fikentre som hadde blader, og han gikk for å se om han kunne finne noe frukt på det. Men da han kom bort til treet, fant han bare blader, for det var ikke sesong for fikener. 14 Da sa han til det: «Aldri mer skal noen spise frukt fra deg.»+ Og disiplene hørte det.

15 Så kom de til Jerusalem. Han gikk inn i templet og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte der, og han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+ 16 Og han lot ingen få bære noen gjenstander gjennom templet. 17 Han underviste folk og sa: «Står det ikke skrevet: ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle nasjonene’?+ Men dere har gjort det til en røverhule.»+ 18 Overprestene og de skriftlærde hørte om det, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få ham drept.+ De var nemlig redd ham, for undervisningen hans gjorde sterkt inntrykk på hele folkemengden.+

19 Da det ble sent på dagen, gikk de ut av byen. 20 Tidlig neste morgen kom de forbi fikentreet og så at det allerede hadde visnet fra røttene av.+ 21 Peter, som husket det Jesus hadde sagt, sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet.»+ 22 Jesus svarte dem: «Tro på Gud. 23 Jeg sier dere i sannhet: Hvis noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet’ og ikke tviler i hjertet, men tror at det han sier, skal skje, da skal det skje.+ 24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, så skal dere få det.+ 25 Og når dere står og ber, så tilgi det dere har imot andre, for at deres Far, som er i himmelen, også kan tilgi dere når dere gjør noe galt.»+ 26 ——

27 De kom inn i Jerusalem igjen. Mens han gikk rundt i templet, kom overprestene og de skriftlærde og de eldste 28 og sa til ham: «Hvilken myndighet har du til å gjøre dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»+ 29 Jesus svarte: «Jeg vil også stille dere et spørsmål. Svar meg på det, så skal jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. 30 Hvor kom Johannes’ myndighet til å døpe fra+ – fra himmelen eller fra mennesker?* Svar meg.»+ 31 Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham da?’ 32 Men tør vi å si: ‘Fra mennesker’?» De var redde for folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig hadde vært en profet.+ 33 De svarte derfor: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så vil heller ikke jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.»